Vertikalsmaking Château Palmer (Margaux)

Dekket til "fest" hos Vinfagskolen

*sikle*

I kveld hadde jeg den store ære og glede av å delta på en historisk vertikalsmaking av et av Margaux-appellasjonens kanskje mest kjent slott, forutenom selve Château Margaux - nemlig Château Palmer (3eme Cru Classé). Etter en interessant og meget detaljrik historisk gjennomgang av temaet bordeaux-vin med MW Sebastian Bredal gikk det rett i smaking av den allerede legendariske 2005-årgangen.

FLIGHT 1:
2005:
Farge: Dyp rubinrød, tett og mørk med en liten antydning til blålilla skjær
Duft: Tydelig floralt preg med mørke blomster. Videre lær, honning (!), vanilje, nellikspiker, sedertre, mørk moden frukt i retning moreller og bjørnebær. Etter en stund i glasset "lukker" duften seg litt og et markant preg av toffee eller karamell blir mer fremtredende. Hint av karrikrydder kommer også (akkurat denne aromaen har jeg tidligere kjent i 2005-årgangen av Château Beaumont, også en meget god vin).
Smak: Moreller, rips, masse sedertre og ganske tydelig preg av tobakk. Syrlig midtparti med masse rød frukt. Ettersmaken begynner med krydderpreg, tørkede blomster (roser?), mer sedertre, orientalske krydder og vanilje. Seriøse tanniner, som likevel føles "slick'e". Ettersmaken er "out of this world" når det kommer til lengde. Minst 2+ minutter og da siste slurk ble tatt før jeg satte meg på trikken, kunne jeg ane denne i nær 45 minutter etterpå! Svært imponerende!

Det er naturligvis hevet over enhver tvil at denne vinen er ALTFOR ung ennå, men den viser enorm kompleksitet og ikke minst masse frukt og "freshness" allerede. Toffeepreget er bare deilig! Klart den beste vinen i smakingen hva ren smak og ettersmak angår.

93 poeng, men om 20-30 år... tja... 95-96?
---
2000:
Farge: Også dyp rubinrød, mørk og tett og med ørlite mursteinsskjær. Kanskje en anelse mer "kant" på denne.
Duft: Strammere enn forrige, mye sedertre, tobakk og kraftig, nesten påtrengende solbærduft. Også her litt honning, blåbær, lær og noe grønt vegetalt i retning solbærbusk. En "mørkere" duft enn 2005.
Smak: Masse mørke solbær, sedertre, tobakk og julekrydder. Syrlig og "strengt" midtparti. Virker kraftigere på syre enn 2005. Mye strengere og virker faktisk mer lukket på smak enn forrige. Ikke fullt så "lekker" eller lang på ettersmak. Her er det mest syre og solbær som dominerer. Tydelig alt for ung.

Blant de svakeste i smakingen for meg. Denne ga rett og slett for lite av seg selv nå.

87 poeng, trolig mye mer med mye tid.

2005 til venstre, 2000 til høyre

FLIGHT 2:
1999:
Farge: Dyp rubin med tydelig blålilla skjær. Kanskje kveldens mørkeste.
Duft: Grønt og litt umodent preg med umodne solbær og solbærbusk. Også endel sedertre og rips. Kjennes umoden og litt "brunngrønn" på duft, hva nå dét måtte bety for andre enn meg... Etter noe tid i glasset skjer det noe og underlige aromaer av grillkull og eksos dukker opp. Etterhvert også litt banan og coca-cola. Rart!
Smak: Streng og umoden stil, skarpe tanniner. Mye tobakk på smak i denne, med et litt surt og bitter preg på ettersmaken som desverre ikke er spesielt lang (ihvertfall ikke sammenlignet med de andre).

Umoden og ganske lukket. Ikke spesielt interessant idag (bortsett fra en ganske crazy nese), men kan sikkert bli bra om en god del år. Smakingens svakeste.

85 poeng?
---
1998:
Farge: Flott dyp mursteinsfarge - her er det tydelig mer modent preg med bredere og lysere kant.
Duft: Tobakkspose og sedertre, varm skogbunn, moden frukt, blyantspiss, litt syntetisk "kirsebærgodteri" (sånne gelékirsebær man kjøper som smågodt), vanilje, blomsteraktig parfyme. Etterhvert noe jernaktig/metallisk preg.
Smak: Mineralsk og steinete. Masse solbær og kirsebær her også med ganske fine og myke tanniner. Tørt midtparti med en litt "soppete" og steinete ettersmak. Edelt lær dukker opp på ettersmaken. Det gjør også ørlite snev av musk! Eller er det trøffel?

