Vertikalsmaking Château Palmer (Margaux)

Dekket til "fest" hos Vinfagskolen

*sikle*

I kveld hadde jeg den store ære og glede av å delta på en historisk vertikalsmaking av et av Margaux-appellasjonens kanskje mest kjent slott, forutenom selve Château Margaux - nemlig Château Palmer (3eme Cru Classé). Etter en interessant og meget detaljrik historisk gjennomgang av temaet bordeaux-vin med MW Sebastian Bredal gikk det rett i smaking av den allerede legendariske 2005-årgangen.

FLIGHT 1:
2005:
Farge: Dyp rubinrød, tett og mørk med en liten antydning til blålilla skjær
Duft: Tydelig floralt preg med mørke blomster. Videre lær, honning (!), vanilje, nellikspiker, sedertre, mørk moden frukt i retning moreller og bjørnebær. Etter en stund i glasset "lukker" duften seg litt og et markant preg av toffee eller karamell blir mer fremtredende. Hint av karrikrydder kommer også (akkurat denne aromaen har jeg tidligere kjent i 2005-årgangen av Château Beaumont, også en meget god vin).
Smak: Moreller, rips, masse sedertre og ganske tydelig preg av tobakk. Syrlig midtparti med masse rød frukt. Ettersmaken begynner med krydderpreg, tørkede blomster (roser?), mer sedertre, orientalske krydder og vanilje. Seriøse tanniner, som likevel føles "slick'e". Ettersmaken er "out of this world" når det kommer til lengde. Minst 2+ minutter og da siste slurk ble tatt før jeg satte meg på trikken, kunne jeg ane denne i nær 45 minutter etterpå! Svært imponerende!

Det er naturligvis hevet over enhver tvil at denne vinen er ALTFOR ung ennå, men den viser enorm kompleksitet og ikke minst masse frukt og "freshness" allerede. Toffeepreget er bare deilig! Klart den beste vinen i smakingen hva ren smak og ettersmak angår.

93 poeng, men om 20-30 år... tja... 95-96?
---
2000:
Farge: Også dyp rubinrød, mørk og tett og med ørlite mursteinsskjær. Kanskje en anelse mer "kant" på denne.
Duft: Strammere enn forrige, mye sedertre, tobakk og kraftig, nesten påtrengende solbærduft. Også her litt honning, blåbær, lær og noe grønt vegetalt i retning solbærbusk. En "mørkere" duft enn 2005.
Smak: Masse mørke solbær, sedertre, tobakk og julekrydder. Syrlig og "strengt" midtparti. Virker kraftigere på syre enn 2005. Mye strengere og virker faktisk mer lukket på smak enn forrige. Ikke fullt så "lekker" eller lang på ettersmak. Her er det mest syre og solbær som dominerer. Tydelig alt for ung.

Blant de svakeste i smakingen for meg. Denne ga rett og slett for lite av seg selv nå.

87 poeng, trolig mye mer med mye tid.

2005 til venstre, 2000 til høyre

FLIGHT 2:
1999:
Farge: Dyp rubin med tydelig blålilla skjær. Kanskje kveldens mørkeste.
Duft: Grønt og litt umodent preg med umodne solbær og solbærbusk. Også endel sedertre og rips. Kjennes umoden og litt "brunngrønn" på duft, hva nå dét måtte bety for andre enn meg... Etter noe tid i glasset skjer det noe og underlige aromaer av grillkull og eksos dukker opp. Etterhvert også litt banan og coca-cola. Rart!
Smak: Streng og umoden stil, skarpe tanniner. Mye tobakk på smak i denne, med et litt surt og bitter preg på ettersmaken som desverre ikke er spesielt lang (ihvertfall ikke sammenlignet med de andre).

Umoden og ganske lukket. Ikke spesielt interessant idag (bortsett fra en ganske crazy nese), men kan sikkert bli bra om en god del år. Smakingens svakeste.

85 poeng?
---
1998:
Farge: Flott dyp mursteinsfarge - her er det tydelig mer modent preg med bredere og lysere kant.
Duft: Tobakkspose og sedertre, varm skogbunn, moden frukt, blyantspiss, litt syntetisk "kirsebærgodteri" (sånne gelékirsebær man kjøper som smågodt), vanilje, blomsteraktig parfyme. Etterhvert noe jernaktig/metallisk preg.
Smak: Mineralsk og steinete. Masse solbær og kirsebær her også med ganske fine og myke tanniner. Tørt midtparti med en litt "soppete" og steinete ettersmak. Edelt lær dukker opp på ettersmaken. Det gjør også ørlite snev av musk! Eller er det trøffel?

Flott moden vin, men kanskje litt skuffende i sammenligning med de andre "modne" vinene. Selv om den er testens "billigste" (antatt markedspris ca. 1850,-), synes jeg overhodet ikke den kan forsvare prisen.

88 poeng.

1999 til venstre, 1998 til høyre

FLIGHT 3:
1995:
Farge: Dyp mursteinsrød med oransje kant. Bildet under yter ikke fargen rettferdighet.
Duft: Flott og intens sigartobakk, sedertre, kirsebær, roser, en slags skogsopp, "bestemorparfyme", feminin blomsterduft. Etter litt tid også snev av pinjeskog og blåbærkompott.
Smak: Søtlig anslag med mengder av modne kirsebær, nesten et "godteriaktig" preg uten å være syntetisk, masse spennende krydder. Ikke den lengste ettersmaken, men den "murrer" i vei en god stund etter at slurken er svelget. Meget silkete, men likevel tilstedeværende tanniner.

Dette var kanskje kveldens vin for meg. 2005'ern hadde bedre og mye lengre ettersmak, men nesen på denne vinen er vanskelig å beskrive med ord. "Forførende", feminin og MEGET elegant er mitt ukvalifiserte forsøk...

93 poeng. Kanskje en av de få som "er verdt prisen"?
---
1989:
Farge: Rustrød mot oransje. Nå begynner det å bli vanskelig å skille kant og "senter" i glasset.
Duft: Ekstremt floral duft! Full fart inn i rosehagen! Fioler! Etterhvert også karamell, søt pipetobakk, sedertre, masse varm torv og mose. Etter enda litt mer tid i glasset kommer også her pinjeskog og faktisk litt stekt paprika. Helt bakerst også her et hint av musk - fantastisk duft!
Smak: Som å drikke blomster og overmodne, søte bær. Her kommer også litt trøffel! Blomsterprakten sitter i munnen som en slags deilig "røyk" i en stund etter at slurken er svelget. Tanninene har forvillet seg vekk i rosehagen. Deilig!

Hvis 2005 og 1995 deler førsteplassen, kommer denne klart på annenplass. Litt kort ettersmak trekker ned og nesen på 1995'er oppleves komparativt som bedre enn på denne. Likevel - meget bra!

91 poeng.

1995 til venstre, 1989 til høyre

FLIGHT 4:
1982:
Farge: Oransjerød med antydning til noe mørkere senter i glasset.
Duft: Her blir det plutselig mer maskulint! Herreparfyme (tenk "Old Spice"), blyantspiss, vanilje, Earl Grey te og sommerlig løvskog (med skogbunn).
Smak: Moden fin frukt, også her endel "sødme"-preg. Litt kort ettersmak, men et tydelig kirsebærpreg sitter godt i. Hovedinntrykket er at vinen fremstår som noe "lettere" enn de andre.

Manges favoritt, men denne var litt for "lett" for meg. Likevel en annerledes vin enn de foregående og en litt annen stil. Kan for meg ikke forsvare prisen (antatt markedspris ca. 2600,-).

89-90 poeng.
---
1970:
Farge: Lysebrun mot oransje. Overraskende mørk.
Duft: Inn i godtebutikken! Sjokolade, karamell, mer blomsterparfyme - men også denne for herrer. Jordlig preg med mange dufter fra naturen: bregner, løvskog og jord. Også her anes litt grillkull og bensin. Etterhvert kommer både stall og hest og en liten antydning til kokosnøtt. Mot slutten av smakingen har duften forsvunnet helt inn i skogen og blitt der med varm og fuktig skogbunn og blader.
Smak: Umiddelbart litt buljong eller kjøttkraft. Imidlertid henter smaken seg inn med mose, noe sødmefull frukt. Ikke så lang ettersmak på denne. Fremstår lettere enn de andre 7 flaskene. Aner noe musk og trøffel også her - helt bak i ganen. Litt metallisk og "jernete" smak sitter igjen når slurken er svelget.

En klart moden vin som nok ikke blir noe bedre enn dette. Mangler fylden og kompleksiteten til de andre årgangene, men er interessant nok i seg selv - spesielt for alle "natur-aromaene" jeg finner her. Som å gå en tur i skogen!

87 poeng.

1982 til venstre, 1970 til høyre (bildet lyver om fargen!)

Alt i alt var dette en svært spennende og ikke minst lærerik smaking. Alle vinene fremsto i toppform ut i fra hvor gamle de var og ga et godt innblikk i "ny" og gammel bordeaux-vin. En stor takk rettes til Sebastian Bredal og Norsk Vinfagskole for et glimrende arrangement! Gjerne mer av sånt! Absolutt verd hver krone!

95'ern i all sin prakt!

Gamle (og nye) korker. 1970-korken delte seg i to og slutten kom ut med et nødskrik.