Hvit Jura (i praksis en Tissot-smaking...)

Stille på bloggen en stund nå, så hva bedre da enn en oppdatering fra vinklubben? Tid for hvit Jura-vin; kjapt opplegg - se, lukt, smak, spytt (for min del...):

VIN 1: Tissot Traminer 2011
Strågul mot sitrongul i glasset. På duft først mye tørt høy og svovel, men det blåser litt av etterhvert. Endel brent hår og krutt ligger som et teppe over en litt drueaktig gulfrukt. I munnen passelig syrlig anslag med mye strå og gress i midtpartiet. Litt alko-hot finish (13%) med OK lengde.

En helt grei vin, men blir fort litt slapp og daff i glasset med økt temperatur. Stiv pris (200,-) for en såpass enkel vin. 78 poeng.
---

VIN 2: Libet Chardonnay "En Chalasse" 2007
Uringul, klar. På duft ganske minty, svakt tropisk og tydelig vegetal mot grønne sukkererter. I munnen bløtt anslag, svakt bittert midtparti med litt smørpreg. Syrlig og sitruspreget finish.

Også en grei vin, men ikke mer. Mangler særpreg og det finnes mye bra/bedre hvit burgund i denne prisklassen (240,-). 79 poeng.
---

VIN 3: Tissot Empreinte Chardonnay 2011
Nå begynner vi å bevege oss over i naturvin-land. Strågul, lys og klar i glasset. Meget spesiell lukt av JuicyFruit-tyggis, banan-Flux, toast og eksotisk frukt. I munnen mint og eple i anslaget, nesten litt sødme. Mye JuicyFruit og banan i midtpartiet med antydning til brentpreg i finish. Veldig bløt munnfølelse med heller moderat syre. En tanke kort finish.

Absolutt interessant, men blir kanskje litt FOR spesiell. Lurer fælt på hva dette kan matche matmessig. 84 poeng.
---

VIN 4: Rijckaert Chardonnay "En Paradis" 2005
Nedfallsepler og lim på lukt. Helt sur og flat i munnen. Oksidert. Synd!
---

VIN 5: Tissot Les Graviers Chardonnay 2009
Blek strågul, helt klar. Knus eucalyptusblader, moden banan og hasselnøtter i hendene før du setter hodet foran et eksosrør på en bensinbil, så får du det omtrentlige bildet av lukten på denne vinen. I munnen sødmefylt anslag, mye brentpreg, ørlite alko-hot. Mye fylde og fedme i midtpartiet, lang og brent/røyk-preget finish som mangler noe syre til å friske opp.

En rimelig crazy, men veldig god vin. Fantastisk match til faste oster som gruyére, comte og parmesan! 90 poeng!
---

VIN 6: Tissot Vin Jaune "Les Bruyères" 2005
Farge som eplenektar. På duft først gamle nedfallsepler, deretter en eksplosjon av valnøtter, marsipan, neglelakkfjerner og fjære sjø/saltvannsmudder. Intens lukt! I munnen veldig sherry-lignende anslag, med klart oksidert preg. Mye rosiner, valnøtter og brente hasselnøtter. Intens og ren syre i lang finish. Veldig tørt totalpreg. Sitter meget godt i!

Joda - Vin Jaune er noe for seg selv, men personlig synes jeg det blir for likt vanlig, tørr sherry, og ser ikke poenget med å blåse en halv tusenlapp på dette. Gild vin, joda! Men det blir liksom litt mye "show-off" her. 89 poeng.
---
Alt i alt en spennende smaking, men vin fra Jura er nok ikke for alle - spesielt ikke de tildels crazy vinene fra Tissot. Men skal du spise fast ost med lagringskarakter, er dette vinene å gå til! Takk til Erlend og bror for max opplegg, som alltid :)

Erlend prøver den nye formen for "blinding" - Vinmonopolets handlenett!

Domaine de Chevalier-vertikal + middag + + +

Det var igjen tid for å samles i "den nye" vinklubben, som nå kanskje ikke er så "ny" lenger. Det var på forhånd avtalt at en rekke årganger av Pessac-Leognan-eiendommen Domaine de Chevalier fra Bordeaux skulle smakes og jammen ble det ikke litt "enkel mat" til, også... Relativt korte notater:

VIN 1: (Blind) Pol Roger 1988 Brut Chardonnay
I og med at jeg har null erfaring med moden champagne var jeg helt blan(c)k her... I glasset sitrongul med tydelige, mellomstore bobler. På duft først karri, nedfallsepler og svakt karamell. Etter noe tid og temperatur også noe sjøaktig. I munnen ganske grove bobler før en kremete munnfølelse med gule epler og sitronkaramell tar over. Lang finish. Etter noe tid skifter frukten mot mer rosin og sviske.

