I vinklubben var det duket for smaking av viner fra New Zealand - mye på grunn av Polets slipp av viner fra nettopp dette landet. Smakingen ble delt i tre - først tre pinot'er, så tre syrah'er og til slutt to blinde. Korte notater:
FLIGHT 1: Pinot Noir
En vin som er veldig lys på farge ("utvanna bringerbærsaft"), lukter rabarbra-suppe, muskat og rips og smaker nesten ingenting. Med litt godvilje kan man ane noe kokt frukt i retning mer rabarbra, men vinen lider veldig under at det er et nesten totalt fravær av syre her. Munnfølelsen er rett og slett vann-aktig med en ikke-eksisterende/svært kort ettersmak.
En meget forglemmelig vin som til 139,- er noe av det verste overprisete tullet jeg har smakt på lenge. Styr langt unna denne... (58 poeng)
---
Litt tettere på farge, men fremdeles lys ("mørk rosé"). Lukter penicilinmikstur, grapefruktskall, kokt kirsebærsaft, kirsebærstein og jord. Mye mer markant syre på denne, men den har likevel denne eiendommelige smaken av rabarbragrøt som den forrige hadde.
Litt mer saftighet og ørlite tanniner hever denne ganske mange hakk over den forrige, men er likevel ikke noen "blockbuster"-vin. Helt OK, men ikke noe gjenkjøp for meg. Altfor dyr (159,-)! (64 poeng)
---
Første, og også eneste, flaske denne kvelden som var direkte skyet/cloudy i fargen. Mye mørkere enn de to foregående med klart mer mørkt lillaskjær. Duftmessig begynner det her å skje mer - bjørnebærsaft, skolekritt-godteri, pepper og svale krydder. Etter litt tid i glasset kommer også en undertone av sitrondrops.
I munnen svært vegetal, med preg av buskvekster og fruksteiner. Ørlite sødme kan spores. Antydning til litt bitterhet i ettersmaken som er lang og sitter godt.
Vinklubben var delt i mottagelsen av denne vinen. Jeg, og andre med meg, mente den var en av kveldens beste, mens andre mente den var for "moderne" og hadde for mye og for tydelig sødme. Jeg lander nok på 82 poeng for denne - mye fordi den koster 224,- og det finnes endel mer spennende å bruke pengene på. Men skal man ha en kvalitets-pinot fra NZ, er dette en klar kandidat.
---
FLIGHT 2: Syrah
Overraskende lys på farge, selv om det mørke lillablåskjæret antyder en annen druetype enn de tre foregående. På duft fennikel, lakris, kokt gulrot, brente einerkvister, umodne solbær og lavendel. Ikke mye som minner om syrah slik jeg kjenner den fra f.eks Crozes-Hermitage.
På smak mye mer av lavendelen - nesten tung såpesmak. I midten mektig skogsbærkompott som fader ut i en litt tynn og vandig finish.
En veldig spesiell syrah, og såpe-elementet ødelegger endel av totalinntrykket. Ingen favoritt. (73 poeng)
---
Håpløst navn, men fargen er det ingenting å si på - tett og mørk. Mer blomster i duftbildet her, nesten mot WC-blokk (kunstig preg). Overvekt av lavendel, med noe innslag av blod, mose, skogbunn og stål. I munnen rå og noe umoden frukt. Ikke veldig syrah slik jeg er vant til det, dette heller...
Litt lik forrige, men likevel noe bedre på smak. Mangler noe av såpepreget (heldigvis!). (75 poeng)
---
Noe mørkere enn de foregående syrah'ene. Åpner med en eksplosiv og på grensen til ubehagelig lukt/stank av svartkrutt, svovel, kumøkk, kvernet svartpepper, dyrepels "med møkk i" og jernfilspon. Blåste fletta av de fleste smakerne - kan dette være noe godt, da? Men joda, i munnen åpenbarer den fineste, reneste og mest lineære smak av røde bær seg. Veldig lekkert og elegant preg av treverk og modne, røde bær i retning rips og markjordbær - med en dæsj frisk rabarbrasaft. Veldig lang og fin ettersmak som sitter godt i, uten at det er noen overveldende følelse av tanniner her.
Kveldens beste for min del, med en utrolig jevn, mild og smooth smakskurve - den enormt funky lukten tatt i betraktning. En vinner til 177,50 på polet! Sikkert flott til vilt, viltfugl og kalv! (86 poeng)
---
FLIGHT 3: De blinde
Ble først plassert av smakerne i "nye verden" og deretter i "gamle verden", før det ble avslørt at denne rakkeren var fra Sør-Afrika. Skrev ikke så mye notater på denne, men husker at den var litt voldsom, tett og fatpreget. Ikke helt velbalansert, og "veldig mye av alt" var nok totalinntrykket av denne ganske atypiske syrah'en. Ingen favoritt og altfor dyr (220,-).
---
Ble ganske kjapt plassert i Frankrike og Rhône av de andre smakerne. Heller ikke mye notater her, men husker den som en helt middels grei Crozes uten de store toppene eller bunnene. Litt tynn og mangler noe substans i både duft og smak. Vil den legge litt på seg over tid? Neppe. Heller ikke denne noen stor overraskelse og ingen vinner, akkurat. Dyr (200,-).
---
En interessant smaking som vel neppe satte New Zealand på kartet som det nye favorittvinlandet. I hvert fall mangler vinene særpreg nok til å kunne forsvare den relativt stive prisen - kvalitetsnivået generelt tatt i betraktning. Vinmonopolet burde kanskje lete andre steder til fremtidige slipp fra New Zealand?
