Første vin ut var lys, blek rubinrød med ørlite lillastikk i glasset. På duft vannmaling, røde bær, noe kjøttkraft og et lite hint at kirsebærstein. I munnen et syrligsøtt anslag med litt dropsaktig frukt. Noe mager i midtpartiet med en litt vannaktig munnfølelse. Syrlig finish med et lite bitterstikk. Igjen noe vannmaling-preg på finish.
Her var det stor usikkerhet blant smakerne, og det var vel egentlig ganske åpent om hva dette kunne være. Jeg mente å kjenne tydelige pinot-markører og var derfor ganske kjapt i Burgund, varm årgang...
En blend av grenache og syrah fra South Australia. Jeg så ikke DEN komme...
En ganske spesiell vin, og kanskje litt mager for min gane. At grenache og syrah kan være så transparent og "lett" er nesten uvirkelig - og særlig fra Australia. Jeg likte denne minst av smakerne. 250,- for dette er bare tull. 75 poeng.
---
Neste vin ut hadde jeg med, derfor ingen gjetting fra meg:
70% barbera, 25% nebbiolo, 5% bonarda piemontese. I glasset rubin mot mørk mursteinsrød, oransje til lys kant. På duft relativt modent preg med anis, lakris, litt spearmint, gammel skute, konfekt-eske, kokesjokolade og mineralitet i form av knust stein og støvete jord. I munnen fremdeles ung med fruktig anslag, mørk sjokolade følger opp i midtpartiet. Bra syre og tanninstruktur i midtpartiet før finishen strammer opp totalinntrykket betraktelig med kirsebær, krydder og et lite hint av lær. "Mouthcoating" tanniner som gir meget godt grep. Saftig og friskt totalinntrykk.
De andre var på bordeaux-blend på denne. Jeg synes vinen er meget bra, dog ennå litt ung og passer nok bedre til mat enn ren "drikkevin". Kan med fordel lagres 3-6 år til og deretter drikkes over sikkert enda 10-12 år til. Et funn til prisen (217,-)! 90 poeng.
---
Neste ut var nesten svartrød og ugjennomtrengelig i glasset. På duft syntetisk godtepose, kaffe, bjørnebærsaft, blåbærkompott og litt alkoholdamp. I munnen markert søtt anslag, litt kornete munnfølelse med varm og "kokt" frukt. Brenner litt i midtpartiet før finishen avslører en høy alkoholprosent. "Drageånde" med alkodamp når man puster ut etter at slurken er svelget. Med temperatur begynner dette å svi alvorlig i munnen.
Jeg var først fast bestemt på at dette måtte være "nye verden", men falt til slutt ned på en råsjans på en moderne Chateauneuf du Pape fra en varm årgang...
Dette er vinen som får Ola Nordmann til å gå av skaftet når han virkelig skal slå på stortromma og kose seg. Jeg kan skjønne "appeal'en" med all den søte frukten, fylden og den runde og snille munnfølelsen, men alkoholen her blir i overkant tydelig. Føles litt som å drikke portvin som noen har blandet 96% oppi - med andre ord: alkoholen (16%) er IKKE godt integrert.
I vinmiljøene i Norge er gjerne Amarone-vinene betraktet som litt vulgære alko-bomber for "hvermannsen". Denne vinen gjorde desverre ikke ryktet til Amarone-vinene noe bedre for mitt vedkommende. For mye alkohol, for mye av alt, egentlig. Nei takk! 70 poeng.
---
Siste vin ut var mørk rubin mot blåsvart og klar. På duft ren frukt i retning bringebær og kjølig kirsebær, deretter kjøttkraft, noe metallisk og et syrlig, urteaktig stikk som av sterk sennep. I munnen meget ren kirsebærfrukt med ganske klar og ren syre før det hele stopper opp i midtpartiet med en uvanlig trå og stram munnfølelse. Tanninene er ikke direkte tørre, men munnfølelsen her blir helt uttørkende ut i finishen som nettopp av den grunnen føles ikke-eksisterende. Merkelig smakskurve på denne! Her gjettet jeg sangiovese-basert fra Toscana:
100% sangiovese. En direkte ubehagelig vin å drikke nå, og føler vel at denne er såpass endimensjonal og "lagd" i stilen at det er lite å hente på lagring. Dette er en meget stram stil du må like (les: "ikke-tuklet-med" naturvin-style med ståltank og øko/bio-shit). Jeg liker den ikke. 68 poeng.
---