En spennende vin og en erfaring rikere, siden jeg som nevnt har svært liten erfaring med lagret sprudlis. En god og spennende champagne, synes jeg! 88 poeng.

"Tiltugg" til boblene: hummerkjøtt, majones og rogn  på toast. Nam!

---
Deretter en rekke med hvite:

VIN 2: Domaine de Chevalier Blanc 2006
Sitrongul og klar i glasset. Meget intens på duft med smør, karri, vanilje, voksduk, tøymykner (noe kjemisk), voks og marsipan. I munnen nøtter i anslaget, for deretter å gå over i et midtparti av nesler og mandariner. Merkbar alkohol. Krydder, først og fremst nellik, og mineralitet i lang, zesty finish med endel brentpreg og også her noe kjemisk - som av lim eller løsemidler.

Klart den svakeste i rekka, og i overkant voldsom. Fyrer på alle plugger, men mister eleganse og behagelig munnfølelse underveis. En veldig "lagd" stil. Ikke helt min greie. 83 poeng.

VIN 3: Domaine de Chevalier Blanc 2004
Omtrent lik på farge. På duft svært krydret, også denne noe brent i retning ristede hasselnøtter, svakt asfalt eller lakrispreg. Et hint av svovel. I munnen markert brent i anslaget, ganske alko-hot i midtpartiet, lang finish som også er litt "brent".

Denne er mer lineær og ikke så voldsom, men brentpreget her er i overkant. En stil man tydeligvis enten elsker eller hater. 85 poeng.

VIN 4: Domaine de Chevalier Blanc 2003
Fargemessig lik de foregående. På duft også her karri, men denne er mer "fiskete" med dunst av fiskeskjell. Tydelig mer moden med hint av osteskorpe. Syrlig nesle langt bak. I munnen rund og svær på samme tid. Mye popkorn, smør, mandarinstein og ganske bittert midtparti. Masse ananas også. Tydelig alkohol i lang og intens finish.

Denne føles enda mer linær og "together" enn de to foregående, og må ha med alder å gjøre. Veldig varm årgang og det merkes. En veldig rik vin! Klart best av disse tre, men spørs om ikke denne egentlig er for ung til å drikke nå. Jeg ville kanskje ventet 5-8 år til. 87 poeng.

Kort oppsummert er hvit DdC en heftig vin - i overkant intens for min smak. Stilen virker veldig "lagd" og alle tre vinene ligner hverandre veldig stilmessig. Jeg blir ikke helt overbevist - jeg synes vinene mangler eleganse og sjarme. Gikk ganske bra til fiskeretten (ingen bilder, desverre!): sjømatrisotto med perfekt stekt steinbit.
---

Deretter var det tid for en gjennomgang av noen (relativt) unge årganger av den røde...

VIN 5: Domaine de Chevalier 2006
Dyp rubinrød, tett. På duft lakriskarameller, melkesjokolade, modne solbær og moreller. Føles "moderne" i stilen. I munnen bløt frukt i retning blåbær, ung munnfølelse med litt trå tanniner, ørlite bitter i finish. Føles litt emmen og mangler noe rensende syre i munnen. Ganske ung.

En litt ung vin i en moderne retning som trenger mer tid. Drikk fra 2018-2025. 86 poeng.

Kveldens favoritter for meg - '02 og '05

VIN 6: Domaine de Chevalier 2005
Dyp, nesten svartrød og tett. På duft noe lukket, men endel moreller og kirsebær, samt plommer og krydderlikør kommer etterhvert. I munnen en deilig fruktsødme i anslag, eksotiske krydder og fruktmarmelade i midtparti, tørrende tanniner på lang og god finish.

Enormt tett, kompakt og lukket vin. Gir egentlig lite idag, men oppleves enormt intens i all sin uforløste kraft. En "power pack"! Gi den tid! Drikk 2020+ 90 poeng.

VIN 7: Domaine de Chevalier 2004
Tett, rubinrød med svak kant i glasset. På duft endel sitrusskall, murstein, appelsinskall, svakt røkpreg og solmodne kirsebær. I munnen rund, kjøttfull frukt i retning moreller. Litt magert midtparti med svakt alkoholstikk. Noe kandisert eple i finish, og endel tørrhet i tanniner i medium lang finish.

