Ingen viner ble servert blindt, bortsett fra nummer seks og sju, hvorav den siste var tatt med av Kristian og meg som "blinding". Korte notater:
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
VIN 1: Dönnhoff Riesling Trocken 2011
Lys grønngul i glasset. På duft tydelig mineralsk, noe fersk med gjæraktige undertoner, litt aprikos og hvite blomster. I munnen syrlig og friskt anslag med en litt "toasty" munnfølelse og smak. Også her mineralsk, men ganske lett. Litt halvkort avslutning med ganske markant syre. Enkel, men god, tørr standardriesling (80 poeng).
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
Også denne gulgrønn og lys på farge. Lukter ferskt med ganske lite duft til å begynne med. Åpner seg etterhvert og avslører litt "Hand & Nail-lotion" og pasjonsfrukt. Ganske søt i anslaget, men dette strammes raskt opp av en klar, men ganske "flat" syre. Virker litt "hul" i munnen. Noe aprikos og "drue" på finish. Totalinntrykket er en ganske lett og "rett-fram" vin. Også denne enkel og grei, men god (80 poeng).
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
En gammel traver i pol-hyllene, nå i ny årgang. Noe gulere på farge enn de foregående. På duft markant petroleum, tydelig søtlig, noe karri-lignende krydder og en "touch" av muscatel-drue. I munnen ganske flat, skriker etter mer oppfriskende syre. Noe vannaktig finish som ikke klarer å kvitte seg med det noe altoverskyggende søtpreget. En litt ufrisk utgave av denne vinen som definitivt mangler endel på konsentrasjon og tyngde. Blekner litt i selskap med de andre i denne runden (77 poeng).
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
På farge lys gyldengul og viskøs/tykk i glasset. På første sniff kommer en eiendommelig lukt av tang og sjøvann. Dette blåser imidlertid av og gir en søtere parfyme av petroleum og tørket ananas med en lett undertone av botrytis. Føles både lett og kompleks på duft samtidig. I munnen svært søt med tropisk frukt, brent sukker og med en litt "emmen" og nesten "lammende", sukret munnfølelse. Mangler litt syre i midtpartiet. Mot slutten sitrusskall og rosin, med en hale av vanilje. Likevel ikke den lengste ettersmaken på denne. En god auslese, spesielt med tanke på prisen, men føles desverre litt for "daff". Flytende dessert, men det holder med ett glass (82 poeng).
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
Gylden, oransje, tjukk og fet i glasset. "Lager ikke lyd når man snurrer", som noen sa. På duft tung botrytis med brentpreg. Undertoner av moden ost og kompottert tropisk frukt. Veldig tung og søt på lukt. I munnen smak av sånn som gammel jordkjeller lukter, deretter innkokte rosiner. Ganske brentpreg i midtpartiet. Lang ettersmak som fader rolig og fint ut. Totalinntrykket er likevel at vinen mangler kompleksitet - den føles liksom som en kompakt, søt knyttneve av én bestemt smaksprofil som angriper som en bølge av enorm sødme for så å skylle rolig ut i havet igjen... En god vin, men litt for enkel til å kunne forsvare prisen (267,- for 0,375 L). I'm 83 points on that!
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
"VIN" 6: Egge Gård Iseple 2011
Denne kom på bordet innpakket, altså blindt. Imidlertid avslørte fargen i glasset, lys cognac, at det neppe var snakk om en vanlig riesling her... På duft enormt kompakt og tung med pappkartong, modell-lim, tobakksblader, vannmaling og helt duggfrisk eplemost. I munnen et syrligsøtt anslag før en enorm syre tar fullstendig over - ja, nærmest eksploderer i munnen. På grensen til ubehagelig, nesten brennende munnfølelse! Deretter flott midtparti med kandiserte nedfallsepler og en lang, lang, lang finish med masse frisk eplesmak og denne eksplosive syren som virker å aldri gi seg helt.
Selv om dette strengt tatt er en sider og ikke en vin, passer den på en eller annen måte inn i selskapet. Får mange plusspoeng for "noe-helt-annet"-faktoren som er skyhøy. Og dessuten er jo dette kjempegodt, om enn med en i overkant aggressiv syrestruktur. Kan dette lagres til å bli noe mildere, tro? Uansett, en veldig interessant og lærerik opplevelse. Knalldyre greier (300,- for 0,375 L), men verdt å prøve (88 poeng)!
---
VIN 7: Markus Molitor Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese** 2010
For tiden norsk vinverdens mest opphypede og ettertraktede vin, kan det virke som. Denne er fra det andre partiet som kom til landet nå nylig, og det kan se ut som om også disse 1000 flaskene vil bli revet ut av hyllene på rekordtid. Jeg måtte jo selvfølgelig finne ut hvorfor...
I glasset er vinen lysere enn antatt for en auslese, men så er jo også denne bare på fosterstadiet ennå. Dette blir enda mer tydelig i glasset der vinen viser veldig lite på duft. Lukter friskt, men veldig ferskt. I munnen søt, utrolig frisk og fruktig, med en nesten FOX-aktig sitronsmak som dekker hele munnhulen. Veldig smal og stram smaksstrek. Ekstremt konsentrert med en fullstendig vanvittig syre som slår knockout på tunge og gane. Én slurk av denne og man får den samme følelsen som av å spise sure troll-drops eller 10 poser Sursild-godteri på én gang. Helt sykt! Lengde som varer og varer, men det er på dette tidspunktet i vinens liv den nesten skremmende aggressive syren som dominerer smaks- og munnfølelsesbildet fullstendig.
Altfor ungt! Dette må lagres minimum 10-15 år før man kan begynne å nærme seg monsteret. Men at man har noe bra i vente, tror jeg er hevet over all tvil.
DN gir denne vinen 96 poeng. Det er ikke helt utenkelig at denne kan bli en sånn vin, men det er når jeg har fått barnebarn og vel så dét. 89 poeng nå, tenker jeg vi sier, med mulighet for flere...
---
Konklusjonen etter denne smakingen må bli at rieslingviner fra Tyskland har en utrolig bra pris-kvalitet-ratio og ingen av vinene er direkte dårlige, selv om både spätlesen og den første auslesen skuffet litt for meg. Men alle vinene var jevnt over bra, og den største overraskelsen var is-sideren som helt klart var kveldens store opplevelse. Tusen takk til Eirik for bra opplegg - det blir nok ikke noe mindre rieslingdrikking på meg denne sommeren, i hvert fall...
