søndag 30. september 2012

Chenin Blanc i vinklubben

Det var tid for en gjennomgang av druen chenin blanc i vinklubben. Erlend K hadde disket opp med bra opplegg, pedagogisk gjennomgang og til dels meget bra viner. Ingen viner ble servert blindt. Serveringstemperatur 10+ grader og stigende utover kvelden. Korte notater:
VIN 1: Château de la Roulerie Chenin Sec 2007 (Anjou, Loire)
Blek gyldengul i glasset med lys kant. Åpner modent på duft med våt papp, sopp, bakt eple, tørt høy og noe overmoden banan langt bak. I munnen syrlig i anslaget, frukttoner av gult eple. Smalt midtparti og hint av grønne, umodne druer i finish som også er noe bitterpreget.

Totalinntrykket av denne er at den har litt tynn frukt og mangler noe i midtpartiet for å bli virkelig interessant. Den modne duften lover mer enn smaken. En OK vin, men burde ha vært drukket yngre enn dette (81 poeng).
---

VIN 2: Nicolas Joly Le Vieux Clos 2009 (Savennieres, Loire)
Også denne blek brungylden, faktisk enda litt mørkere i glasset enn forrige. På duft mye biodynamisk crazyness med saltvannsmudder, syrlig oksidasjonspreg, stjernefrukt (hint av spy), tunge og våte mineraler og noe gummi. Om duften er spess blir smaken et kapittel for seg! Åpner med et markert brent preg, etterfulgt av en spritzy cognac-aktig eplefølelse i munnen. Tenk sur eplemost blandet med daff Farris. Ikke langt fra sherry. Kompakt og "bastant" midtparti med bra finish som gir litt gin-aktig bitterhet med einebær og mer av dette udiskutable sherrypreget.

Spesiell stil, og vel kanskje ikke noe for dem som er redd for oksidativt preg. Interessant nok fordi den er så veldig annerledes, men det blir litt for mye sherry for min del til at dette egentlig er spesielt GODT. Aner ikke hva denne kunne passet til matmessig. Helt klart en vin for spesielt interesserte, selv om dette kanskje ikke var helt mine gate... (82 poeng).
---
VIN 3: Domaine Huet Clos du Bourg Sec 2011 (Vouvray, Loire)
Lysest i glasset til nå, selv om denne også har en klar sitrongul farge. På duft en helt annen friskhet: fersken, hvite blomster, ørlite honning og sitronskall. Kraftig mineralsk med en ubestemmelig "steinethet" som ligger som en madrass under frukten. I munnen litt sødme i anslaget, før syren strammer bra opp. Frisk, slank og lang. Meget veldefinert smak og frukt som er veldig fokusert. Bringer tankene over til riesling! Utrolig bra balanse i alt.

Ung, men veldig bra. Her er det mye som ligger latent, men den er fin å drikke også nå. Scorer høyt bare fordi den er så utrolig ren og veldefinert, og som jeg nevnte, velbalansert (87 poeng).
---
VIN 4: Pine Ridge Chenin Blanc/Viognier 2010 (Sacramento, California)
Veldig lys på farge, blek grønngul. På duft rabarbra, youghurtnøtter, nesle og gress. Veldig parfymert og nesten litt halv-vulgær. Tydelig amerikansk! På smak noe sødme i starten, men det fader fort ut i en ren, men kanskje litt uinteressant hvit frukt som fader fort ut. Ganske kort.

Ren og pen, men dette blir ganske uspennende for meg. Lover mye på duft, men føles som en ganske enkel hverdagsvin. Med tanke på prisen på amerikansk vin i Norge, er vel denne langt unna det man kan kalle et "godt" kjøp (74 poeng).
---
VIN 5: Lammershoek Lam White Chenin Blanc/Viognier 2011 (Swartland, Sør-Afrika)
Også denne lys sitrongul. På duft først tung penicilin! Veldig medisinal duft med undertoner av petroleum, løsemidler og litt cantaloupemelon. På smak veldig syrlig med uelegante toner av banan, gamle epler og alkohol. Bare 12,5%, men føles altfor hot og ubalansert. Syren føles klistret utenpå.

Ikke veldig godt, og en vin som er tydelig ute av balanse hva angår alkohol og syre. Styr unna (60 poeng).
---
VIN 6: Domaine Huet Le Haut-Lieu Demi-Sec 2007 (Vouvray, Loire)
Varm strågul i glasset. Tydelig våt ullgenser på duft med en utrolig frisk "approach". Undertoner av noe mineralsk og eplekjernehus. På smak sødmefullt anslag, men lekker syre tar over og balanserer det hele. Føles stor, konsentrert og med en nærmest bitter mineralitet. En fersk og veldig "ung" munnfølelse - som å bite i et perfekt modent, grønt eple. Meget lang finish med mer av disse eplesteinene, nesten med litt mandelpreg.