Fin vin aromatisk sett, som desverre er litt "hul" i frukten og har noe umodne tanniner. Må skyldes årgangen - her var nok ikke fruktkvaliteten på topp. Ser ikke noe poeng i å lagre på dette. 83 poeng.

VIN 8: Domaine de Chevalier 2003
Svartrød i glasset. Vulgær duft! Det nærmeste jeg kommer en beskrivelse er ny skinnveske dyppet i blåbærlikør og kjøttkraft. I munnen søtt anslag, bitter og tung munnfølelse med overmoden frukt, lasset ned i krydder og "flate" tanniner i bitter og alkoholtung finish.

Den ekstremvarme årgangen kler denne vinen dårlig. Ikke noe direkte "feil" med denne, men dette var ikke mye godt. 73 poeng.

VIN 9: Domaine de Chevalier 2002
Rubin- mot rustrød. Helt klar. Nydelig moden, klassisk bordeaux-duft av kjøtt, jern, blåbærlikør, vanilje, skogsopp (kantareller?) og furukongle. I munnen elegant anslag, helt riktig avstemt kirsebærsfruktighet mot eksotisk frukt. Kraftig kanel- og nellikkrydder, uten at det blir overdøvende. Ren og lineær finish som sitter i lenge.

Utrolig ren og klar frukt på denne! Veldig frisk og sunn i munnen! Helt klart den mest klassiske og peneste av de røde denne kvelden. Drikk nå og 10 år fremover. 93 poeng.

VIN 10: Domaine de Chevalier 2000
Dyp rubinrød, mørk og tett. På duft svært mineralsk, elegant krydret, litt kjølig blåbærsfrukt med undertoner av lakris. I munnen elegant frukt, pent krydderpreg, velbalansert i midtpartiet, bra syre, en mye "mørkere" aromaprofil enn de foregående. Tett og kompakt finish.

En fremdeles ung og lovende vin. Meget klassisk og pen. Drikk fra 2018. 91 poeng

VIN 11: Domaine de Chevalier 1999
Dyp rubinrød, helt klar. "Brun", litt jordlig duft med svakt brentpreg på merkbar eik. Mye blåbærsaft, også i munnen. Mer kaffepreg i midtpartiet, også her jordlig, saftig og lett bitter. En ganske lang finish med "lys" og frisk frukt.

Eleganse over "power" her. En vin som nok er på topp modningsmessig. Meget bra! God matvin for lettere kjøttmåltider. Drikk nå. 91 poeng.

VIN 12: Domaine de Chevalier 1998
Antydning til rustrød farge. På duft rød leire, lett acetonstikk, kanel, modne blåbær, svak lær og blyantspiss. I munnen sødmefullt anslag, lett tørr og litt hult midtparti. Fin, men litt enkel vanilje- og blåbærpreget finish.

En vin som er et godt stykke bak '99 fruktkvalitetsmessig. Kommet lenger enn de foregående (naturlig nok...) En typisk "drikk nå om du har en"-vin. 85 poeng.

VIN 13: Domaine de Chevalier 1994 Magnum
Blodrød mot rustrød. Klar lys kant. På duft modent preg med aceton, gammel kommodeskuff, svakt eddik, murstein og markjordbær. I munnen jord, kjeller, meget bitter, tydelig grønn paprika, intens og ubalansert syre. Meget bitter og vannaktig finish.

Rett og slett en meget dårlig årgang for produsenten. Ikke drikk. 60 poeng.
---

VIN 14: (Blind) Château Le Gay 1999
Lys rubinrød. På duft tjære, kaffe og noe syrlig kirsebær. I munnen bløt, moden frukt, litt flat i midtpartiet. Grei finish med røde, lyse bær og litt mer kaffe.

En noe enkel vin som ikke imponerer på noen måte, men er godt laget og grei for årgangen. 81 poeng.

Ekstremt bra T-bein med "vill" salat - fantastisk!

Så ost + dessert og to viner til (ingen bilder, desverre):
VIN 15: Van Volxem Wiltingen Gottesfuss Erste Lage 2007
Spennende vin med bra konsentrasjon og en viss restsødme som holdes i sjakk med bra syre. Lang. Flott følge til diverse oster.

