Blind merlot

Det var tid for nok en smaking i vinklubben, og denne gangen var det merlot-druen som stod for tur. "E" nr 1 (eller var det nr 2?) stod for gildet og hadde kjøpt inn ymse av denne både elskede og forhatte druesort (ref: Sideways...)
Alle viner ble smakt halvblindt, det vil si at flaskene var dekket til, men at vi hadde fått vite hvilke seks land de skulle komme fra, slik at eliminasjon ble rimelig enkelt utover i smakingen. Det var altså en kamp mellom nye og gamle verden som skulle utspille seg denne kvelden. Korte notater følger:

Foto: Kristian Kaupang

Første vin ut var brunburgunderrød i glasset og luktet av solbær, leire, sopp og eik (vanilje). Etterhvert kunne også litt neglelakkfjerner, kakao og brent gummi anes.
På smak var vinen litt flat og lett, med tydelig "varmt" preg av veldig modne solbær og litt kaffe. Kort ettersmak. (Her gjettet jeg Argentina 2007). 62 poeng til den.

Andre vin var noe mørkere enn nummer 1, men med en helt annen lukt i glasset. Ekstremt vegetal, umoden og grønn - oste virkelig av stikkelsbær, solbærbusk, umodne solbær og bjørnebær, vanilje, urein stank av kjemisett og litt kunstig smågodt. På smak var det bare kaffe og mer kaffe for meg. Veldig vegetal også her med helt gjennomgrønn, raspende og umoden munnfølelse. Tynn og besk avslutning som nærmest var ikke-eksisterende. (Her gjettet jeg Italia 2009).

Foto: Kristian Kaupang

Det viste seg imidlertid å være en franskmann fra det Herrens år 2007, nærmere bestemt Robert Skalli Merlot Reserve. En ufyselig vin, rett og slett! (57 poeng)

Første vin var Beringer Founders' Estate Merlot 2006 og skammen var et faktum. Helbom på begge!
---
Det gikk ikke akkurat bedre i runde to...

Foto: Kristian Kaupang

Tredje vin ut begynte greit med vanilje, kirsebær, solbær, marshmallows og kakao. Rund og litt varm duft på denne også. I munnen særdeles "straightforward" med ren frukt og ikke noe tull. Kompakt midtparti, men desverre ganske kort. Tørr. (Her gjettet jeg Italia 2009 - igjen...) 62 poeng også til denne.

Fjerdemann ut var klart lysere i glasset - nesten mot rustoransje og kunne ut i fra fargen sikkert ha vært en 35-40 år gammel bordeaux... Duftmessig var likevel denne mye mer "eksotisk", med toner av lakris, lær, kuskinn, kumøkk, eikevanilje, høstløv, nougat og sjokolade. Ganske digg! På smak også her ganske løvaktig, med jordlige aromaer. Mye tørket frukt og litt parfyme på finish. Ganske OK lengde. (Her smalt jeg til med Argentina 2003) 72 poeng fortjente denne.

Foto: Kristian Kaupang

Det var imidlertid full skivebom denne runden også. Riktig svar på nummer tre var Phillip Shaw The Conductor Merlot 2009 og på nummer fire var italieneren De Stefani Merlot 2005. Til 180,- er den et OK kjøp, men ikke så mye mer.
---
Siste runde skulle brukes til å redde stumpene av det som kunne kalles ære - og endelig gikk de inn. Riktignok med feil årganger, men ja, ja...

Foto: Kristian Kaupang

På femte glass merket jeg meg kakao, nøtter, mild eikevanilje, lær, herreparfyme, alkostikk og solbær på duft. Ikke "tres bordeaux", men det ante meg likevel at det var hit vi var på vei. På smak mild i begynnelsen, ganske OK fylde med tørr og fin frukt. Ikke så dum finish som var lang og relativt vaniljepreget. (Her gikk jeg all-in på Bordeaux 2008) (78 poeng)

Siste glass ut var igjen lys og oransjegul på farge - ihvertfall langs kanten av glasset. Moden og "varm" duft av marshmallows, våt jord, vanilje, rått kjøtt, lær, mørkbrent espressokaffe, blåbær og bjørnebær. Ganske kompleks og fin, denne! På smak ganske stor i begynnelsen, men veldig glatt - nesten oljeaktig i munnen. Relativt markant fravær av leskende syre på denne. Tett og fin på finish med tanniner som plutselig dukket opp fra ingensteds fra. Jeg ville gjerne at dette skulle være en bordeaux, men skjønte at det var lureri og smalt til med Argentina 2004.
Jeg var et år fra.

Foto: Kristian Kaupang

Fasiten var Weinert Merlot 2003. Så close! Nummer fem var merlot-dominerte Le Queyroux 2007 fra Bordeaux AOC - også her ett lite år fra å naile årgangen...
---
Oppsummeringen av kvelden må bli at merlot er en relativt ensartet drue som ikke skiller seg enormt fra voksested til voksested, selv om det er nye vs. gamle verden. De beste vinene var passe komplekse, men manglet likevel den siste piffen for å gjøre det hele litt mer spennende. Prissjiktet var da også edruelig denne kvelden - rundt 170,- i snitt på disse 6 vinene.

Tusen takk til "E" og resten av klubben for en flott smaking og bra initiativ! Jeg smaker alt for lite blindt, skjønner jeg nå...