Viser innlegg med etiketten Riesling. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Riesling. Vis alle innlegg

torsdag 29. mars 2012

Godt og blandet! Søtt... og syrlig!

Det var igjen klubbmøte i vinklubben, denne gangen i regi av Eirik, og med tema tørt og søtt - med fokus på riesling-baserte viner fra Tyskland. Målet var å pløye gjennom de vanligste predikatene innenfor tysk riesling, og så slenge på et par "ekstra" som krydder... Trockenbeerenauslese ble bevisst utelatt.

Ingen viner ble servert blindt, bortsett fra nummer seks og sju, hvorav den siste var tatt med av Kristian og meg som "blinding". Korte notater:
Foto: Kristian Kaupang

VIN 1: Dönnhoff Riesling Trocken 2011
Lys grønngul i glasset. På duft tydelig mineralsk, noe fersk med gjæraktige undertoner, litt aprikos og hvite blomster. I munnen syrlig og friskt anslag med en litt "toasty" munnfølelse og smak. Også her mineralsk, men ganske lett. Litt halvkort avslutning med ganske markant syre. Enkel, men god, tørr standardriesling (80 poeng).
---
Foto: Kristian Kaupang
VIN 2: Dr. Loosen Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 2011
Også denne gulgrønn og lys på farge. Lukter ferskt med ganske lite duft til å begynne med. Åpner seg etterhvert og avslører litt "Hand & Nail-lotion" og pasjonsfrukt. Ganske søt i anslaget, men dette strammes raskt opp av en klar, men ganske "flat" syre. Virker litt "hul" i munnen. Noe aprikos og "drue" på finish. Totalinntrykket er en ganske lett og "rett-fram" vin. Også denne enkel og grei, men god (80 poeng).
---
Foto: Kristian Kaupang
VIN 3: S.A. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Spätlese 2009
En gammel traver i pol-hyllene, nå i ny årgang. Noe gulere på farge enn de foregående. På duft markant petroleum, tydelig søtlig, noe karri-lignende krydder og en "touch" av muscatel-drue. I munnen ganske flat, skriker etter mer oppfriskende syre. Noe vannaktig finish som ikke klarer å kvitte seg med det noe altoverskyggende søtpreget. En litt ufrisk utgave av denne vinen som definitivt mangler endel på konsentrasjon og tyngde. Blekner litt i selskap med de andre i denne runden (77 poeng).
---
Foto: Kristian Kaupang
VIN 4: Domdechant Werner Hochheimer Kirchenstück Auslese 2006
På farge lys gyldengul og viskøs/tykk i glasset. På første sniff kommer en eiendommelig lukt av tang og sjøvann. Dette blåser imidlertid av og gir en søtere parfyme av petroleum og tørket ananas med en lett undertone av botrytis. Føles både lett og kompleks på duft samtidig. I munnen svært søt med tropisk frukt, brent sukker og med en litt "emmen" og nesten "lammende", sukret munnfølelse. Mangler litt syre i midtpartiet. Mot slutten sitrusskall og rosin, med en hale av vanilje. Likevel ikke den lengste ettersmaken på denne. En god auslese, spesielt med tanke på prisen, men føles desverre litt for "daff". Flytende dessert, men det holder med ett glass (82 poeng).
---
Foto: Kristian Kaupang
VIN 5: Gutsverwaltung Stiftungsweingut Trabener Wurtzgarten Riesling Beerenauslese 2007
Gylden, oransje, tjukk og fet i glasset. "Lager ikke lyd når man snurrer", som noen sa. På duft tung botrytis med brentpreg. Undertoner av moden ost og kompottert tropisk frukt. Veldig tung og søt på lukt. I munnen smak av sånn som gammel jordkjeller lukter, deretter innkokte rosiner. Ganske brentpreg i midtpartiet. Lang ettersmak som fader rolig og fint ut. Totalinntrykket er likevel at vinen mangler kompleksitet - den føles liksom som en kompakt, søt knyttneve av én bestemt smaksprofil som angriper som en bølge av enorm sødme for så å skylle rolig ut i havet igjen... En god vin, men litt for enkel til å kunne forsvare prisen (267,- for 0,375 L). I'm 83 points on that!
---
Foto: Kristian Kaupang

