Los vinos blancos

Tid for spansk hvitvin i vinklubben. Sjelden jeg kjøper spansk hvit, men noen hederlige unntak har det da vært. Smakingen var forsøkt lagt opp slik at de mest sentrale distriktene fikk vise seg frem med en representant:

VIN 1: Torres Viña Sol 2010 (Penedes)
Lys, vannaktig grønngul på farge. På duft kommersiell med preg av cava (så er også vinen 100% parellada). Noe sommerlige undertoner av eple og ørlite mineralitet. Med litt tid i glasset og temperatur blir duften på denne mer som lukten av våt ull. På smak veldig lett uten noe tyngde i det hele tatt. Veldig bløt i munnen og ekstremt, nesten vannaktig kort.

Hyperenkel, men god hverdagsvin. 65 poeng.
---

VIN 2: Xarmant Txakoli 2009 (Baskerland)
Litt gulere enn forrige, men fortsatt lys på farge. På duft totalt forskjellig, med helt klart preg av spekeskinke, salt sjø, gummistrikk og en litt "innestengt" tannlegelukt. På smak mer av spekeskinken med markant syre som stikker litt i munnen. Litt jordlig preg med en noe daff ettersmak med mer av den stikkende syren. Lite frukt på denne.

En veldig spesiell vin, som sannsynligvis trenger mat. Ingen favoritt blant de andre smakerne, men jeg likte denne litt. 72 poeng.
---

VIN 3: Terras Gauda 2010 (Rias Baixas)
Farge som 2'ern. På duft først veldig søt med marshmallows, sukkerspinn, søt tobakk, gress, pære, appelsinskall og flint. Rimelig kompleks på duft. Søtpreget roer seg litt med litt tid i glasset. Syrlig og rent anslag med en tynn, men veldig ren smakstrek av nesle, gule epler og flint. Fin fylde og rundhet i midtpartiet. Litt lengde med mer av den mineralske følelsen.

Fin albariño-blend som ikke helt kan forsvare den litt stive prisen (170,-). 79 poeng.
---

VIN 4: Viña Tondonia Reserva 1993 (Rioja)
På farge ganske lik på morgenurin, selv om dette kan høres litt uappetittelig ut. På duft slår eiken imot en. Gamle eiketønner, gamle møbler og en svak undertone av skogbunn kan anes. Men hovedinntrykket av duften er rett og slett EIK! I munnen er også eiken veldig tilstede - overtydelig kan man vel kanskje si. Dette er veldig synd, fordi det anes en spennende kompleksitet under den tjukke dynen av eike-lukt og -smak som fullstendig dominerer aromabildet. Ørlite marsipan på ettersmaken som desverre også føles litt for kort i denne sammenhengen.

Ikke godt integrert fatbruk på denne, desverre. Årgangsendring til 1993 siden denne vinen kom på polet - sannsynligvis ikke til det bedre... 68 poeng.
---

VIN 5: Ossian 2008 (Castilla y Leon)
Ørlite lysere enn den forrige, men ganske knallgul til gylden på farge. På duft noe svovelstikk før en kompleks parfyme av brent gummi, mandler, brent kjeks (!) og akasieblomst åpenbarer seg. Veldig intens duft som nesten føles litt overveldende. I munnen uhyre elegant og velbalansert med et anslag av nøtter og blomster med et mer mandelaktig midtparti. Veldig ren og klar i munnen uten at eiketonene tar helt overhånd. Flott ettersmak med noe sødmefølelse, uten at det påvirker totaltinntrykket av denne som en tørr vin. Ørlite bitterhet helt mot slutten av finish.

En spennende vin som nok kan tjene litt på å lagres en 4-5 år for å roe og samle aromabildet litt. Trenger mat. Minner ikke så rent lite om en hvit burgund. Prisen er desverre i overkant (270,-). 87 poeng.
---