Bordeauxrama i vinklubben

Foto: Kristian Kaupang

Det var endelig duket for en relativt omfattende smaking av bordeaux-vin i vinklubben. Undertegnede stod for gildet og det viste seg å bli en interessant smaking med ganske uventede utfall.
Temaet var distrikter/kommuner i Bordeaux og i utgangspunktet var meningen å inkludere flere viner fra enda flere kommuner. Det ble imidlertid ikke nødvendig da det viste seg at flere av klubbens medlemmer ikke kunne være med. Det ble nok vin, for å si det sånn... (Relativt) korte notater følger, uten poeng denne gangen:

(PS! Alle viner yngre enn 2001 ble dobbeltdekantert i ca 3 timer før smakingen)

VIN 1: Château Les Ormes Sorbet 2001 (Medoc)

Foto: Kristian Kaupang

Jeg har smakt denne vinen flere ganger tidligere og den har aldri imponert. Så heller ikke denne kvelden. Moden farge, men fremdeles ganske mørke rødtoner i glasset, selv om kanten er lys og klar. På duft modent (osteaktig) og litt metallisk preg av lær, noe sedertre, gamle grønnsaker og sure kirsebær. Etter en stund i glasset går denne mot mer kaffetoner, og duften blir til slutt bare en tung ang av kaffegrut og gamle treskap.

På smak moden, men ganske daff frukt. Tynn og i overkant syrlig munnfølelse med en finish som er helt OK, men langt under hva man kan forvente av en flaske til denne prisen (250,- på polet). Ingen vinner, heller ikke blant de andre smakerne, og de som har flasker av denne liggende bør drikke dem nå!
---
VIN 2: Château Meyney 2008 (Saint Estephe)

Foto: Kristian Kaupang

Svært tett og mørk på farge, nesten mot lillablårød. På duft krydret preg med undertoner av vanilje, blåbær, relativt sunn og nyplukket frukt og noe sprittusj/signalgul overstrykningstusj (sic!). Lukter veldig ungt. I munnen tett og mørk frukt med mer av det krydrede preget. Læraktig og mørk med undertoner av stein og grus. Tett og tanninrik. Ikke veldig åpen og "samarbeidsvillig". Antydning til alkoholstikk. Finishen er ikke av den lengste.

En skuffende vin til denne prisen (300,- på polet) og vel kanskje smakingens svakeste slik den fremstår nå. Vinen er veldig lukket og ung, og kan muligens utvikle seg til noe bra med en god del år i kjelleren. Jeg tror likevel ikke at jeg kommer til å følge Meyney videre etter dette - spesielt ikke etter at jeg også smakte en sur og flat 1996'er for omlag 1 år siden.
---
VIN 3: Château Les Hauts de Pontet 1996 (Pauillac)

Foto: Kristian Kaupang

Smakt flere ganger tidligere med litt ulike inntrykk. Denne flasken var i helt fin form. Mursteinsrød i glasset og moden og elegant på duft. Mye moden ost og garveri, men dette blåser av med litt luft og åpenbarer en noe mer nyansert duft av kjeller, solbær, sigar-tobakk, musk og støvete blyanter. Herlig!
På smak moden, men absolutt oppegående med mer solbær, sedertre og lær. Lange, avslepne tanniner som balanserer munnfølelsen fint. Ganske lang og fin ettersmak. Et litt "urteaktig" og "høstlig" totalinntrykk.

Har hatt denne vinen tre ganger nå, og denne var en god nummer to i forhold til hva flaskene leverte. Mye tyder på at flaskevariasjonen er stor på dette partiet med akkurat denne vinen...
---
VIN 4: Château Lagrange 2006 (Saint Julien)

Foto: Kristian Kaupang

Åpner bra med ganske vaniljetung duft med undertoner av krydder og noe litt vegetalsk. "Classy". På smak ganske reservert og "backward", men likevel viser den mye eksotiske kryddertoner og markante, stramme tanniner. En lekker vin som er altfor ung til å nærme seg nå. La ligge (lenge!)
---
VIN 5: Château du Tertre 2007 (Margaux)

Foto: Kristian Kaupang

Også denne åpner bra på duft med endel florale undertoner, lærvarer, sedertre og lys rulletobakk. Veldig åpen og forbausende "moden" duft på denne. I munnen myk og rund, markante kirsebærtoner, mer av lærvarene og runde, milde tanniner. Drikkeklar denne, men kan sikkert tjene litt på å ligge noen (men ikke for mange) år på rygg. Kanskje kveldens mest "åpne" og tilgjengelige vin. En stor vinner blant smakerne.
---
VIN 6: Domaine de Chevalier 2007 (Pessac-Leognan)

