Blind blanding

Etter en lang sommer var det godt å igjen kunne samles i vinklubben. Tema denne gangen var intet tema - fritt valg av BYO (bring your own), fortrinnsvis rødt. Det ble mye bra, og endel overraskelser. Og ikke minst - jeg fikk nok en gang bekreftet hvor til de grader på jordet jeg er når det gjelder å plassere viner blindt...

VIN 1:
Dyp rød i glasset, noe lysere toner med bruning langs kanten. På duft varm jord, litt støvete, jordbærsyltetøy, kirsebær og litt varm dyrekropp. Ingen peiling på geografisk plassering foreløpig, men utelukket Italia og Frankrike. I munnen bløtt anslag, med modne røde bær. Litt slapp syre. Merkbare tanniner og litt hot alkohol kommer mot slutten, som er middels lang og preget av blåbærsaft. Snev av bitterhet.
Hadde virkelig ingen anelse på denne, men gjettet noe oversjøisk (Sør-Amerika) eller Sør-Afrikansk. Skivebom. Det var nemlig:

Viña Mayor Gran Reserva 2003 fra Ribera del Duero.

En ganske OK vin, men blir litt for slapp for min del. 80 poeng.
---
VIN 2:
Tett, dyp lillarød i glasset. Virker svært ung. På duft eksplosivt angrep av kirsebærgodteri, bjørnebær og "cherry pie". Meget parfyrmert! Etter litt lufting også en ubestemmlig søtlig undertone, med bare et ørlite hint av noe grønt/umodent. I munnen ganske søtlig anslag, men strammer seg øyeblikkelig opp til nok en aromatisk frukteksplosjon med nyanser av appelsin, kirsebærkake, vanilje og litt cocktailbær. Noe alkoholisk i midtpartiet, og antydning til raspetanniner på finish som sitter og godt og oppsiktsvekkende lenge.
Jeg var nesten helt sikker på at dette var en amerikaner fra Vestkysten, men uttalte i tillegg skråsikkert at dette "i hvert fall ikke var noen zinfandel!"...

Ridge Lytton Springs 2010 fra området omkring Sonoma County, California

 

SELVFØLGELIG var det en zinfandel-blend! Men jeg bommet i hvert fall ikke HELT på område. Meget god vin som imponerte alle rundt bordet. Selvfølgelig veldig ung, og på flasken anbefaler produsenten lagring i 10-15 år til. Den er pakka med frukt og power, så det burde sikkert være mulig å lagre denne en stund til, men hvis man kan klare å like "ferskvarefrukten", fremstår denne vinen veldig bra også idag. Knallkjøp til bare rett over 200-lappen! 90 poeng.

---

VIN 3:

Denne er klart mer brunrød/rustrød i kanten enn de foregående, og er også mye lysere på fargen. På duft medisinal, med appelsinskall, sprit-dunst (som av tysk "peach schnapps"), jord og litt rips. I munnen fryktelig hot - oser sprit! Bitter, smaker bare sprit og har en direkte ubehagelig munnfølelse. Evigvarende, spritpreget finish med bittert appelsinskall. 

Nei, fysj! Dette var ikke noe for meg. Umiddelbart tenkte jeg at det var en "off" flaske, og tankene gikk mot en "kokt", overmoden burgund fra 2003, kanskje? Men, neida...

Domaine Varenne Gigondas 2009, Sør-Rhône

Mulig andre kan like dette bedre enn meg, men for meg var dette helt på kanten av hva jeg vil drikke. Altfor hot og heller ikke spesielt god. For varm årgang, eller er det bare produsentens stil? Spiller ingen rolle - jeg nærmer meg ikke denne flere ganger. 60 poeng.

---

VIN 4:

Også denne tett og mørk rød i glasset, virker ung. På duft også her noe alko-stikk, men ikke veldig skjemmende. Søtlig, blodaktige overtoner med undertoner av rød frukt, lær, tomatstilk, vanilje og selleristang. I munnen ganske bløtt anslag, med fin frukt som går over i et litt bittert midtparti. Lang finish, med tydelige, tørkende tanniner.

Jeg var av en eller annen grunn kjapt over i Portugal. Det viste seg NESTEN å stemme...

Muga Reserva 2008, Rioja

Fin vin, men veldig ung og litt ubehagelig i munnen slik den fremstår idag. Tidligere årganger av denne har vært mye bedre. Trenger kanskje bare noen flere år på rygg. Vanskelig å vurdere nå, men det må bli 84 poeng, basert på erfaring med tidligere årganger.

---

VIN 5: Château Beychevelle 1996, Saint-Julien, Bordeaux

Jeg hadde tatt med denne vinen, derfor ingen tipping. I glasset nesten umerket av alder, tett og mørk. På duft åpen og fin, med dyrt lær, blyantspiss, sedertre, solbær og mandler. Textbook bordeaux! På smak forbløffende lik duften, med mer lær og tydelig blyant/grafitt-preg. Mild og fin med elegant og rundt midtparti. Ikke av de lengste på finish, men veldig harmonisk og fin på alle måter. Svært lite fruktdrevet, men desto mer terroirpreget.
Jeg synes denne drikker godt nå, men det er selvfølgelig en vin som mange andre ville la ligge i 5-10, ja kanskje 15-20 år til. Det føler jeg strengt tatt ikke er nødvendig, slik som denne fremstår idag. 93 (+) poeng.
---
VIN 6: Keller Kirchspiel GG 2008

Siden jeg visste om at denne ville komme, ble det heller ingen tipping her. Flasken ble åpnet og luftet 2 timer etter å ha skjenket et "prøveglass". I glasset veldig lys, nesten vannaktig med noe grønnskjær. På duft svett treningstøy, aprikoser, knust stein og noe petroleum. Mer plastaktig enn oljete. Etter litt tid i glasset også noe mandler. I munnen utpreget mineralsk, men likevel forbausende bløt. Litt fedme, med mer av dette plastaktige petroleumspreget. Nesten champagne-aktig munnfølelse, med en "spritzy" boblekiling langs kinnene første kvarteret vinen er i glasset. Dette gir seg etterhvert. Merkelig munnfølelse - kjennes både bred og bløt, OG stram og fokusert på samme tid. Lang og aprikosaktig finish med litt vaniljekrydder. Noe overraskende ganske forsiktig syre på denne.
Flere rundt bordet ble mektig overrasket da flaskens unge alder ble avslørt. De mente den både smakte og oppførte seg som en mye eldre riesling. Likevel tror jeg denne er i en litt kranglete og "rar" fase, og tar sjansen på at dette med tid kan bli det helt store. Drikk 2018, kanskje enda seinere. 89 poeng, slik den fremstår i dag.
---