Flott moden vin, men kanskje litt skuffende i sammenligning med de andre "modne" vinene. Selv om den er testens "billigste" (antatt markedspris ca. 1850,-), synes jeg overhodet ikke den kan forsvare prisen.

88 poeng.

1999 til venstre, 1998 til høyre

FLIGHT 3:
1995:
Farge: Dyp mursteinsrød med oransje kant. Bildet under yter ikke fargen rettferdighet.
Duft: Flott og intens sigartobakk, sedertre, kirsebær, roser, en slags skogsopp, "bestemorparfyme", feminin blomsterduft. Etter litt tid også snev av pinjeskog og blåbærkompott.
Smak: Søtlig anslag med mengder av modne kirsebær, nesten et "godteriaktig" preg uten å være syntetisk, masse spennende krydder. Ikke den lengste ettersmaken, men den "murrer" i vei en god stund etter at slurken er svelget. Meget silkete, men likevel tilstedeværende tanniner.

Dette var kanskje kveldens vin for meg. 2005'ern hadde bedre og mye lengre ettersmak, men nesen på denne vinen er vanskelig å beskrive med ord. "Forførende", feminin og MEGET elegant er mitt ukvalifiserte forsøk...

93 poeng. Kanskje en av de få som "er verdt prisen"?
---
1989:
Farge: Rustrød mot oransje. Nå begynner det å bli vanskelig å skille kant og "senter" i glasset.
Duft: Ekstremt floral duft! Full fart inn i rosehagen! Fioler! Etterhvert også karamell, søt pipetobakk, sedertre, masse varm torv og mose. Etter enda litt mer tid i glasset kommer også her pinjeskog og faktisk litt stekt paprika. Helt bakerst også her et hint av musk - fantastisk duft!
Smak: Som å drikke blomster og overmodne, søte bær. Her kommer også litt trøffel! Blomsterprakten sitter i munnen som en slags deilig "røyk" i en stund etter at slurken er svelget. Tanninene har forvillet seg vekk i rosehagen. Deilig!

Hvis 2005 og 1995 deler førsteplassen, kommer denne klart på annenplass. Litt kort ettersmak trekker ned og nesen på 1995'er oppleves komparativt som bedre enn på denne. Likevel - meget bra!

91 poeng.

1995 til venstre, 1989 til høyre

FLIGHT 4:
1982:
Farge: Oransjerød med antydning til noe mørkere senter i glasset.
Duft: Her blir det plutselig mer maskulint! Herreparfyme (tenk "Old Spice"), blyantspiss, vanilje, Earl Grey te og sommerlig løvskog (med skogbunn).
Smak: Moden fin frukt, også her endel "sødme"-preg. Litt kort ettersmak, men et tydelig kirsebærpreg sitter godt i. Hovedinntrykket er at vinen fremstår som noe "lettere" enn de andre.

Manges favoritt, men denne var litt for "lett" for meg. Likevel en annerledes vin enn de foregående og en litt annen stil. Kan for meg ikke forsvare prisen (antatt markedspris ca. 2600,-).

89-90 poeng.
---
1970:
Farge: Lysebrun mot oransje. Overraskende mørk.
Duft: Inn i godtebutikken! Sjokolade, karamell, mer blomsterparfyme - men også denne for herrer. Jordlig preg med mange dufter fra naturen: bregner, løvskog og jord. Også her anes litt grillkull og bensin. Etterhvert kommer både stall og hest og en liten antydning til kokosnøtt. Mot slutten av smakingen har duften forsvunnet helt inn i skogen og blitt der med varm og fuktig skogbunn og blader.
Smak: Umiddelbart litt buljong eller kjøttkraft. Imidlertid henter smaken seg inn med mose, noe sødmefull frukt. Ikke så lang ettersmak på denne. Fremstår lettere enn de andre 7 flaskene. Aner noe musk og trøffel også her - helt bak i ganen. Litt metallisk og "jernete" smak sitter igjen når slurken er svelget.

En klart moden vin som nok ikke blir noe bedre enn dette. Mangler fylden og kompleksiteten til de andre årgangene, men er interessant nok i seg selv - spesielt for alle "natur-aromaene" jeg finner her. Som å gå en tur i skogen!

87 poeng.

1982 til venstre, 1970 til høyre (bildet lyver om fargen!)

Alt i alt var dette en svært spennende og ikke minst lærerik smaking. Alle vinene fremsto i toppform ut i fra hvor gamle de var og ga et godt innblikk i "ny" og gammel bordeaux-vin. En stor takk rettes til Sebastian Bredal og Norsk Vinfagskole for et glimrende arrangement! Gjerne mer av sånt! Absolutt verd hver krone!