Foto: Kristian Kaupang

Her begynner vi å bevege oss over i en klasse for seg! Fantastisk duft av kakao, søt og moden frukt og utrolig avstemt og elegant eikevanilje. Klasse over denne! Forbausende åpen og - i mangel av et godt norsk ord - "inviting" duft. På smak utrolig tett og flott med veldig rene og klare frukttoner av soldmodne solbær og undertoner av plommestein. Ettersmaken er lang som et godt år... mmm!
Klart best til nå og kanskje kveldens beste røde. Domaine de Chevalier gjør det etter sigende bra år etter og år, og 2007-utgaven av toppvinen deres er ingenting å kimse av. Til under 400-lappen er dette klassevin som er like bra eller bedre enn dyrere vin jeg har smakt fra denne utskjelte årgangen. Kanskje 2007-årgangens beste?
---
VIN 7: Château la Marzelle 2000 (St. Emilion)

Foto: Kristian Kaupang

Kveldens eneste fra "østsida" åpner bra med ganske søtlig parfyme av sukkerspinn, marshmallows, vanilje-is og søt moden frukt. Tydelig moden denne, og kanskje litt "varm"? I munnen veldig bløt og avrundet - på grensen til kjedelig. Lett og fin smak av søte, røde bær uten at sødmen tar helt overhånd. Ikke den mest avanserte finishen. Etter noe tid i glasset kommer litt stikkende alkohol - virker ikke helt velbalansert, denne.

En litt skuffende vin tatt årgangen i betraktning, men nå er vel ikke eiendommen blant de mest kjente/anerkjente heller.
---
VIN 8: Château du Seuil Blanc 2009 (Graves)

Foto: Kristian Kaupang

Etiketten på denne flasken er mistenkelig lik Leoville Barton... tilfeldig? Uansett åpenbarer denne hvite seg i glasset med strågule, lyse fargenyanser og en duft av grønne epler, sitron og pære-is. Etterhvert som den får luftet seg litt i glasset og temperaturen stiger kommer det sedvanlige eikepreget med undertoner av ristet brød, popkorn og knekk. I munnen syrefrisk og stilig - ganske ren og slank frukt (gule rips og grønne epler) uten at det blir for "spinkelt". Lang og fin ettersmak, sitter veldig bra.

Smakerne var delt i mottagelsen av denne; enkelte mente eikebruken var ute av kontroll, mens jeg synes det passet denne vinen veldig bra. Kan helt sikkert gå seg til litt med litt lagring, men denne er også veldig bra akkurat nå.
---
VIN 9: Château Doisy-Daëne 2007 (Barsac/Sauternes)

Foto: Kristian Kaupang

Kveldens søte ble servert med pannestekt foie gras på rugbrød med løksyltetøy og fikenkompott. Det var en mildt sagt veldig bra match!

Selve vinen åpenbarer seg klar og gullgul i glasset og åpner med en tung og herlig duft av tropisk frukt, vaniljekrem, safran og litt fyrstikk-tupp. I munnen superkonsentrert og nesten "sterk" på smak med tung, fet og herlig sødme som ledsages av de deiligste tropiske frukter som ananas, bananer og pasjonsfrukt. Avslutningen sitter bemerkelsesverdig lenge i - samtidig som den i munnen får en real oppstrammer av frisk syre. Slik skal virkelig god sauternes smake! Veldig ung - selvsagt, men hvis dette er indikasjonen på 2007-sauterner, så tror jeg jammen jeg må gå til innkjøp av litt mer søtt fra denne årgangen. For dette var virkelig godt! Smaksmessig kveldens soleklare vinner!
---

The end(s)!

Blind merlot

Det var tid for nok en smaking i vinklubben, og denne gangen var det merlot-druen som stod for tur. "E" nr 1 (eller var det nr 2?) stod for gildet og hadde kjøpt inn ymse av denne både elskede og forhatte druesort (ref: Sideways...)
Alle viner ble smakt halvblindt, det vil si at flaskene var dekket til, men at vi hadde fått vite hvilke seks land de skulle komme fra, slik at eliminasjon ble rimelig enkelt utover i smakingen. Det var altså en kamp mellom nye og gamle verden som skulle utspille seg denne kvelden. Korte notater følger:

Foto: Kristian Kaupang

Første vin ut var brunburgunderrød i glasset og luktet av solbær, leire, sopp og eik (vanilje). Etterhvert kunne også litt neglelakkfjerner, kakao og brent gummi anes.
På smak var vinen litt flat og lett, med tydelig "varmt" preg av veldig modne solbær og litt kaffe. Kort ettersmak. (Her gjettet jeg Argentina 2007). 62 poeng til den.

