søndag 14. oktober 2012

En titt inn i Bourgogne

Det var tid for å prøve litt rød burgund i vinklubben. Erlend B.S. hadde gjort i stand et bra opplegg med tilhørende kjøtt og moro etter selve smakingen. Selv er jeg svært lite bevandret i burgundvin så dette var en gylden anledning til å bli litt mer kjent med det som visstnok skal være verdens beste vinområde.
Det hele begynte med en trio fra produsenten Taupenot-Merme:
VIN 1: Domaine Taupenot-Merme Bourgogne Rouge 2008
Lys, typisk bringebærrød på farge med lys kant. Ganske mye som skjer på duft og den endrer seg hele tiden i glasset. I løpet av kvelden er vi innom rød frukt, røkt, tørket kjøtt, grønne urter (tørket basilikum) og melne røde epler. Litt grønn på lukt. I munnen veldig syrlig, litt tynn munnfølelse. Mye grønt og gressaktig her, med dominerende syre og markant bitterhet i finish som er ganske kort. Veldig kartaktig munnfølelse her.

Dette er ingen stor vin, og som "entry level" burgund synes jeg den faller helt gjennom. Jeg ville aldri ha brukt pengene mine på dette, og i forhold til resten av kveldens viner er slaget tapt noe så veldig grundig! Ikke drikk! 60 poeng.
---
VIN 2: Domaine Taupenot-Merme Chambolle Musigny 2009
Farge som første, men mørkere og tettere. På duft skjer det mye mer, men med mer krydderpreg og mindre frukt. Pepper, dyrekropp, noe mellom kirsebær og bjørnebær og en ubestemmelig miks mellom sitrusfrukt og "billig blomsterbukett". I munnen er vinen overraskende fruktig, men krydderpreget følger duften bra. Varm og silky munnfølelse, men syren er så absolutt på plass også her. Tilstedeværende tanniner med kirsebærsteinbitt på halvkort finish. Også denne noe bitter langt bak.

Tja, et vesentlig hakk opp i kvalitet fra forrige, men jeg klarer ikke helt å bli komfortabel med denne stilen. Det er noe med den litt for markante syren i forhold til den ubestemmelige følelsen av fravær av frukt, selv om den absolutt er tilstede. Vinen flater ut og blir mindre interessant utover kvelden, kanskje den lukket seg. Veldig i tvil om denne. 75 poeng.
---
VIN 3: Domaine Taupenot-Merme MSD 1er Cru "La Riotte" 2009
Fargeskalaen skrus til et par hakk til hva gjelder mørkhet og tetthet her. På duft en umiddelbar følelse av "retro" og gammeldags. Solbær, lær, karri (norsk type) og "eksotisk" lakris. På en merkelig måte minner duften meg om middagsbordet hjemme i barndomshjemmet på 1980-tallet med fiskeboller, karri og husholdningssaft. På smak begynner det veldig bra med mer superfin frukt som solbær og kirsebær. Veldig silkemyk i munnen før vinen skifter fullstendig retning og "gjemmer seg bak gardinene". Det er akkurat som om vinen nekter deg å se mer og fader sakte ut når du venter på fortsettelsen av smakskurven. Tenk igjen tilbake til 1980-tallets "kassettfade". Også denne viser eplekart på finish 30+ sekunder etter at slurken er svelget.

En vin som tydelig har et stort potensiale, men som idag er nærmest "sjenert" og bare vil vise en liten flik av seg selv. Jeg har altfor liten erfaring med burgund til å kunne si noe særlig vettugt om lagring, men at denne vinen har godt av et lite kjelleropphold, tror jeg ikke blir helt feil. Prøv fra 2016? 84 poeng.
---
VIN 4: Dufouleur Fixin 1er Cru "Clos du Chapitre" (Monopole) 2007
Mer brunt i denne, med murstein i kanten. På duft parfymert og klart mer moden lukt enn på de foregående vinene. Igjen denne karrien, modne jordbær, gammelt treverk (gammel kommodeskuff) og en mineralitet som av regnvåt småstein om sommeren. I munnen sødme i anslag med en kompleks mikstur av jordbær, einebær og lakris. Veldig silky, flyter bløtt avgårde uten motstand eller særlig merkbare tanniner. Bra lengde på ettersmak med undertoner av jordbærfrø.

Jeg har lenge vært skeptisk til rød burgund, men denne flasken overbeviste meg. Knallbra nå, umulig for meg å si noe bastant om lagringspotensial, men kan helt sikkert ligge lenger. Jeg gir den 90 poeng, vel vitende om at det helt sikkert er andre, og mye bedre flasker der ute. Men dette var bare så j**** godt!
---
VIN 5: Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru "Champans" 2006
Fargemessig kveldens mørkeste - hadde aldri tatt dette som burgund blindt på farge. Lukket på duft, men åpner seg etterhvert til noe i retning av sitrongress, thaimat, thaibasilikum, lakris, bringebærdrops og vanilje. I munnen mye menthol, lakris og anis. Uventet og nesten litt voldsomt. Heftig, tørrende tanniner og også på denne dette kartpreget på ettersmak som jeg synes funker veldig dårlig.

En steinhard og stram vin som har aromaer og smak som jeg absolutt ikke ville ha tenkt på fra en rød burgund. Nesten umulig å vurdere da den er så lite tilgjengelig, men mange vil sikkert si at den bare må ligge lenger. Selv om den fungerte knallbra til kjøttet etterpå (kalv), blir dette en vin jeg står over. 78 poeng.
---
VIN 6: La Pousse d'Or (Patrick Landanger) Corton Grand Cru "Clos du Roi" 2006
Rustbrun og jevn ut i kanten, som er noe lysere. Her begynner notatene å bli noe mer diffuse, men jeg har notert volatil syre, vanilje, grønne urter og "funky earth" på duft. Også denne silky i munnen, nesten oljeglatt tekstur. "Smaker lite", men oppleves som god. En veldig "lett" totalopplevelse med en munnfølelse mer enn en smak, som bare varer og varer.

Mulig jeg har altfor dårlig referansegrunnlag for å tilstrekkelig være i stand til å "forstå" burgundviner, men denne ble for rar for meg. Det oppleves som god vin, men smaker forbausende lite. Til prisen (475,-) kjøper jeg heller en bordeaux. Dette blir faktisk FOR elegant for meg... 86 poeng.
---

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar