onsdag 22. mars 2017

En nord-Rhône fra kjelleren: Emmanuel Darnaud Crozes-Hermitage Les Trois Chênes 2010

En vin jeg har smakt flere ganger før, men har da tenkt at den var litt "uferdig". Derfor litt spennende å prøve en nå. Fra den bejublede 2010-årgangen. Pop'n'pour, rett på karaffel i ca 30 minutter.
Fremdeles dyp rubinrød farge, med bare hint av lysere farge i kanten. Mer åpen på duft enn tidligere, med moden bjørnebærfrukt, mørke blomster (tenk fioler), fersk lakris. Får etterhvert det karakteristiske pepperpreget, men først og fremst er dette en fruktdrevet vin. Mye moden og fin, fleskete frukt i anslaget, bra syre i midtpartiet, bra konsentrasjon, sitter ikke kjempelenge, men har en fin finish med mer av det peprede preget, blandet med bjørnebærfrukten. For meg er denne drikkeklar nå og smaker kjempebra! 89 entusiastiske poeng!
---

En liten Sør-Afrika-smaking


Til tross for laber aktivitet her inne - her kommer noen notater fra en smaking i vinklubben for litt siden. Tema var Sør-Afrika og i all hovedsak røde viner. Alle viner smakt blindt, uten at det egentlig var for noe annet enn å gjette drue. Raske notater:
VIN 1: Bellingham Bush Vine Pinotage 2014
Lillarød og tett i glasset. Lukter mye syntetisk kirsebærgodteri, asfalt, eik og kakao. Ganske maskulin på duft. I anslaget mye frukt, ganske voldsom, litt bitterhet også, syrlig midtparti, mellomlang ettersmak med preg av tranebær og litt "alko-hot". Ganske bra konsentrasjon.

Her tippet jeg pinotage og fikk rett. Ganske kul vin, men jeg likte nok denne bedre enn de andre smakerne. 85 poeng.
---
VIN 2: Mullineux Syrah 2013
Rubinrød med lys kant. Veldig vill på duft med rå potet, pepper, vilt, blod, også her noe cherry candy, hint av mint. I munnen veldig syrlig peppersmak og krekling, bitter og tynn i midtpartiet (noen vil kanskje si "elegant"), kort og mangler noe på finish. Litt vandig, snerper noe.

Jeg likte denne minst av hele flighten. Mulig stilen er for slank for meg, men jeg synes dette er en vin som prøver for hardt å være noe den ikke er - "fransk". 79 poeng.
---
VIN 3: Springfield Estate Cabernet Sauvignon 2009
Rubinrød og tett. Mørk, varm og syltet frukt på duft. Candy-aktig, ganske tydelig cabernet-markører mot solbær, noe grønt også, litt vegetal, jordlig, litt plommete. I munnen mye frukt, mørk, varm, tett, bra midtparti, bra syre, litt bitter i finish, men har godt bitt og rasper litt. Bra konsentrasjon på denne.

Flott cabernet, og de kan lage seriøse endrueviner på denne druen også her i Sør-Afrika. En favoritt for meg, men likevel ingen egentlig bordeaux-kopi. 88 poeng.
---
VIN 4: Eben Sadie Treinspoor Tinta Barocca 2014
Ikonvin fra Eben Sadie. Lillastikk på fargen, veldig dyp og mørk. På duft først masse pepper, hvit pepper, poteter også her, syrlig rød frukt og noe dyrete, mot pels. I munnen mer av pepperet, skogsbær, bra syre, veldig ren og fin i frukten, tight og tydelig ung, bra lengde, konsentrert og krydret. Sitter lenge.

Spennende vin, men den er litt for ung og kompakt til å drikke med særlig stor glede nå. Kan lagres 5-7 år til og vil sikkert bli bedre da. 86 poeng.
---
VIN 5: Eben Sadie Columella 2012
Flaggskipet til Sadie-familien. Også denne veldig mørk, mot blodrød farge. Oser av fat og brent treverk på duft, litt hagesenter-vibber mot dekkbark, enda mer av dette pepperet, noe sort lakris. I munnen syrligpreget frukt, overraskende lett, lys i frukten, ikke tydelig flesk i midtpartiet, grei lengde, men skjemmes av et litt ubehagelig chili-preg i finish. Ikke veldig behagelig å drikke, er den helt i balanse? 84 poeng.
---
VIN 6: Eben Sadie Palladius 2013
Bastardmiks av mye forskjellige hvite druer. Lys, blek gul i glasset. Mye pære, ull og mandarinskall på duft. I munnen veldig clean, en tanke sødme, bitre mandler, mangler noe syre og blir litt slapp og dvask i fisken. En ganske "stor" vin, men den mangler syre og blir derfor for slapp for meg. 82 poeng.
---