Andre vin var noe mørkere enn nummer 1, men med en helt annen lukt i glasset. Ekstremt vegetal, umoden og grønn - oste virkelig av stikkelsbær, solbærbusk, umodne solbær og bjørnebær, vanilje, urein stank av kjemisett og litt kunstig smågodt. På smak var det bare kaffe og mer kaffe for meg. Veldig vegetal også her med helt gjennomgrønn, raspende og umoden munnfølelse. Tynn og besk avslutning som nærmest var ikke-eksisterende. (Her gjettet jeg Italia 2009).

Foto: Kristian Kaupang

Det viste seg imidlertid å være en franskmann fra det Herrens år 2007, nærmere bestemt Robert Skalli Merlot Reserve. En ufyselig vin, rett og slett! (57 poeng)

Første vin var Beringer Founders' Estate Merlot 2006 og skammen var et faktum. Helbom på begge!
---
Det gikk ikke akkurat bedre i runde to...

Foto: Kristian Kaupang

Tredje vin ut begynte greit med vanilje, kirsebær, solbær, marshmallows og kakao. Rund og litt varm duft på denne også. I munnen særdeles "straightforward" med ren frukt og ikke noe tull. Kompakt midtparti, men desverre ganske kort. Tørr. (Her gjettet jeg Italia 2009 - igjen...) 62 poeng også til denne.

Fjerdemann ut var klart lysere i glasset - nesten mot rustoransje og kunne ut i fra fargen sikkert ha vært en 35-40 år gammel bordeaux... Duftmessig var likevel denne mye mer "eksotisk", med toner av lakris, lær, kuskinn, kumøkk, eikevanilje, høstløv, nougat og sjokolade. Ganske digg! På smak også her ganske løvaktig, med jordlige aromaer. Mye tørket frukt og litt parfyme på finish. Ganske OK lengde. (Her smalt jeg til med Argentina 2003) 72 poeng fortjente denne.

Foto: Kristian Kaupang

Det var imidlertid full skivebom denne runden også. Riktig svar på nummer tre var Phillip Shaw The Conductor Merlot 2009 og på nummer fire var italieneren De Stefani Merlot 2005. Til 180,- er den et OK kjøp, men ikke så mye mer.
---
Siste runde skulle brukes til å redde stumpene av det som kunne kalles ære - og endelig gikk de inn. Riktignok med feil årganger, men ja, ja...

Foto: Kristian Kaupang

På femte glass merket jeg meg kakao, nøtter, mild eikevanilje, lær, herreparfyme, alkostikk og solbær på duft. Ikke "tres bordeaux", men det ante meg likevel at det var hit vi var på vei. På smak mild i begynnelsen, ganske OK fylde med tørr og fin frukt. Ikke så dum finish som var lang og relativt vaniljepreget. (Her gikk jeg all-in på Bordeaux 2008) (78 poeng)

Siste glass ut var igjen lys og oransjegul på farge - ihvertfall langs kanten av glasset. Moden og "varm" duft av marshmallows, våt jord, vanilje, rått kjøtt, lær, mørkbrent espressokaffe, blåbær og bjørnebær. Ganske kompleks og fin, denne! På smak ganske stor i begynnelsen, men veldig glatt - nesten oljeaktig i munnen. Relativt markant fravær av leskende syre på denne. Tett og fin på finish med tanniner som plutselig dukket opp fra ingensteds fra. Jeg ville gjerne at dette skulle være en bordeaux, men skjønte at det var lureri og smalt til med Argentina 2004.
Jeg var et år fra.

Foto: Kristian Kaupang

Fasiten var Weinert Merlot 2003. Så close! Nummer fem var merlot-dominerte Le Queyroux 2007 fra Bordeaux AOC - også her ett lite år fra å naile årgangen...
---
Oppsummeringen av kvelden må bli at merlot er en relativt ensartet drue som ikke skiller seg enormt fra voksested til voksested, selv om det er nye vs. gamle verden. De beste vinene var passe komplekse, men manglet likevel den siste piffen for å gjøre det hele litt mer spennende. Prissjiktet var da også edruelig denne kvelden - rundt 170,- i snitt på disse 6 vinene.

Tusen takk til "E" og resten av klubben for en flott smaking og bra initiativ! Jeg smaker alt for lite blindt, skjønner jeg nå...

...to the land down under (not the big one)

I vinklubben var det duket for smaking av viner fra New Zealand - mye på grunn av Polets slipp av viner fra nettopp dette landet. Smakingen ble delt i tre - først tre pinot'er, så tre syrah'er og til slutt to blinde. Korte notater:

FLIGHT 1: Pinot Noir

VIN 1: Trout Valley Nelson PN 2009
En vin som er veldig lys på farge ("utvanna bringerbærsaft"), lukter rabarbra-suppe, muskat og rips og smaker nesten ingenting. Med litt godvilje kan man ane noe kokt frukt i retning mer rabarbra, men vinen lider veldig under at det er et nesten totalt fravær av syre her. Munnfølelsen er rett og slett vann-aktig med en ikke-eksisterende/svært kort ettersmak.

En meget forglemmelig vin som til 139,- er noe av det verste overprisete tullet jeg har smakt på lenge. Styr langt unna denne... (58 poeng)
---

VIN 2: Waipara Hills PN 2009
Litt tettere på farge, men fremdeles lys ("mørk rosé"). Lukter penicilinmikstur, grapefruktskall, kokt kirsebærsaft, kirsebærstein og jord. Mye mer markant syre på denne, men den har likevel denne eiendommelige smaken av rabarbragrøt som den forrige hadde.

Litt mer saftighet og ørlite tanniner hever denne ganske mange hakk over den forrige, men er likevel ikke noen "blockbuster"-vin. Helt OK, men ikke noe gjenkjøp for meg. Altfor dyr (159,-)! (64 poeng)
---

VIN 3: Jackson Estate Vintage Widow PN 2009
Første, og også eneste, flaske denne kvelden som var direkte skyet/cloudy i fargen. Mye mørkere enn de to foregående med klart mer mørkt lillaskjær. Duftmessig begynner det her å skje mer - bjørnebærsaft, skolekritt-godteri, pepper og svale krydder. Etter litt tid i glasset kommer også en undertone av sitrondrops.
I munnen svært vegetal, med preg av buskvekster og fruksteiner. Ørlite sødme kan spores. Antydning til litt bitterhet i ettersmaken som er lang og sitter godt.

Vinklubben var delt i mottagelsen av denne vinen. Jeg, og andre med meg, mente den var en av kveldens beste, mens andre mente den var for "moderne" og hadde for mye og for tydelig sødme. Jeg lander nok på 82 poeng for denne - mye fordi den koster 224,- og det finnes endel mer spennende å bruke pengene på. Men skal man ha en kvalitets-pinot fra NZ, er dette en klar kandidat.
---
FLIGHT 2: Syrah

VIN 4: Te Mata Woodthorpe Syrah 2010
Overraskende lys på farge, selv om det mørke lillablåskjæret antyder en annen druetype enn de tre foregående. På duft fennikel, lakris, kokt gulrot, brente einerkvister, umodne solbær og lavendel. Ikke mye som minner om syrah slik jeg kjenner den fra f.eks Crozes-Hermitage.
På smak mye mer av lavendelen - nesten tung såpesmak. I midten mektig skogsbærkompott som fader ut i en litt tynn og vandig finish.

En veldig spesiell syrah, og såpe-elementet ødelegger endel av totalinntrykket. Ingen favoritt. (73 poeng)
---

VIN 5: Villa Maria Private Bin Syrah 2009
Håpløst navn, men fargen er det ingenting å si på - tett og mørk. Mer blomster i duftbildet her, nesten mot WC-blokk (kunstig preg). Overvekt av lavendel, med noe innslag av blod, mose, skogbunn og stål. I munnen rå og noe umoden frukt. Ikke veldig syrah slik jeg er vant til det, dette heller...

Litt lik forrige, men likevel noe bedre på smak. Mangler noe av såpepreget (heldigvis!). (75 poeng)
---

VIN 6: Waimea Nelson Syrah 2009
Noe mørkere enn de foregående syrah'ene. Åpner med en eksplosiv og på grensen til ubehagelig lukt/stank av svartkrutt, svovel, kumøkk, kvernet svartpepper, dyrepels "med møkk i" og jernfilspon. Blåste fletta av de fleste smakerne - kan dette være noe godt, da? Men joda, i munnen åpenbarer den fineste, reneste og mest lineære smak av røde bær seg. Veldig lekkert og elegant preg av treverk og modne, røde bær i retning rips og markjordbær - med en dæsj frisk rabarbrasaft. Veldig lang og fin ettersmak som sitter godt i, uten at det er noen overveldende følelse av tanniner her.

Kveldens beste for min del, med en utrolig jevn, mild og smooth smakskurve - den enormt funky lukten tatt i betraktning. En vinner til 177,50 på polet! Sikkert flott til vilt, viltfugl og kalv! (86 poeng)
---
FLIGHT 3: De blinde

VIN 7: Mullineux Syrah 2009 (Swartland, Sør-Afrika)
Ble først plassert av smakerne i "nye verden" og deretter i "gamle verden", før det ble avslørt at denne rakkeren var fra Sør-Afrika. Skrev ikke så mye notater på denne, men husker at den var litt voldsom, tett og fatpreget. Ikke helt velbalansert, og "veldig mye av alt" var nok totalinntrykket av denne ganske atypiske syrah'en. Ingen favoritt og altfor dyr (220,-).
---

VIN 8: Domaine Belle Crozes-Hermitage Cuvée Louis Belle 2007
Ble ganske kjapt plassert i Frankrike og Rhône av de andre smakerne. Heller ikke mye notater her, men husker den som en helt middels grei Crozes uten de store toppene eller bunnene. Litt tynn og mangler noe substans i både duft og smak. Vil den legge litt på seg over tid? Neppe. Heller ikke denne noen stor overraskelse og ingen vinner, akkurat. Dyr (200,-).
---
En interessant smaking som vel neppe satte New Zealand på kartet som det nye favorittvinlandet. I hvert fall mangler vinene særpreg nok til å kunne forsvare den relativt stive prisen - kvalitetsnivået generelt tatt i betraktning. Vinmonopolet burde kanskje lete andre steder til fremtidige slipp fra New Zealand?

