torsdag 29. mars 2012

Godt og blandet! Søtt... og syrlig!

Det var igjen klubbmøte i vinklubben, denne gangen i regi av Eirik, og med tema tørt og søtt - med fokus på riesling-baserte viner fra Tyskland. Målet var å pløye gjennom de vanligste predikatene innenfor tysk riesling, og så slenge på et par "ekstra" som krydder... Trockenbeerenauslese ble bevisst utelatt.

Ingen viner ble servert blindt, bortsett fra nummer seks og sju, hvorav den siste var tatt med av Kristian og meg som "blinding". Korte notater:
Foto: Kristian Kaupang

VIN 1: Dönnhoff Riesling Trocken 2011
Lys grønngul i glasset. På duft tydelig mineralsk, noe fersk med gjæraktige undertoner, litt aprikos og hvite blomster. I munnen syrlig og friskt anslag med en litt "toasty" munnfølelse og smak. Også her mineralsk, men ganske lett. Litt halvkort avslutning med ganske markant syre. Enkel, men god, tørr standardriesling (80 poeng).
---
Foto: Kristian Kaupang
VIN 2: Dr. Loosen Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 2011
Også denne gulgrønn og lys på farge. Lukter ferskt med ganske lite duft til å begynne med. Åpner seg etterhvert og avslører litt "Hand & Nail-lotion" og pasjonsfrukt. Ganske søt i anslaget, men dette strammes raskt opp av en klar, men ganske "flat" syre. Virker litt "hul" i munnen. Noe aprikos og "drue" på finish. Totalinntrykket er en ganske lett og "rett-fram" vin. Også denne enkel og grei, men god (80 poeng).
---
Foto: Kristian Kaupang
VIN 3: S.A. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Spätlese 2009
En gammel traver i pol-hyllene, nå i ny årgang. Noe gulere på farge enn de foregående. På duft markant petroleum, tydelig søtlig, noe karri-lignende krydder og en "touch" av muscatel-drue. I munnen ganske flat, skriker etter mer oppfriskende syre. Noe vannaktig finish som ikke klarer å kvitte seg med det noe altoverskyggende søtpreget. En litt ufrisk utgave av denne vinen som definitivt mangler endel på konsentrasjon og tyngde. Blekner litt i selskap med de andre i denne runden (77 poeng).
---
Foto: Kristian Kaupang
VIN 4: Domdechant Werner Hochheimer Kirchenstück Auslese 2006
På farge lys gyldengul og viskøs/tykk i glasset. På første sniff kommer en eiendommelig lukt av tang og sjøvann. Dette blåser imidlertid av og gir en søtere parfyme av petroleum og tørket ananas med en lett undertone av botrytis. Føles både lett og kompleks på duft samtidig. I munnen svært søt med tropisk frukt, brent sukker og med en litt "emmen" og nesten "lammende", sukret munnfølelse. Mangler litt syre i midtpartiet. Mot slutten sitrusskall og rosin, med en hale av vanilje. Likevel ikke den lengste ettersmaken på denne. En god auslese, spesielt med tanke på prisen, men føles desverre litt for "daff". Flytende dessert, men det holder med ett glass (82 poeng).
---
Foto: Kristian Kaupang
VIN 5: Gutsverwaltung Stiftungsweingut Trabener Wurtzgarten Riesling Beerenauslese 2007
Gylden, oransje, tjukk og fet i glasset. "Lager ikke lyd når man snurrer", som noen sa. På duft tung botrytis med brentpreg. Undertoner av moden ost og kompottert tropisk frukt. Veldig tung og søt på lukt. I munnen smak av sånn som gammel jordkjeller lukter, deretter innkokte rosiner. Ganske brentpreg i midtpartiet. Lang ettersmak som fader rolig og fint ut. Totalinntrykket er likevel at vinen mangler kompleksitet - den føles liksom som en kompakt, søt knyttneve av én bestemt smaksprofil som angriper som en bølge av enorm sødme for så å skylle rolig ut i havet igjen... En god vin, men litt for enkel til å kunne forsvare prisen (267,- for 0,375 L). I'm 83 points on that!
---
Foto: Kristian Kaupang