En fantastisk bra vin, rett og slett. Utrolig ren, frisk og fokusert. Denne kan nok ligge urovekkende lenge, men er nydelig å drikke nå. Friskheten er fantastisk lekker her. Kveldens soleklare vinner (91 poeng).
---

mandag 3. september 2012

GenFors - noen blinde

Generalforsamling i vinklubben. Det måtte naturligvis smakes litt både under og etter selve "møtet". (Ganske) korte notater:

VIN 1:
Blårød og ung på farge. Tett. På duft endel kirsebæraktig frukt, krydder, noe ubestemmelig "varmt" - kanskje litt varmt kjøtt? Med luft og tid litt toast og kaffe også. På smak også her krydret og litt varm, blå frukt. Faktisk ganske bløt munnfølelse, med grei lengde som domineres av markant syre. Totalinntrykket er "ungdommelighet", blå frukt og syre.
Jeg tok en råsjans og tippet barbera, noe som igjen viste seg å være helt riv ruskende galt...
Clos Floridene 2008, Graves, Bordeaux
Erlend #01 måtte jo selvfølgelig fleske til med en bordeaux, og skammen var et faktum.
En idag ganske stram, syrlig og utilgjengelig vin som jeg synes ga veldig lite av seg selv. Med tid kan dette sikkert bli noe bra, men la ligge! Drikk 2020 og utover (82+ poeng).
---
VIN 2:
Denne er mursteinsrød i glasset og klart lysere enn den forrige. Jeg aner en dreining mot nebbiolo- eller pinot-riket. Virker først veldig lukket på duft og gir svært lite annet enn noe treaktig og syrlig, rød frukt dynket i løsemidler. På smak skjønner jeg imidlertid at det må dreie seg om en nebbiolo-basert vin. Syrlig og tanninrik med en sandpapir 240-aktig munnfølelse. I midtpartiet tobakk, rips og mer av den til dels svært syrlige ripsfrukten. Tørkende finish med tørt treverk. 
Jeg var ganske nær, selv om jeg dristet meg til en barbaresco her...
Suoi Barolo 2006, Piemonte
En tøff og ganske utilnærmelig vin slik den fremsto denne kvelden. Kan sikkert bli bra med lagring, men de som ikke plages nevneverdig av tanniner og tørkende treverk i munnen kan sikkert ha glede av denne nå (til mat!). 84 poeng.
---
VIN 3: Mount Eden Vineyards Edna Valley Chardonnay 2009, Wolff Vineyard, San Luis Obispo
 
Siden jeg hadde med denne, ble den ikke smakt blindt. Lys gulgrønn, funklende klar i glasset. På duft først noe moden ost som raskt blåser vekk. Deretter kommer et markant, smøraktig fatpreg etterfulgt av undertoner av kalde småstein, gule epler, ørlite pasjonsfrukt, litt skogsopp og svake hint av akasieblomst og appelsinskall. Ganske ekspressiv på duft! I munnen fruktig anslag, med en fet og moden munnfølelse. Behersket fatpreg i munnen med tropisk tilsnitt som leder ut i en bittersyrlig og ganske lang finish.
Jeg har ikke smakt mye calichard, men dette er noe av det mer elegante jeg har vært borte i. De andre i smakepanelet mente den nærmet seg faretruende "vulgærgrensen", men jeg synes dette var bra. Bare prisen (285,-) stod ikke helt i stil med flaskens innhold. 83 poeng.
---
VIN 4:
Veldig tett og mørk i glasset, nesten lillablå. På duft markant julekrydder, plommer, rosiner og altoverskyggende søtpreg. Ikke fryktelig langt unna portvinsaktig. Etterhvert også en trio av "dufter" som av lakris, ketchup og bjørnebærsyltetøy. I munnen veldig fruktig anslag, med merkbar sødme og krydder. Noe fatpreg i midtpartiet, også noe lakris. Sitter veldig tett og "fyllende" i munnen. Virker svært konsentrert/ekstrahert. Lakrisaktig og tørkende finish som er ganske kort.
Her hadde jeg gitt opp å konsentrere meg om gjettinga, men var vel på Spania eller Portugal.
Niepoort Vertente 2009, Douro
Storebroren til norgesfavoritten Fabelaktig er en god, om enn kanskje litt for klubbete og ekstrahert vin. Trenger mat. Litt for sesongbetont - minner om jul. Drikk nå. 80 poeng.
---
VIN 5:
Halvlys, rødbrun mot rust i glasset. På duft støvete treverk som av gammel, solsvidd og støvete vinduskarm i naturtre. Deretter is-te, bestemorsparfyme og ubestemmelig krydderpreg. Lukter godt! I munnen søtt anslag med kandisert eple og andre, overmodne rødfrukter. Sursøt og lang, sitter i lenge som en røyk-/tåke-aktig munnfølelse. Bra greier!
Her var jeg helt blank og mente det var noe som minnet om både moden bordeaux og moden rioja, men uten blyanten fra bordeaux og uten eiken fra rioja. Det var:
Château Musar 2003
Endelig fikk jeg smake en flaske Musar som tiltalte meg, og denne satt som et skudd. Etter sigende er både 2004 og 2005 milevis unna denne i kvalitet, og meg bekjent så er vel også Musar offer for til dels ganske heftig flaskevariasjon. Ingenting i veien med denne i hvert fall! Flott nå, men lagrer sikkert bra minst 10 år til! 90 poeng.
---