95'ern i all sin prakt!

Gamle (og nye) korker. 1970-korken delte seg i to og slutten kom ut med et nødskrik.

SN: Château Haut-Lariveau (Fronsac) 2005

Fra Fronsac - på vestsiden av St. Emilion på "østsiden" i Bordeaux. Fra den glimrende 2005-årgangen. I og med at merlot gjerne modner raskere enn cabernet sauvignon - også på flaske, var det i kveld spennende å prøve en vin fra dette området, selv om 2005'erne gjerne går for å trenge noen flere år i kjelleren før de er drikkeklare.
100% merlot. Rundt 200,- på polet.

 

Farge: Dyp rubinrød, ikke særlig mye lys kant.
Duft: Lett jordlig preg med noe metallisk/mineralsk, snev av tobakk, litt nøtter, modne bjørnebær og plommer. Noe floralt, nesten parfymert langt bak.
Smak: Mer tobakk og jord i anslaget, fin rød frukt i midtpartiet, tannisk og stram avslutning som sitter lenge. Godt krydret finish sitter godt i. Ørlite høy alkohol (13,5%)?

Virker ennå litt ung, men er likevel god å drikke nå. Fin merlotvin med tydelig bordeaux-preg som sikkert vil bli enda bedre med 3 år i kjelleren.

Poeng nå: 83.

SN: Marqués de la Concordia - Hacienda Abascal Crianza 2007

Ribera del Duero står det på flaska... lover godt - får se om det innfrir.
Lagret 12 måneder på amerikansk og fransk eik. 100% Tempranillo. 124,90 på polet.

Farge: Rød. Mer mot brun enn blå.
Duft: Rød frukt og bær. Vanilje. Bittelitt nellikspiker. Ikke mye kompleks.
Smak: Rød frukt og bær. Vanilje. Litt surt preg mot slutten. Kort og uspennende ettersmak.

125,- for denne vinen er intet mindre enn et ran! Produsenten har ellers endel gode viner, men dette er for dårlig! Uspennende og skuffende vin som neppe blir bedre med mat. Her er det rett og slett bare å styre unna!

68 poeng.

SN: Concannon Conservancy Petite Sirah 2008

Amerikansk produsent fra Livermore, California. Kommersiell, men med en og annen "prestisjevin". Petite Sirah er en krysning mellom peloursin og syrah og kalles også durif. Mest vanlig i Australia og California.
Vinen er lagret 1 år på fransk og amerikansk eik. 97% petite sirah og 3% petit verdot. 129,90 på polet.

Flott flaske! Detta liker amerikanerne :)

Farge: Dyp lillarød, tett og mørk med knapt synlig kant
Duft: Lakris, hagebringebær, litt sur sokk, noe pepperaktig krydder i retning svart pepper, noe grønt vegetalt i retning solbærblader, ørlite kjøttaktig (rå biff).
Smak: Overraskende syrlig anslag, tørkede blomster går over i et ripsaktig midtparti. Pepper (svart pepper og hvit pepper) dukker opp igjen. Ganske spicy finish med slanke tanniner som krydrer halsen. Eikevaniljen blir tydelig på ettersmaken - nesten søtt! Litt kort finish, men veldig behagelig og fin.

Langt mindre fruktbombe enn forventet! Er vel kanskje den mest uamerikanske vinen fra USA jeg har drukket! Vaniljen på ettersmaken er ganske tydelig, men likevel har denne spice og syre som gjør den frisk og spennende. Litt som en ganske harry utspjåka syrah fra sørfrankrike?

82 poeng.

SN: Compañia Vinivinicola Tandem - Ars in Vitro Tempranillo 2007

Kona hadde vært på vin-innkjøp idag og da er det på sin plass å smake på noe av godsakene. Den aktuelle vinen er fra Navarra, et område i Nord-Spania - nærmere bestemt i Baskerland. Har i grunnen hverken hørt om eller smakt så mye viner herfra, så spennende med et nytt område.
Vinen har kun blitt lagret på sementtanker og består av 85% tempranillo og 15% merlot. 110,80 på polet.

Skrukork og enkel etikett - ikke det mest innbydende utseendet...

Farge: Mellomlys rustrød med ganske lys kant.
Duft: Litt surt anslag med sure kirsebær, litt blåbær, stekt kjøtt, ørlite kjølig urtepreg, en anelse sopp, litt påtrengende alkoholstikk
Smak: Speket kjøtt, skinke, moreller, varmt og greit fyldig midtparti med en fin, men litt besk hale av krydder (tenk paprikapulver og grillkrydder). Noe tanniner på ettersmak som gir et OK bitt, men mangler endel finesse og "polish". Litt surt preg sitter igjen, med en merkelig følelse av hjemmelaget solbærvin og "gjær"...