"VIN" 6: Egge Gård Iseple 2011
Denne kom på bordet innpakket, altså blindt. Imidlertid avslørte fargen i glasset, lys cognac, at det neppe var snakk om en vanlig riesling her... På duft enormt kompakt og tung med pappkartong, modell-lim, tobakksblader, vannmaling og helt duggfrisk eplemost. I munnen et syrligsøtt anslag før en enorm syre tar fullstendig over - ja, nærmest eksploderer i munnen. På grensen til ubehagelig, nesten brennende munnfølelse! Deretter flott midtparti med kandiserte nedfallsepler og en lang, lang, lang finish med masse frisk eplesmak og denne eksplosive syren som virker å aldri gi seg helt.
Selv om dette strengt tatt er en sider og ikke en vin, passer den på en eller annen måte inn i selskapet. Får mange plusspoeng for "noe-helt-annet"-faktoren som er skyhøy. Og dessuten er jo dette kjempegodt, om enn med en i overkant aggressiv syrestruktur. Kan dette lagres til å bli noe mildere, tro? Uansett, en veldig interessant og lærerik opplevelse. Knalldyre greier (300,- for 0,375 L), men verdt å prøve (88 poeng)!
---

VIN 7: Markus Molitor Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese** 2010
For tiden norsk vinverdens mest opphypede og ettertraktede vin, kan det virke som. Denne er fra det andre partiet som kom til landet nå nylig, og det kan se ut som om også disse 1000 flaskene vil bli revet ut av hyllene på rekordtid. Jeg måtte jo selvfølgelig finne ut hvorfor...
I glasset er vinen lysere enn antatt for en auslese, men så er jo også denne bare på fosterstadiet ennå. Dette blir enda mer tydelig i glasset der vinen viser veldig lite på duft. Lukter friskt, men veldig ferskt. I munnen søt, utrolig frisk og fruktig, med en nesten FOX-aktig sitronsmak som dekker hele munnhulen. Veldig smal og stram smaksstrek. Ekstremt konsentrert med en fullstendig vanvittig syre som slår knockout på tunge og gane. Én slurk av denne og man får den samme følelsen som av å spise sure troll-drops eller 10 poser Sursild-godteri på én gang. Helt sykt! Lengde som varer og varer, men det er på dette tidspunktet i vinens liv den nesten skremmende aggressive syren som dominerer smaks- og munnfølelsesbildet fullstendig.
Altfor ungt! Dette må lagres minimum 10-15 år før man kan begynne å nærme seg monsteret. Men at man har noe bra i vente, tror jeg er hevet over all tvil.
DN gir denne vinen 96 poeng. Det er ikke helt utenkelig at denne kan bli en sånn vin, men det er når jeg har fått barnebarn og vel så dét. 89 poeng nå, tenker jeg vi sier, med mulighet for flere...
---
Konklusjonen etter denne smakingen må bli at rieslingviner fra Tyskland har en utrolig bra pris-kvalitet-ratio og ingen av vinene er direkte dårlige, selv om både spätlesen og den første auslesen skuffet litt for meg. Men alle vinene var jevnt over bra, og den største overraskelsen var is-sideren som helt klart var kveldens store opplevelse. Tusen takk til Eirik for bra opplegg - det blir nok ikke noe mindre rieslingdrikking på meg denne sommeren, i hvert fall...

torsdag 1. mars 2012

Der ingen skulle tru at nokon kunne laga vin...

Jeg hadde i utgangspunktet sett frem til denne smakingen i vinklubben, som hadde vært snakket om og annonsert en rekke ganger før. Overraskelsen var derfor stor da vi kom til Erlend #01 og fant ut at den skulle gjennomføres blindt! Det begynte selvsikkert og cocky med helblindt, men etterhvert måtte vi innse at det kom til å bli en helt umulig oppgave, og vi fikk avslørt hvilke land vinene kom fra i tillegg til å få vite at én av vinene var fra en klassisk region. Til slutt ble det da bare eliminasjonsmetoden for å finne ut hvor den enkelte vin var fra - noe som i seg selv skulle vise seg å føre til mange følgefeil...
Ikke veldig mye å rope hurra for denne gangen; korte notater:
VIN 1: Carussin Barbera d'Asti 2010 Cru Lia Vi (Italia)
Blindt noterte jeg meg denne som preget av gløggkrydder, syntetisk kirsebær, moden, litt varm frukt, noe alko og litt animalsk skjær på duft. Smaksmessig noe sødme, ganske alkosterk, veldig saftig og ganske kort på ettersmak. Råsjans på Georgia i selskap med de andre. HELBOM!