VIN 16: Domäne Bensheim Rülander Heppenheimer Centgericht Beerenauslese 1992
Sprø vin laget på botrytiserte pinot gris-druer. I glasset en mellomting mellom kaffe og mørkt øl på farge. Intens malt-aktig duft med klart preg av brent sukker og botrytis. Ganske bra balanse mellom syre og sødme - absolutt ikke så søt som forventet ut i fra farge og at dette faktisk er en beerenauslese. Et kuriøst og spennende bekjentskap! OK "match" til en helt mislykket sjokolade/krydder-terte med kirsebær.
---
Alt i alt en meget bra kveld med gode viner og helt fantastisk mat. Generelt synes jeg vel Domaine de Chevalier på de røde vinene har en hus-stil som går veldig mot blåbær, og vinene mangler litt når det gjelder kompleksitet og konsentrasjon. Det virker som om dette er en produsent som er veldig årgangsavhengig, og  leverer relativt svakt i dårlige årganger - om kveldens flasker var noenlunde representative. Men vinene er veldig "forward" i stilen og kan drikkes relativt unge, så ikke rart at de har blitt populære.

Takk til alle deltakere (spesielt til vert/kokk Martin!) for flotte vinbidrag og, som sagt, helt fantastisk mat!

Sancerre fra Riffault - en liten horisontal

Erlend K. hadde smelt ihop en spennende horisontal med samtlige vinmarker av vinmaker Claude Riffaults Sancerre-viner. 5 sauvignon blanc-baserte og 1 pinot-rakker. Korte notater, ingen blinde:

VIN 1: Claude Riffault Sancerre "Les Boucauds" 2010
Blek, lys strågul og klar i glasset. På duft intens solbærbusk, peche blanche, nektarin, anis, svak gummi og mineralitet i retning varm sand. I munnen mye stikkelsbær og anis i anslag, med syrlig og konsentrert midtparti. Limeskall og limesaft i finish med hint av noe toast langt bak.

God, frisk sancerre-vin. En "all-rounder". 85 poeng.
---

VIN 2: Claude Riffault Sancerre "Les Chasseignes" 2011
Farge som 1. Våt ull, pasjonsfrukt, vanilje og noe grønnstikk på nesen. Hint av spy og en klart mer steinete duftprofil. I munnen tydelig mineralsk anslag, syrlig og "rundt" midtparti med en svak alko-stikkende finish. Ørlite bitterpreg også. Sitter godt og lenge. Føles mer elegant, rund og mer mineralsk enn forrige vin. Intens syre.

Bra vin, rett og slett! 87 poeng.
---

VIN 3: Claude Riffault Sancerre "Les Desmalets" 2011
Fargemessig lik de forrige. Intenst og ekstremt mineralsk på duft - en slags blåsvart og steinete lukt. Svakt eikekrydret med hint av kokos og også noe grønt eple. I munnen noe eik i anslaget, bløtt midtparti med en klart mer avdempet syre. Fet, rund munnfølelse. Markert eik også i finish, med noe tropisk frukt i en medium lang hale.

En vin som mangler litt retning. En tanke hardt eiket, og det tropiske/eksotiske preget kler ikke denne vinstilen helt. 81 poeng.
---

VIN 4: Claude Riffault Sancerre "Les Chailloux" 2011
Først noe lukket på duft med hint av klare, klassiske sauvignon blanc-markører. Gir ganske lite på nesen. Etterhvert noe pinje-aktig. I munnen bløt, meget rund og velbalansert. En meget elegant munnfølelse med saftig preg. Silky finish med lime. Lang og lineær ettersmak.

En utrolig balansert og vellaget vin. Kanskje en av kveldens mest elegante. Helt klart en matvin. 89 poeng.
---

VIN 5: Claude Riffault Sancerre "Les Desmalets" 2011
Krydret duft med en anisaktig mineralitet. Tydelig "marint" preg av fiskeskjell og fjære. Hint av gummislange og WC-Duck. Eikete anslag i munnen, mild, rund, men frisk og sitrusfruktig. Faktisk ørlite sødmefull. Ikke den lengste finishen på denne.

En OK vin, som klart skiller seg ut fra de andre. Føles litt "off" aromamessig, men tror egentlig ikke det var noe galt med denne. Ikke min favoritt. 80 poeng.
---

VIN 6: Claude Riffault Pinot Noir "La Noue" 2010
En rød rakker mot slutten! Pinot fra Sancerre har jeg ikke vært borti før! Mursteinspreget på duft med "klassiske" pinot-markører i retning bjørnebær, sitrusfrukt og brøddeig. Litt urtete og grønn. I munnen svært anonym, lett og i overkant syrlig. Kort finish.

