Blek gyldengul i glasset med lys kant. Åpner modent på duft med våt papp, sopp, bakt eple, tørt høy og noe overmoden banan langt bak. I munnen syrlig i anslaget, frukttoner av gult eple. Smalt midtparti og hint av grønne, umodne druer i finish som også er noe bitterpreget.
Totalinntrykket av denne er at den har litt tynn frukt og mangler noe i midtpartiet for å bli virkelig interessant. Den modne duften lover mer enn smaken. En OK vin, men burde ha vært drukket yngre enn dette (81 poeng).
---
VIN 2: Nicolas Joly Le Vieux Clos 2009 (Savennieres, Loire)
Også denne blek brungylden, faktisk enda litt mørkere i glasset enn forrige. På duft mye biodynamisk crazyness med saltvannsmudder, syrlig oksidasjonspreg, stjernefrukt (hint av spy), tunge og våte mineraler og noe gummi. Om duften er spess blir smaken et kapittel for seg! Åpner med et markert brent preg, etterfulgt av en spritzy cognac-aktig eplefølelse i munnen. Tenk sur eplemost blandet med daff Farris. Ikke langt fra sherry. Kompakt og "bastant" midtparti med bra finish som gir litt gin-aktig bitterhet med einebær og mer av dette udiskutable sherrypreget.
Spesiell stil, og vel kanskje ikke noe for dem som er redd for oksidativt preg. Interessant nok fordi den er så veldig annerledes, men det blir litt for mye sherry for min del til at dette egentlig er spesielt GODT. Aner ikke hva denne kunne passet til matmessig. Helt klart en vin for spesielt interesserte, selv om dette kanskje ikke var helt mine gate... (82 poeng).
---
Lysest i glasset til nå, selv om denne også har en klar sitrongul farge. På duft en helt annen friskhet: fersken, hvite blomster, ørlite honning og sitronskall. Kraftig mineralsk med en ubestemmelig "steinethet" som ligger som en madrass under frukten. I munnen litt sødme i anslaget, før syren strammer bra opp. Frisk, slank og lang. Meget veldefinert smak og frukt som er veldig fokusert. Bringer tankene over til riesling! Utrolig bra balanse i alt.
Ung, men veldig bra. Her er det mye som ligger latent, men den er fin å drikke også nå. Scorer høyt bare fordi den er så utrolig ren og veldefinert, og som jeg nevnte, velbalansert (87 poeng).
---
Veldig lys på farge, blek grønngul. På duft rabarbra, youghurtnøtter, nesle og gress. Veldig parfymert og nesten litt halv-vulgær. Tydelig amerikansk! På smak noe sødme i starten, men det fader fort ut i en ren, men kanskje litt uinteressant hvit frukt som fader fort ut. Ganske kort.
Ren og pen, men dette blir ganske uspennende for meg. Lover mye på duft, men føles som en ganske enkel hverdagsvin. Med tanke på prisen på amerikansk vin i Norge, er vel denne langt unna det man kan kalle et "godt" kjøp (74 poeng).
---
Også denne lys sitrongul. På duft først tung penicilin! Veldig medisinal duft med undertoner av petroleum, løsemidler og litt cantaloupemelon. På smak veldig syrlig med uelegante toner av banan, gamle epler og alkohol. Bare 12,5%, men føles altfor hot og ubalansert. Syren føles klistret utenpå.
Ikke veldig godt, og en vin som er tydelig ute av balanse hva angår alkohol og syre. Styr unna (60 poeng).
---
Varm strågul i glasset. Tydelig våt ullgenser på duft med en utrolig frisk "approach". Undertoner av noe mineralsk og eplekjernehus. På smak sødmefullt anslag, men lekker syre tar over og balanserer det hele. Føles stor, konsentrert og med en nærmest bitter mineralitet. En fersk og veldig "ung" munnfølelse - som å bite i et perfekt modent, grønt eple. Meget lang finish med mer av disse eplesteinene, nesten med litt mandelpreg.
En fantastisk bra vin, rett og slett. Utrolig ren, frisk og fokusert. Denne kan nok ligge urovekkende lenge, men er nydelig å drikke nå. Friskheten er fantastisk lekker her. Kveldens soleklare vinner (91 poeng).
---