Sikkert en OK vin til litt kjøttmat, men for seg selv blir den litt for grov og ufokusert. Spesielt ettersmaken ødelegger totalinntrykket av vinen.

77 poeng.

Poengskala

Når jeg etterhvert begynner å legge ut flere smaksnotater (SN) her, så må jeg jo også begynne å bruke en poengskala for å rangere vinene.

Det brukes veldig mange forskjellige poengskalaer i vinpressen - noen bruker stjerner (1 til 5), andre bruker 20-poengsystemet. Det vanligste virker likevel å bruke den "amerikanske" poengskalaen fra 0-100 (mye brukt av f.eks Robert Parker, amerikansk vinkritiker og "enerådende" vinguru). Det er mange måter å bruke denne skalaen på, og noen vektlegger f.eks farge og lukt som viktige faktorer for hvor mange poeng en vin skal få (James Suckling synes spesielt opptatt av fargen...)

Her er en video som forklarer poengsystemet Suckling bruker... døm selv om det har noe for seg!

http://www.jamessuckling.com/how-my-100-point-scale-for-rating-wine-works.html

Min tolkning av skalaen finner dere til høyre på bloggen. Den baserer seg på en helhetsvurdering av vinen uten at f.eks lukt eller farge er tatt spesielt hensyn til. Føler den blir mest riktig for meg, så får andre mene hva de vil om bruken av poengskalaer og ikke.

Et eksempel fra norsk vinpresse (SN: Château les Ormes Sorbet 2001)

I helgen hadde jeg besøk av H. Vi delte en flaske av vinen under og nok en gang lot jeg meg overraske over dårlig kvalitet-pris-forhold. Da jeg tidligere sommeren 2010 gikk til innkjøp av noen flasker av denne - mye basert på den entusiastiske pol-medarbeiderens lovprisninger av vinen, sjekket jeg også opp norsk vinpresses mottakelse av vinen, og kunne blant annet lese følgende:

(DN 21.01.2010)

59579 Château Les Ormes Sorbet 2001
Jean Boivert et Fils
Medoc, Bordeaux, Frankrike
Kroner 249,60 Bestilling
91 poeng
Red & White
Knallvin. Ikke ofte man får Bordeaux i dag til denne prisen kombinert med god kvalitet. Relativt moden, men vil holde i mange år enda. Flott duft av sigarkasse, litt solbær og urter. Delikat, balansert med frisk syre i en Bordeaux-kontekst. Bare 12,5 % alkohol. Herlig! Lang ettersmak. Nå til 2016 TM

OK... høres jo bra ut. Men legg spesielt merke til siste setning: Nå til 2016... DET er ihvertfall en sannhet med modifikasjoner.
Jeg har drukket denne vinen ved to anledninger tidligere - den første var på en fellessmaking i fjor sommer der den fremsto som relativt frisk, men kanskje litt kort og kjedelig - til og med litt lukket. Den andre gangen var det sammen med kona, og hun kunne ikke helt skjønne greia (eller prisen!) med denne vinen.
Det var derfor med noe skepsis at jeg åpnet en flaske i helgen.

Ikke noen ny favoritt! Legg merke til avsetninger på flaska

På farge er nå vinen blitt mer burgunder-/rust-brun, men virker OK. Tydelig moden duft med endel treflis/sagbruk, nellikspiker, modne solbær, tobakk og vanilje. Overraskende og ganske interessant nese - mye mer moden enn forrige flaske. Imidlertid stopper moroa der. På smak virker det som om vinen har falt noe sammen, og ettersmaken er både kort og flat. Det som luktet så godt, smaker desverre overhodet ikke like spennende. Vinen ble drukket opp relativt raskt etter å ha konstatert at den absolutt ikke var verdt pengene.

Konklusjon: Når vinpressen lovpriser en vin er det kanskje på sin plass å utvise en smule skepsis. Det samme gjelder forøvrig i møte med polansatte og deres panegyriske utbroderinger om "beste kjøp til under 300,-". Ser du denne flaska på polet så styr unna! Absolutt ikke verdt pengene. Kan hende var denne vinen bra for 2-3 år siden, men ikke nå lenger.

Ny vinblogg!

Det måtte jo komme... jeg har altså hivd meg på blogg-bølgen og prøver å stable på beina en vin-blogg. Her kommer jeg (selvfølgelig) til å skrive endel om vin, som er min store lidenskap og interesse, men med tid og stunder kanskje også andre ting... Følg med, følg med!