Los vinos blancos

Tid for spansk hvitvin i vinklubben. Sjelden jeg kjøper spansk hvit, men noen hederlige unntak har det da vært. Smakingen var forsøkt lagt opp slik at de mest sentrale distriktene fikk vise seg frem med en representant:

VIN 1: Torres Viña Sol 2010 (Penedes)
Lys, vannaktig grønngul på farge. På duft kommersiell med preg av cava (så er også vinen 100% parellada). Noe sommerlige undertoner av eple og ørlite mineralitet. Med litt tid i glasset og temperatur blir duften på denne mer som lukten av våt ull. På smak veldig lett uten noe tyngde i det hele tatt. Veldig bløt i munnen og ekstremt, nesten vannaktig kort.

Hyperenkel, men god hverdagsvin. 65 poeng.
---

VIN 2: Xarmant Txakoli 2009 (Baskerland)
Litt gulere enn forrige, men fortsatt lys på farge. På duft totalt forskjellig, med helt klart preg av spekeskinke, salt sjø, gummistrikk og en litt "innestengt" tannlegelukt. På smak mer av spekeskinken med markant syre som stikker litt i munnen. Litt jordlig preg med en noe daff ettersmak med mer av den stikkende syren. Lite frukt på denne.

En veldig spesiell vin, som sannsynligvis trenger mat. Ingen favoritt blant de andre smakerne, men jeg likte denne litt. 72 poeng.
---

VIN 3: Terras Gauda 2010 (Rias Baixas)
Farge som 2'ern. På duft først veldig søt med marshmallows, sukkerspinn, søt tobakk, gress, pære, appelsinskall og flint. Rimelig kompleks på duft. Søtpreget roer seg litt med litt tid i glasset. Syrlig og rent anslag med en tynn, men veldig ren smakstrek av nesle, gule epler og flint. Fin fylde og rundhet i midtpartiet. Litt lengde med mer av den mineralske følelsen.

Fin albariño-blend som ikke helt kan forsvare den litt stive prisen (170,-). 79 poeng.
---

VIN 4: Viña Tondonia Reserva 1993 (Rioja)
På farge ganske lik på morgenurin, selv om dette kan høres litt uappetittelig ut. På duft slår eiken imot en. Gamle eiketønner, gamle møbler og en svak undertone av skogbunn kan anes. Men hovedinntrykket av duften er rett og slett EIK! I munnen er også eiken veldig tilstede - overtydelig kan man vel kanskje si. Dette er veldig synd, fordi det anes en spennende kompleksitet under den tjukke dynen av eike-lukt og -smak som fullstendig dominerer aromabildet. Ørlite marsipan på ettersmaken som desverre også føles litt for kort i denne sammenhengen.

Ikke godt integrert fatbruk på denne, desverre. Årgangsendring til 1993 siden denne vinen kom på polet - sannsynligvis ikke til det bedre... 68 poeng.
---

VIN 5: Ossian 2008 (Castilla y Leon)
Ørlite lysere enn den forrige, men ganske knallgul til gylden på farge. På duft noe svovelstikk før en kompleks parfyme av brent gummi, mandler, brent kjeks (!) og akasieblomst åpenbarer seg. Veldig intens duft som nesten føles litt overveldende. I munnen uhyre elegant og velbalansert med et anslag av nøtter og blomster med et mer mandelaktig midtparti. Veldig ren og klar i munnen uten at eiketonene tar helt overhånd. Flott ettersmak med noe sødmefølelse, uten at det påvirker totaltinntrykket av denne som en tørr vin. Ørlite bitterhet helt mot slutten av finish.

En spennende vin som nok kan tjene litt på å lagres en 4-5 år for å roe og samle aromabildet litt. Trenger mat. Minner ikke så rent lite om en hvit burgund. Prisen er desverre i overkant (270,-). 87 poeng.
---

Beaujolais - bare saft og vann?

Det var tid for beaujolais-smaking i vinklubben, med både nouveau, villages og cru. Vinene ble servert ganske avkjølte (ca. 10-12 grader) rett fra flasken. Ganske korte notater:

VIN 1: Joseph Drouhin Beaujolais Nouveau 2011
Ganske mørk lillarød på farge, men klar. På duft åpner denne med tunge noter av fruktdrops, tøymykner (syntetisk blomsterlukt), noe nyslått gress og et ørlite pæreaktig preg. I munnen er "vinen" saftaktig i anslaget med sur rødbærssaft. Kort til ikke-eksisterende ettersmak. Et nærmest totalt fravær av oppfriskende syre, selv om "vinen" er alt annet enn sødmefull.
Dette hverken smaker eller lukter vel egentlig ikke vin i ordets tradisjonelle forstand og er en meget forglemmelig opplevelse. Ikke drikk. (60 poeng)
---

VIN 2: Trenel Beaujolais Nouveau 2011
Lik farge som 1. Eksplosiv lukt av hubba bubba, banan og billig håndsåpe. Utpreget syntetisk preg. I munnen mer i retning skogsbæryoughurt, litt bitter marsipan og antydning til noe steinmineralitet. Ganske markant syre som blir litt "overpowering" i denne sammenhengen. Mer "vin" enn 1, men likevel ikke noe å skrive hjem om. (61 poeng)
---