Fin torsdagsvin (SN: Château Blason D'Issan 2006, Margaux)

Château D'Issan i appellasjonen Margaux i Bordeaux er på en "hot streak" for tiden, og årgangene fra 2005 og utover har alle fått strålende kritikker - spesielt '09 og '10-årgangene har blitt ratet svært høyt. Det var derfor på tide å sjekke ut andrevinen til slottet - den noe tidligere drikkevennlige Blason D'Issan. Denne vinen er en blend av råstoff fra unge vinstokker (rundt 18 år gamle) og de eldste stokkene på eiendommene til D'Issan. Den er ment å drikkes tidligere enn sin "Grand Vin"-storebror, og det var derfor på tide å teste ut denne - 5 år etter innhøsting:

Farge: Flott, dyp rød uten spesielt synlig kant. Noe lysere rødsjatteringer langs kantet på glasset.
Duft: Åpner rett fra flasken litt lukket med toner av brent jord, vanilje, noe honningaktig og litt blomsterparfyme. Fin rød frukt er tydelig midt i duftbildet.
Smak: Ganske bløtt og fint anslag, med lærbelte og mer av den røde frukten, bare med tydelige kryddertoner - som av nellik og pepper. Fin og "glatt" munnfølelse, med veldig avrundede og "snille" tanniner som først blir merkbare når slurken er svelget. Ikke den lengste ettersmaken, men en hale av pepperbiff (kjøttkraft med mye pepper), kirsebær, fioler og lær sitter igjen en 10-15 sekunder.

En fin andrevin som drikker ganske godt nå, men kanskje kan legge på seg litt mer kledelige lagringsaromaer over tid. Medium fyldig, men har likevel nok konsentrasjon til å takle mat som - nettopp - pepperbiff, reinsdyr og elg. Tror også denne ville ha gått bra sammen med and.
(85 poeng)
---

Sauvignon Blanc og Riesling i vinklubben (m/ asparges)

Det var duket for smaking av rieslingviner og sauvignon blanc-baserte viner til asparges med hjemmelaget hollandaise-saus i vinklubben. Under følger noen korte notater:

FLIGHT 1: Sauvignon Blanc

VIN 1: Daugeneau Poilly-Fumé 2010
Lys strågul med grønnskjær på farge. På duft solbærbusker, våt skifer og nyslått gress. Smak av eplekart, mer skifer og noe ripskart. Nesten overveldende syre, men dette var nok grunnet litt høy temperatur i glasset. Ingen stor vinner hos meg, men en bra match til de lange, grønne. (81 poeng)
---

VIN 2: Riffault Sancerre - Les Boucauds 2010
Fargemessig veldig lik 1'ern. Duftbildet kan best beskrives som en litt gammel gummimadrass som katten har pisset på og deretter har noen lagt madrassen ned i kjelleren og glemt den der. Under tiden har noen gnidd madrassen med svett, syntetisk treningstøy. Høres helt sykt ut, men det var slik jeg opplevde det der og da! I munnen noe mer avbalansert syre med noe bitterpreg. Litt hvit pepper, grønn pære og klar undertone av asparges. Lang ettersmak som sitter lenge i. Veldig bra match til både hvit og grønn asparges, men en noe "sær" vin for meg. (82-83 poeng).
---

VIN 3: Clos Henri 2008, Marlborough, New Zealand
Grønnere enn de to foregående på farge med noe dust, limegrønt. På duft klart mer av alt, med tomatplante, solbærbusk, bregner, honning, løsemidler (aceton/lynol) og ståltank. I munnen mye grapefrukt og nesler, ganske brennende alkohol. Noe ettersmak av appelsinskall. Ikke helt optimal til grønnsakene og vel en ganske ubalansert og litt for overlesset vin. Heller ingen favoritt blant de andre smakerne. (77 poeng)
---
FLIGHT 2: Riesling

