Sødme + sødme = match!

Når det skal lages mat med et lett eksotisk preg og endel sødme, må man velge vin som også har litt sødme og "eksotisk frukt"-preg. Det mener nå ihvertfall jeg... Til grillet lime- og kokosmelkmarinert kylling og scampi med smørstekte ananasringer, melon, sukkererter, ris og pistasjenøttsaus falt valget på denne flasken:

Vincent Fleith Pinot Gris 2008 Steinweg (Alsace)
Kjøpt på Vika-polet i forbindelse med månedens riesling- og Alsace-slipp.

Farge: Gyldengul med svakt grågrønt skjær. Rimelig fet/oljete tekstur i glasset.
Duft: Søtlig anslag med syltet ananas, aprikos, honningmelon, vanilje og pære. Ørlite undertoner av liljekonvall, plastkanne og brent treverk.
Smak: Flott sødmefylt anslag med mer av den tropiske frukten. Kanskje mer aprikos-dominert fruktfølelse i munnen. Sødmen gir etter ca 1 sekund rom for en ganske mild og snill syre som ikke overtar fullstendig, men klarer å balansere smaksopplevelsen noe. Likevel er hovedinntrykket at dette er en søt vin. Ikke dessertvinsøt, men likevel... Ganske lang og fin finish med fint frukt- og vaniljepreg, understøttet av en fin bittertone.

Vinen var en meget god match med overnevnte mat, men tenderte mot å bli i overkant søt for å drikke for seg selv. Ikke "kvalmende" på noen som helst slags måte, men helt klart en vin som trenger mat (med sødme...). Et spennende og interessant nytt bekjentskap - jeg har svært liten erfaring med pinot gris/grigio generelt, og i hvert fall ikke mye erfaring med de søte...

84 poeng.

Som man ser, har de visst et annet syn på hva som virkelig er SØTT i Alsace...