VIN 3: Georges Duboeuf Beaujolais-Villages Nouveau 2011
Samme fargeprofilen her. Mye mer naturlig på lukt med ferskpresset rød frukt. Mye friskere preg på denne! Også mer mineralsk, nesten som å lukte på tørr grus. På smak noe mer sødme enn de to foregående. Ren og klar smak av usukret kirsebærsaft med ørlite tanninfølelse under overleppa. Sitter faktisk i en liten stund og har litt "tyngde" (om man i det hele tatt kan bruke det ordet i denne sammenhengen...).
Bedre, men overbeviser ikke helt. (65 poeng)
---

VIN 4: Joseph Drouhin Beaujolais-Villages Nouveau 2011
Ingen merkbar endring i farge. På duft ekstremt kunstig og stikkende med kjemisett, surt smågodt, umoden banan og gummistrikk. I munnen skikkelig grusom smak! Virkelig jævlig! Vanskelig å beskrive, men føles som besk, tynn saft som ikke klarer å bestemme seg for om den skal være søt eller skikkelig sur. Noe av det verste jeg har smakt. Ikke drikk!!! (51 poeng)
---

VIN 5: Descombes Chiroubles 2009 Cru Beaujolais
Tettere farge på denne enn de foregående. Ørlite lysere kant. På duft totalt forskjellige fra de tidligere vinene. Intens og ganske spesiell duft av revne sitrusskall, julekrydder (særlig nellik), muskat, bartre og bakt rosin. I munnen EKTE rødbærsfrukt, krydderpreget taes igjen også her. Undertoner av lakris/sisselrot i midtpartiet. Lang finish, sitter i lenge! Munnfølelsen oppleves utrolig nok som mer saftig enn de foregående vinene, men likevel med struktur og konsentrasjon som gjør den spennende.
Interessant fordi den er så uendelig mye mer spennende enn vin 1-4, men har likevel et særpreg det er vanskelig å bli klok på. Gløggaktig. Drikk? (79 poeng)
---

VIN 6: Merlin Moulin a Vent La Rochelle 2006
Klar burgunderrød mot rustrød i glasset. På duft kommer et klart modent preg med undertoner av lær, vanilje og dyrekropp. Egentlig ikke markant frukt på duften her. Etter noe snurring kommer enda flere "gammel"-aromaer, nesten som av gamle bøker og "bestemorparfyme". I munnen virker denne utrolig balansert, nesten med litt tanninpreg. En merkelig blanding av bløt og raspende munnfølelse. Også denne føles saftig, men har en lang, deilig ettersmak som tar igjen aromaene fra duften.
En spennende vin til en kanskje litt høy pris. Det beste beaujolais har å by på? Bør ikke ligge lenger, drikk nå! (85 poeng)
---
Konklusjonen må være at nouveau ikke er noe å skrive hjem om - samtlige 4 første flasker skuffet stort. Det er nok en stil man liker eller ikke - jeg tilhører nok den sistnevnte gruppen. Likevel viser flaske 5 og 6 at det kan komme bra vin ut av gamay, men til en pris som ikke gjør det like interessant i konkurranse med andre viner i samme prisklasse (200-300,-). Tusen takk til Erlend #1 for bra opplegg!

Gamle greier - en cru bourgeois fra 1975

På bordeauxslippet på Vika før jul klarte jeg å sikre meg en flaske Château Bel-Orme Tronquoy de Lalande 1975 til en ikke avskrekkende pris. Jeg har svært lite erfaring med gamle flasker, så jeg føler vel at jeg må utvide horisonten litt og dessuten få et litt bredere referansegrunnlag. En perfekt grunn til å åpne denne flasken nå!

 

Farge: Perfekt fill i halsen. Korken kommer ut hel og fin og ser mistenkelig "ny" ut. Kan dette være snakk om omflasking? I glasset fremstår vinen som rustbrun, klar og gjennomsiktig med ganske lys oransje kant.
Duft: Lukter først litt fuktig gammel kjeller, med et hint av våt jord, høy og vått tøy. Lukter ikke veldig mye frukt, men noe modent fruktpreg kan anes langt bak - i retning modne bordeauxsolbær. En ubestemmelig undertone av sopp gjør seg gjeldende etter litt snurring i glasset. Vinen lukter faktisk ikke veldig mye og virker nesten lukket!
Smak: I munnen noe magert anslag med en markant og merkbar syre som gjør seg veldig gjeldende i midtpartiet. Sure kirsebær, neglelakkfjerner, honning og kaffe kommer med full kraft, det samme gjør noen veldig avslepne og knapt merkbare tanniner. Syrlig, men ganske standhaftig finish som sitter i som en røyk en stund etter at slurken er svelget.
Etter noen slurker vokser virkelig vinen i munnen og føles mer og mer fyldig. Den først skarpfølte syren blir nå mer integrert og kaffetonene blir virkelig tydelige.

En spennende, om enn kanskje ikke kjempegod vin som nok ikke har særlig mye mer å gå på. Imponerende at en cru bourgeois som nå er nesten 37 år gammel kan holde seg så godt! Tydelig at det er riktig som de sier at bordeauxvin holder lenger enn du tror :)

84 poeng, drikk nå!
---