VIN 4: Leitz 1, 2, Dry (Turn up the Leitz!) 2010
Lys gulgrønn på farge med en anelse små bobler i glasset. Veldig søt og godteriaktig duft av pære-is, tropisk frukt, gummislange, melonskall, jordbær og stål. I munnen "spritzy" med ganske syrefriskt anslag. Mye frukt utover med mer pære og honningmelonskall. Kort ettersmak. Virker først ganske frisk og god, men med litt temperatur faller denne vinen fullstendig sammen og blir en altfor syrete og syntetisk suppe med preg av "fjortis-fyll". Må drikkes veldig, veldig kald, ellers var dette egentlig ikke så veldig mye å skrive hjem om. Full kræsj med aspargesen. (72-75 poeng, avhengig av temperatur)
---

VIN 5: Schäfer-Frölich Schlossböckelheimer 2008
Farge som 4, men med en helt annen duft. Preg av botrytis, pære, litchi, stikkelsbær, honning, bitumen og tropisk nektar. Mye friskere på duft, denne. Smaken er også her veldig syrefrisk, med mer avstemt frukt i retning gråpære og fersken. Veldig ren og klar syrestrek gjennom hele smaksbildet med en finish som sitter i en god stund. Vanskelig å plassere denne, men likte denne bedre enn Leitz'en.
Det ble snakket om at denne vinen var en mer "herre-vin", men at den da heller ble sett for seg drukket av Harry Klein en gang på sent 70-tall på en litt sliten DDR-pub. Uansett, bra saker! (84 poeng)
---

VIN 6: Fritz Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr GG 2009
Veldig funklende og fin strågul farge. Klart mest ekspressiv av vinene til nå på duft. Veldig kompleks med toner av muscat-druer, kardemomme, muskat, nøtter, karamell og mango-sorbet. Underliggende hint av melkeprodukter og roser. I munnen supersilky med en slags "innbakt" syre som er veldig klar og ren, samtidig som den ikke blir for overtydelig. Mye moden frukt her, med en slags sorbet-frisk munnfølelse. Creamy og veldig lekker avslutning med utrolig fint avstemt syre.
Kveldens mest elegante vin, uten tvil. Men noen god match til asparges? Tja, om man virkelig vil så passer nok denne fint til hvite, tyske asparges, men personlig ville jeg foretrukket å drikke denne for seg selv.
Føles ennå veldig ung, og jeg tror ikke denne har vondt av noen år på baken før man åpner neste flaske. Flott vin! (88 poeng)
---
NOEN EKSTRA:

VIN 7: Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Alte Reben 2009
Her skrev jeg ikke så mye notater, men jeg husker vinen som veldig god, med fint avstemt syre og lang ettersmak. Gir ikke poeng til denne. I noenlunde samme liga som vin 5 og 6.
---

VIN 8: Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Auslese 2004
Jeg hadde med denne luringen til dessert av stekt brie med honning og valnøtter. I glasset nesten "mistenkelig" lys strågul (jeg hadde forventet en mer gyllengul farge på en auslese). På duft en overveldende stank av svovel/brent fyrstikk og svidd treverk. Mange ble nesten skremt av den utrolig kraftige lukten. Under svovelteppet finnes likevel mye søt og moden tropisk frukt, fersken, aprikoser, honning, karrikrydder og earl grey te. I munnen søtt og nesten klebrig anslag, med en slags raspende syre som tar fullstendig over mot slutten. Veldig, veldig lang ettersmak! Helt "crazy" vin, som nok er altfor ung til å kunne nytes til fulle ennå. Var uansett en helt vidunderlig bra match til ostedesserten og mange i smakepanelet fikk nok nesten en liten åpenbaring :)
Vil ikke anbefale å prøve å nærme seg denne rakkeren før etter 2017-2018, sannsynligvis kan den ligge ennå lenger. (87-92 poeng, svært godt lagringspotensiale)
---

Konklusjonen etter denne smakingen må bli at pris-kvalitet-ratioen er mye høyere på tysk riesling enn på sauvignon blanc-baserte viner. Synes generelt de franske skuffer litt og blir for tynne og transparente, men det er nok bare stilen. Til grønn asparges var imidlertid matchen best med sauvignon blanc, mens de tyske vinene strålte i møtet med hvit asparges.

Tusen takk til alle deltakere i klubben for en meget vellykket og interessant smaking!
---

Priorat og tapas

Kona hadde lagd ekte spansk tapas og kjøpt inn denne lille godbiten som matfølge. En veldig god match!

Clos de Tafall 2007, Priorat, Spania
55% Grenache, 20% Carignan, 25% Cabernet Sauvignon, 1 år på amerikanske fat.

Farge: Dyp rustrød med antydning til oransje kant.
Duft: Tydelig tobakkspreg, noe ristede hasselnøtter, ganske eikete/vaniljeaktig. Etterhvert kommer også endel frukt med solmodne moreller, noe grillet paprika og solbær. Undertoner av varm, støvete jord og tomatplante i drivhus.
Smak: Sursøtt, ganske fruktig anslag. Fortsetter med veldig bløte, men likevel markerte tanniner. Fin og avstemt frukt hele veien. Tobakk- og jordpreget finish med flott balansert syre som sitter lenge i (20+ sekunder). Tydelig "varm" stil.