Ikke veldig dårlig, og en av de mest "drikkelige" av vinene. Likevel ingen stor favoritt (65 poeng).
---
VIN 2: Reveilo Cabernet Sauvignon 2007 (India)
Ekstremt kraftig lukt av solbærtoddy, sigartobakk, askebeger og støv. Ganske vemmelig lukt. På smak fryktelig sursøt, med mye sneip og aske. Kort og vond avslutning med mer av det sursøte. Fryktelig! Tippet Mexico her - HELBOM igjen!

En av de absolutt verste vinene jeg noensinne har smakt. Helt klart verdt sine 50 poeng! Til 160,- er ikke dette bare et ran - det er reint lureri!
---
VIN 3: Changyu Cabernet Gernischt 2010 (Kina)
Kveldens mest anonyme vin lukter nesten ingenting, kanskje litt støvete. Fryktelig enkel frukt i munnen, endel raspende og grovkantete tanniner. Blir i overkant bitter på finish. Nei! Tippet Marokko - selvfølgelig BOM!

Forglemmelig, nei og nei (52 poeng).
---
VIN 4: Cetto Cabernet Sauvignon 2005 (Mexico)
Åpner med mye fat, antydning til litt sunn frukt og noe sopp. På smak enkel med ørlite sødme, litt alkostikk og litt kort ettersmak. Ikke helt ille, men absolutt ganske uspennende. Her tippet jeg merlot fra Italia som også selvsagt var helt på viddene...

Et spennende bidrag fra Mexico og den mest drikkbare av "raringene". Men nei takk, for min del! (61 poeng)
---
VIN 5: Den Røde Traktor 2008 (Danmark)
Fryktelig mye kumøkk, promp og gårdstun i begynnelsen. Luftes vekk med litt snurring og åpenbarer merkbart umoden frukt og paprikatoner. I munnen også her noe sødme, men tynn, bitter og med ikke-eksisterende ettersmak. Antydning til noe sitrusfrukt etterhvert. Her tippet jeg faktisk Danmark, som kveldens ENESTE RIKTIGE!

Nei, kjære dansker - jeg tror dere skal holde dere til øl, for dét er noe dere kan! (60 poeng).
---
VIN 6: Pheasant's Tears Saperavi 2008 (Georgia)
Lukt av spy, magesekk og sur umoden frukt. Ikke god i munnen, sur og bitter. Veldig kort. Tippet India - noe som ble følgefeil.

Det er ikke bare fasanene som gråter når de får smake denne vinen... At MB i DN har gitt denne vinen 89 poeng er intet mindre enn sjokkerende! (55 poeng)
---
VIN 7: Domaine de Sahari 2010 (Marokko)
Emmen og søt på lukt, med veldig syntetisk preg. Lukter "umoderne", parfymert godteri og har en utrolig kjent lukt som desverre er helt umulig å plassere. Bringer frem minner om barndom og godteposer - kan det være lukten av "Stjernepose"? I munnen syrlig, flat og ekstremt kort. Samtlige i smakepanelet tippet Kina på denne - kanskje fordi den fremsto som litt "asiatisk" på duft? I hvert fall helbom for alle...

Har hørt mye interessant om marokkansk vin, men denne overbeviser så definitivt ikke! (58 poeng)
---
Etter disse sørgelige flaskene måtte sårene plastres og det ble hentet frem en Denis Mortet Bourgogne Blanc 2009. En flott hvit burgunder med tydelig fat, herlige krydderundertoner, honningaktige blomster og nesten sødmerikt eikestikk i munnen. En fryd etter alt dette fæle!

Konklusjonen må være at de særeste vinregionene i verden foreløpig ikke er veldig mye å skrive hjem om. Prisnivået på "raringene" er uforholdsmessig høyt (på Vinmonopolet) og kan ikke forsvare den jevnt over veldig dårlige kvaliteten. Sannsynligvis lurest å holde seg til de klassike vinregionene, samt nye verden?

Tusen takk til Erlend #01 for bra opplegg og kul smaking, selv om det nok aldri har blitt drukket så lite av flaskene på en smaking før :)
---
Etter problematiske lagringsforhold har Erlend #01 kommet frem til at sengebunnen i gjestesenga er den beste lagringsplassen for "barna". Noen gjemmer sparepengene i madrassen, andre flasker...