"VIN" 6: Egge Gård Iseple 2011
Denne kom på bordet innpakket, altså blindt. Imidlertid avslørte fargen i glasset, lys cognac, at det neppe var snakk om en vanlig riesling her... På duft enormt kompakt og tung med pappkartong, modell-lim, tobakksblader, vannmaling og helt duggfrisk eplemost. I munnen et syrligsøtt anslag før en enorm syre tar fullstendig over - ja, nærmest eksploderer i munnen. På grensen til ubehagelig, nesten brennende munnfølelse! Deretter flott midtparti med kandiserte nedfallsepler og en lang, lang, lang finish med masse frisk eplesmak og denne eksplosive syren som virker å aldri gi seg helt.
Selv om dette strengt tatt er en sider og ikke en vin, passer den på en eller annen måte inn i selskapet. Får mange plusspoeng for "noe-helt-annet"-faktoren som er skyhøy. Og dessuten er jo dette kjempegodt, om enn med en i overkant aggressiv syrestruktur. Kan dette lagres til å bli noe mildere, tro? Uansett, en veldig interessant og lærerik opplevelse. Knalldyre greier (300,- for 0,375 L), men verdt å prøve (88 poeng)!
---

VIN 7: Markus Molitor Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese** 2010
For tiden norsk vinverdens mest opphypede og ettertraktede vin, kan det virke som. Denne er fra det andre partiet som kom til landet nå nylig, og det kan se ut som om også disse 1000 flaskene vil bli revet ut av hyllene på rekordtid. Jeg måtte jo selvfølgelig finne ut hvorfor...
I glasset er vinen lysere enn antatt for en auslese, men så er jo også denne bare på fosterstadiet ennå. Dette blir enda mer tydelig i glasset der vinen viser veldig lite på duft. Lukter friskt, men veldig ferskt. I munnen søt, utrolig frisk og fruktig, med en nesten FOX-aktig sitronsmak som dekker hele munnhulen. Veldig smal og stram smaksstrek. Ekstremt konsentrert med en fullstendig vanvittig syre som slår knockout på tunge og gane. Én slurk av denne og man får den samme følelsen som av å spise sure troll-drops eller 10 poser Sursild-godteri på én gang. Helt sykt! Lengde som varer og varer, men det er på dette tidspunktet i vinens liv den nesten skremmende aggressive syren som dominerer smaks- og munnfølelsesbildet fullstendig.
Altfor ungt! Dette må lagres minimum 10-15 år før man kan begynne å nærme seg monsteret. Men at man har noe bra i vente, tror jeg er hevet over all tvil.
DN gir denne vinen 96 poeng. Det er ikke helt utenkelig at denne kan bli en sånn vin, men det er når jeg har fått barnebarn og vel så dét. 89 poeng nå, tenker jeg vi sier, med mulighet for flere...
---
Konklusjonen etter denne smakingen må bli at rieslingviner fra Tyskland har en utrolig bra pris-kvalitet-ratio og ingen av vinene er direkte dårlige, selv om både spätlesen og den første auslesen skuffet litt for meg. Men alle vinene var jevnt over bra, og den største overraskelsen var is-sideren som helt klart var kveldens store opplevelse. Tusen takk til Eirik for bra opplegg - det blir nok ikke noe mindre rieslingdrikking på meg denne sommeren, i hvert fall...

tirsdag 5. juli 2011

Sauvignon Blanc og Riesling i vinklubben (m/ asparges)

Det var duket for smaking av rieslingviner og sauvignon blanc-baserte viner til asparges med hjemmelaget hollandaise-saus i vinklubben. Under følger noen korte notater:

FLIGHT 1: Sauvignon Blanc

VIN 1: Daugeneau Poilly-Fumé 2010
Lys strågul med grønnskjær på farge. På duft solbærbusker, våt skifer og nyslått gress. Smak av eplekart, mer skifer og noe ripskart. Nesten overveldende syre, men dette var nok grunnet litt høy temperatur i glasset. Ingen stor vinner hos meg, men en bra match til de lange, grønne. (81 poeng)
---

VIN 2: Riffault Sancerre - Les Boucauds 2010
Fargemessig veldig lik 1'ern. Duftbildet kan best beskrives som en litt gammel gummimadrass som katten har pisset på og deretter har noen lagt madrassen ned i kjelleren og glemt den der. Under tiden har noen gnidd madrassen med svett, syntetisk treningstøy. Høres helt sykt ut, men det var slik jeg opplevde det der og da! I munnen noe mer avbalansert syre med noe bitterpreg. Litt hvit pepper, grønn pære og klar undertone av asparges. Lang ettersmak som sitter lenge i. Veldig bra match til både hvit og grønn asparges, men en noe "sær" vin for meg. (82-83 poeng).
---

VIN 3: Clos Henri 2008, Marlborough, New Zealand
Grønnere enn de to foregående på farge med noe dust, limegrønt. På duft klart mer av alt, med tomatplante, solbærbusk, bregner, honning, løsemidler (aceton/lynol) og ståltank. I munnen mye grapefrukt og nesler, ganske brennende alkohol. Noe ettersmak av appelsinskall. Ikke helt optimal til grønnsakene og vel en ganske ubalansert og litt for overlesset vin. Heller ingen favoritt blant de andre smakerne. (77 poeng)
---
FLIGHT 2: Riesling