Nær perfekt match til blandet, "original" spansk tapas med manchego, chorizo, albondigas, patatas bravas, artisjokker, grillet søtpaprika og jamon iberico. Deilig! Anbefales! (88-89 poeng)

Rioja vs. Ribeira i vinklubben

Forrige torsdag var det duket for et oppgjør mellom de to spanske vinområdene Rioja og Ribeira del Duero i vinklubben. Vinene som hadde blitt valgt ut var innenfor en edruelig prisklasse og det skulle vise seg at begge områder stort sett hadde ganske mye å fare med, rent kvalitetsmessig. Ingen av vinene ble servert blindt (minus "blindevinen"). Kun korte notater denne gangen:

VIN 1: C.V.N.E. Crianza 2007 (Rioja)
Lys farge, nesten pinot'sk - som bringebærsaft. Endel eik på duft, med undertoner av vanilje, sur sokk, hundepels og ørlite mineraler. I munnen noe tynn med røde fruktkart, kirsebærstein og en litt steinaktig ettersmak med emmen hale av sisselrot/lakris. Merkbart alkoholstikk gjennom hele smaksstreken.

Ingen stor vin, men helt OK for hva den er. Taper seg endel i glasset og blir tynn, sped og uinteressant utover kvelden. Ikke gjenkjøp for min del. (77 poeng)

VIN 2: Torres Celeste Crianza 2007 (Ribeira del Duero)
Klart mørkere enn forrige, blåsvartrød. Eiken slår imot når en putter nesa ned i glasset. Vulgært overeiket, søt, karamellisert og godteriaktig duft. Søtladen og eikepreget i munnen, kommersiell stil med noe tanniner. Kort ettersmak hva frukt angår, men eikesausen fortsetter å dekke hele munnhulen i 30-40 sekunder etter at slurken er svelget. Ikke bra!

For kommersiell for min gane og kveldens kanskje svakeste bidrag. Lukter imidlertid "dyrt" og var en skikkelig luring i blindtesten etter smakingen - mange bommet på de andre Ribeira-vinene på grunn av denne! (73 poeng)

VIN 3: C.V.N.E. Reserva 2006 (Rioja)
Ganske kraftig eiket også denne, noe lær, tobakk, aceton, sursøte bær, kjeller og sopp på duft. I munnen noe blåbær og urteaktig. Ganske syrlig preg og føles ennå litt for ung. Noe tynn munnfølelse. 

Skiller seg ikke ekstremt mye fra Crianza'en og oppleves som uinteressant/for ung for meg. Mange av de andre deltakerne likte denne meget godt, men til 164,- kjøper jeg heller noe annet. (79 poeng).

VIN 4: Torre Albéniz Reserva 2004 (Ribeira del Duero)
Nå begynner det å skje noe! Meget kraftig duft av eik, kjeller, skogsbær, sedertre, edel herreparfyme og skogsdyrkropp. Forførende undertoner av Fishermans Friend og røyk! I munnen kraftig, stram og tanninrik, med mye mørk frukt og et klart røkt preg. Skikkelig Arnold-vin! Meget lang ettersmak som blender perfekt sammen med tanninene. Helt klart for ung, men likevel mye power i denne nå.


Kveldens soleklare vinner for meg, selv om enkelte syntes det ble litt mye av det gode. Gi denne en 5-10 år til, så er vi der! Må putte noen av denne i kjelleren! (89 poeng)

VIN 5: C.V.N.E. Imperial Reserva 2001 (Rioja)
Det første som slår meg med duften på denne vinen er bregner! Fuktig skogsbunn og bregner! Dernest kommer kirsebærgodteri, søt og fet tobakkslukt og en tørr undertone av terracotta-leire/rød jord. I munnen svært smaksrik og aromatisk med toner av karamell og overmoden, sursøt frukt. Helt avslepne tanniner. Ettersmaken er ganske bra med toner av marsipan, mørk sjokolade og tørket frukt.

Alle utenom meg hadde denne som kveldens absolutte favoritt. En meget god vin, joda, men jeg savner litt mer punch i smaksopplevelsen. Dette blir liksom litt for "lett" for meg. Vinen lukker seg litt i glasset over tid og fremstår som litt "flatere" utover kvelden. Nja, til 250,- finnes det sikkert ikke så mye annen bra, moden Rioja, men jeg tror jeg heller litt mot Ribeira-stilen i denne sammenhengen... (87-88 poeng).

