Det var tid for første generalforsamling i vinklubben i det nye året, og som seg hør og bør måtte det smakes noen viner mens formalitetene rundt planleggingen av klubbens forestående program ble gjennomgått. Korte notater, alle viner servert blindt - minus Musar'en som jeg selv hadde med:
VIN 0: Robert Ampeau Bourgogne Blanc 1988
Oksidert, epleskrott og gone.
---
Neste vin ut åpenbarte seg som rubinrød mot lillablå og klar i glasset. På duft urtete og litt grønn, undertoner av bitre mandler, kirsebær og litt tobakk etter noe tid i glasset. I munnen åpner vinen med et svært syrefriskt anslag med kirsebærstein og ganske finkornete tanniner som tørker godt i munnhulen. Kirsebærstein og frisk syre på medium lang finish.
Forsamlingen var litt delt på denne - jeg tippet Italia, Toscana og sangiovese-basert...
VIN 1: Montevertine 2008
En ganske OK vin, men den lukket seg veldig i glasset utover kvelden og ga svært lite på både smak og duft etterhvert. Jeg opplevde vinen som i overkant syrete og slank. Behøver mat og kanskje litt lagring. 85 poeng.
---
VIN 2: Château Musar 2005
Siden jeg hadde med denne, ble det ingen tipping. I glasset noe skyet, med brunrød midte mot oransje kant. På duft først voldsom lukt av løsemidler og neglelakkfjerner, marsipan/mandelmasse, brune (oksiderte) bananer og grønne buskblader. Vinen ble servert litt kald, og de mest voldsomme kjemidunstene ga seg ganske fort etterhvert som temperaturen steg. I munnen sursøtt anslag med overmodne plommer, kirsebærlikør og en ganske bra finish med preg av rødt epleskall. Syren strammer seg godt opp mot slutten.
Jeg har tidligere vært litt skeptisk til Musar, men ble bra overbevist med 2003'ern. Denne er heller ikke dum! Drikker ganske bra nå, men vil sikkert bli enda bedre med en 5-10 år i kjelleren. Utrolig mye, og spennende, vin for penga (270,-)! 89 poeng.
---
Neste vin ut var klar og dyp blårød. På duft krydder, jern, mandelessens og noe syntetisk smågodt. På smak bark i anslaget, med kirsebær og litt grønne, vegetalske toner. Ganske kort og litt flat finish, men helt OK frukt i midtpartiet. Meget syrefrisk.
De andre i forsamlingen var først helt klare på at vi var i nord-Rhône, men jeg ville heller til Piemonte, og til en dolcetto-basert luring...
VIN 3: G. D. Vajra Langhe Rosso 2010
Tror faktisk dolcetto inngår i denne blandingen, så var vel ikke helt off... En enkel, men ganske god vin. Perfekt til hverdagsbruk, men syrligheten krever matfølge. 80 poeng.
---
Fargen på neste vin var gjenstand for latter og hevede øyenbryn. Lillabrunsvart, litt skyet og helt ugjennomtrengelig. Først en voldsom stank av "skitten" barnehage, møkkete sand og musk. Gir seg med litt lufting i glasset og åpenbarer en nesten bordeaux-aktig duft med blyantspiss, lakris og blåbærpai. I munnen sødmefullt anslag med markante tanniner og bra syre. Også på smak vekkes minnene om bordeaux vestside.
Jeg var ganske kjapt på bordeaux, men ellers var jeg blank...
VIN 4: Le Pech Abusé 2005
Bio-vin fra Buzet som er så nær bordeaux jeg har kommet uten at det er "the real deal". Forholdsvis høy prosentandel cabernet franc (35%) gir sannsynligvis det skittenmørke preget som både er frastøtende og pirrende på samme tid. En spennende vin som er et knallkjøp til rett over 170,-. Altfor ung, dog. Bør ikke åpnes før tidligst 2018! 86 poeng.
---
Siste vin ut var mursteinsrød, men mørk i glasset - med antydning til bruning i kanten. Vinen ble servert "vinterkjellerkald" - det vil si rundt 8 grader, og ga svært lite til å begynne med. En ekstremt saftaktig frukt på lukt med en salig blanding av rips, solbær og jordbær. Lukter virkelig bare av fersk saft fra hagebær, og minner ikke mye om vin. Med litt temperatur kommer litt mer kryddertoner og kanskje en anelse lagringspreg, men den nesten stikkende hagebærlukten gir seg ikke. I munnen også her smal og saftaktig, med en utpreget "creamy" finish som tyder på eikelagring.
Helt på viddene her - jeg tror jeg endte opp på noe italiensk; muligens en ukjent drue fra Sicilia...
VIN 5: Clos du Val Zinfandel 2006
Tja, hva skal man si? Denne var ikke helt min gate, og jeg kom på at jeg har smakt den før, i et relativt ukonsentrert øyeblikk. Heller ikke da ble jeg veldig imponert. Det er noe stikkende, altfor saftfruktaktig med denne som ikke tiltaler meg, samtidig som jeg vel føler at vinen ikke helt har tålt å bli lagret. Tidligere flasker med zinfandel har ikke smakt sånn?! Vanskelig å bli klok på denne, men den er ikke noen favoritt hos meg. 78 poeng.
---