VIN 4: Leitz 1, 2, Dry (Turn up the Leitz!) 2010
Lys gulgrønn på farge med en anelse små bobler i glasset. Veldig søt og godteriaktig duft av pære-is, tropisk frukt, gummislange, melonskall, jordbær og stål. I munnen "spritzy" med ganske syrefriskt anslag. Mye frukt utover med mer pære og honningmelonskall. Kort ettersmak. Virker først ganske frisk og god, men med litt temperatur faller denne vinen fullstendig sammen og blir en altfor syrete og syntetisk suppe med preg av "fjortis-fyll". Må drikkes veldig, veldig kald, ellers var dette egentlig ikke så veldig mye å skrive hjem om. Full kræsj med aspargesen. (72-75 poeng, avhengig av temperatur)
---


VIN 5: Schäfer-Frölich Schlossböckelheimer 2008
Farge som 4, men med en helt annen duft. Preg av botrytis, pære, litchi, stikkelsbær, honning, bitumen og tropisk nektar. Mye friskere på duft, denne. Smaken er også her veldig syrefrisk, med mer avstemt frukt i retning gråpære og fersken. Veldig ren og klar syrestrek gjennom hele smaksbildet med en finish som sitter i en god stund. Vanskelig å plassere denne, men likte denne bedre enn Leitz'en.
Det ble snakket om at denne vinen var en mer "herre-vin", men at den da heller ble sett for seg drukket av Harry Klein en gang på sent 70-tall på en litt sliten DDR-pub. Uansett, bra saker! (84 poeng)
---


VIN 6: Fritz Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr GG 2009
Veldig funklende og fin strågul farge. Klart mest ekspressiv av vinene til nå på duft. Veldig kompleks med toner av muscat-druer, kardemomme, muskat, nøtter, karamell og mango-sorbet. Underliggende hint av melkeprodukter og roser. I munnen supersilky med en slags "innbakt" syre som er veldig klar og ren, samtidig som den ikke blir for overtydelig. Mye moden frukt her, med en slags sorbet-frisk munnfølelse. Creamy og veldig lekker avslutning med utrolig fint avstemt syre.
Kveldens mest elegante vin, uten tvil. Men noen god match til asparges? Tja, om man virkelig vil så passer nok denne fint til hvite, tyske asparges, men personlig ville jeg foretrukket å drikke denne for seg selv.
Føles ennå veldig ung, og jeg tror ikke denne har vondt av noen år på baken før man åpner neste flaske. Flott vin! (88 poeng)
---
NOEN EKSTRA:


VIN 7: Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Alte Reben 2009
Her skrev jeg ikke så mye notater, men jeg husker vinen som veldig god, med fint avstemt syre og lang ettersmak. Gir ikke poeng til denne. I noenlunde samme liga som vin 5 og 6.
---


VIN 8: Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Auslese 2004
Jeg hadde med denne luringen til dessert av stekt brie med honning og valnøtter. I glasset nesten "mistenkelig" lys strågul (jeg hadde forventet en mer gyllengul farge på en auslese). På duft en overveldende stank av svovel/brent fyrstikk og svidd treverk. Mange ble nesten skremt av den utrolig kraftige lukten. Under svovelteppet finnes likevel mye søt og moden tropisk frukt, fersken, aprikoser, honning, karrikrydder og earl grey te. I munnen søtt og nesten klebrig anslag, med en slags raspende syre som tar fullstendig over mot slutten. Veldig, veldig lang ettersmak! Helt "crazy" vin, som nok er altfor ung til å kunne nytes til fulle ennå. Var uansett en helt vidunderlig bra match til ostedesserten og mange i smakepanelet fikk nok nesten en liten åpenbaring :)
Vil ikke anbefale å prøve å nærme seg denne rakkeren før etter 2017-2018, sannsynligvis kan den ligge ennå lenger. (87-92 poeng, svært godt lagringspotensiale)
---

Konklusjonen etter denne smakingen må bli at pris-kvalitet-ratioen er mye høyere på tysk riesling enn på sauvignon blanc-baserte viner. Synes generelt de franske skuffer litt og blir for tynne og transparente, men det er nok bare stilen. Til grønn asparges var imidlertid matchen best med sauvignon blanc, mens de tyske vinene strålte i møtet med hvit asparges.

Tusen takk til alle deltakere i klubben for en meget vellykket og interessant smaking!
---