VIN 6: Senorio de Naval Reserva 2005 (Ribeira del Duero)
Helt kullsvart farge i glasset. Utrolig mye som skjer i duften på denne! Ganske villt uttrykk av fioler, lakris, hagebringebær, pinjetre, bålrøyk, sopp og litt Lux såpestykke. Enormt tanninrik i munnen, tørker endel ut og oppleves som veldig streng og stram. Helt utelukket å drikke nå - ALTFOR ung!

Kveldens mest uttrykksfulle vin var smaksmessig en tøff og litt for rå opplevelse, men så var også denne altfor ung til å nytes nå. Sannsynligvis den flasken fra kvelden som kommer til å trenge lengst tid i kjelleren, men det anes et enormt potensiale her! (88 nå, kanskje helt opptil 93 poeng med mye lagring)

VIN 7 (BLINDEVIN): Likya Arikanda Cabernet Sauvignon 2008 (Antalya, Tyrkia)
Ingen av de andre i forsamlingen klarte helt å "naile" denne røveren som jeg hadde tatt med som blindevin for anledningen. Lillasvart farge med mye bunnfall i flasken. Ganske søtladen og støvete duft av jord og solbærsyltetøy. Litt godteriaktig preg. I munnen noe søtlig anslag med mer av det syltetøyaktige preget. Veldig spesiell og "varm" stil.

Forsamlingen var noe delt i mottakelsen av denne vinen, men alle var enige om at den var et "interessant", nytt bekjentskap. Mer spennende og interessant enn virkelig god. Vanskelig å sette poeng da stilen er veldig ulik noe annet jeg har smakt av rødvin.
---
Takk til vinklubben for en interessant og vellykket smaking! Ingen tvil om hvilken stil jeg likte beste i denne smakingen, ihvertfall...

Sødme + sødme = match!

Når det skal lages mat med et lett eksotisk preg og endel sødme, må man velge vin som også har litt sødme og "eksotisk frukt"-preg. Det mener nå ihvertfall jeg... Til grillet lime- og kokosmelkmarinert kylling og scampi med smørstekte ananasringer, melon, sukkererter, ris og pistasjenøttsaus falt valget på denne flasken:

Vincent Fleith Pinot Gris 2008 Steinweg (Alsace)
Kjøpt på Vika-polet i forbindelse med månedens riesling- og Alsace-slipp.

Farge: Gyldengul med svakt grågrønt skjær. Rimelig fet/oljete tekstur i glasset.
Duft: Søtlig anslag med syltet ananas, aprikos, honningmelon, vanilje og pære. Ørlite undertoner av liljekonvall, plastkanne og brent treverk.
Smak: Flott sødmefylt anslag med mer av den tropiske frukten. Kanskje mer aprikos-dominert fruktfølelse i munnen. Sødmen gir etter ca 1 sekund rom for en ganske mild og snill syre som ikke overtar fullstendig, men klarer å balansere smaksopplevelsen noe. Likevel er hovedinntrykket at dette er en søt vin. Ikke dessertvinsøt, men likevel... Ganske lang og fin finish med fint frukt- og vaniljepreg, understøttet av en fin bittertone.

Vinen var en meget god match med overnevnte mat, men tenderte mot å bli i overkant søt for å drikke for seg selv. Ikke "kvalmende" på noen som helst slags måte, men helt klart en vin som trenger mat (med sødme...). Et spennende og interessant nytt bekjentskap - jeg har svært liten erfaring med pinot gris/grigio generelt, og i hvert fall ikke mye erfaring med de søte...

84 poeng.

Som man ser, har de visst et annet syn på hva som virkelig er SØTT i Alsace...

SN: Château Cambon la Pelouse 2006 (Cru Bourgeois, Haut-Medoc)

Kjøpt på Gardermoen som gave. 60% Merlot 35% Cabernet Sauvignon 5% Cabernet Franc. 1 år på eikefat.

Farge: Fortsatt dyp og mørk rubinrød, med knapt synlig kant.
Duft: Klassisk bordeaux-duft med litt kjelleraktige/jordlige undertoner. Merlotovervekten er dominerende, med mye klar og ren frukt i retning blåbær, bjørnebær og solbær. Ørlite sopp. Svakt treverk og hint av blyantspiss.
Smak: Følger duften med ren og klar frukt. Tørr, med middels fyldig munnfølelse. Eikepreget blir mer fremtredende på smak, og også her kommer noe av blyantspissen tydeligere frem. Ikke de mest uttalte tanninene, men likevel nok til å holde strukturen oppe. Ganske bra finish med relativt god lengde.

En god, men ikke fantastisk, Cru Bourgeois som kan forsvare prisen på Taxfree, men ikke på polet. Muligens en tanke ung, men helt fin å drikke nå. Neppe gjenkjøp på denne - til dét er den litt for lite interessant.

EDIT: På dag 2 hadde denne åpnet seg betraktelig og viste nå mer av seg selv. Poengsummen må derfor oppjusteres noe :)

82 (84) poeng.