En kjedelig, i overkant grønn og forglemmelig vin. Nå er ikke pinot min favoritt, men dette var kjedelige greier. 65 poeng.
---
Tusen takk til Erlend K. for meget pedagogisk og grundig opplegg. Mer av sånt!

Bourgogne Rouge 2010

Det var tid for å smake et utvalg produsenter på enkleste nivå i Burgund fra den allerede superhypede 2010-årgangen. Jeg føler vel selv jeg har et langt lerret å bleke når det kommer til forståelsen av (og interessen for) burgund-vin, så læringskurven var bratt for mitt eget vedkommende denne kvelden. Relativt korte notater; farge utelatt da så og si alle vinene hadde samme ferske, kirsebærsaftaktige rødfarge i glasset. De tre første ikke blinde, deretter en rekke på 6 blinde:

VIN 1: Claude Dugat Bourgogne Rouge 2010
Duft av ferske bjørnebær, noe minty og en litt dropsaktig frukt. Litt vanilje langt bak. I munnen syrlig anslag, spicy og litt treaktig midtparti. Bjørnebær og kirsebær i finish med OK lengde.

Grei, men ikke spesiell på noen måte. 350,- er for mye for en vin på dette (lave) nivået! 77 poeng.
---

VIN 2: Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge 2010
Søtlig duft av mørke plommer, prestekrage, noe pepper og med en blyaktig mineralitet. I munnen syrligsøt frukt med pepperaktig spice under. Bra friskhet i midtpartiet og ganske bra lengde, selv om den tørker noe og har et udelikat preg av vannmaling på finish.

Litt for lett og transparent for meg, selv om andre synes det var kveldens beste. Har likevel ikke problemer med å se kvaliteten i denne. Ikke min stil. 80 poeng.
---

VIN 3: Domaine Jean Grivot Pinot Noir 2010
Dufter marsipan, stikkelsbær, pommes frites-olje, rips og blodappelsin. Veldig ripsfrisk i munnen, med mye god frukt i midtpartiet som bringebær og solbær. Syrlig og minty avslutning med hint av noe grønt.

Kveldens vin for meg. Både tilbakeholden og "mye-av-alt" på en gang. Klart den aromatisk sett mest interessante av dem alle. 85 poeng.
---

VIN 4 (blind): Domaine Francois Lamarche Hautes Côtes de Nuits 2010
Lukket på duft med hint av pommes frites-olje, tobakk og noe rips. Nesten brusende fersk i munnen, med stikkende syre, litt sure kirsebær i midtpartiet og en finish med ganske bitende syre.

For høy syre på denne, og oppleves både som litt tynn og enkel. Kjedelig. 73 poeng.
---

VIN 5 (blind): Simon Bize Les Perrières Bourgogne Rouge 2010
Tomater, noe grønt stilkete og litt lær på duft. Overraskende lite fruktig. I munnen tungt anslag med blåbær. Veldig kompakt og svær, med raspende og trå tanniner i munnen. Tobakk og mint på finish som blir i overkant trå og stram.

Litt for tøff og mulig noe overekstrahert stil. Ikke så god. 70 poeng.
---

VIN 6 (blind): Sérafin Bourgogne Rouge 2010
Mandler, marsipan, kjøtt og mørke bær på duft. I munnen krydret med søtlige, blå bær. Tydelig stramhet i midten, tydelig tanniner i finish.

Noe ubalansert på tanninene, men aromatisk sett interessant nok. Jeg blir ikke helt overbevist av disse burgunderne... 81 poeng.
---

VIN 7 (blind): Domaine Comte Georges de Vogüé Chambolle-Musigny 2010
Annerledes på duft med sitrus, brent tre, mandelessens, også her noe kjøttaktig og litt sopp og jord langt bak. I munnen mørk frukt med hovedvekt på blå bær. Litt blyaktig og mineralsk i midtpartiet. Lang avslutning med fin og rund munnfølelse.

Mye spennende i denne, men den er (igjen) litt for lett for meg. Likevel bra balanse her. 83 poeng.
---

VIN 8 (blind): Domaine Tollot-Beaut Bourgogne Rouge 2010
Funky flaske! Spiss og litt ubehagelig, funky duft med mye jordlig. I munnen sødme i frukten, oppleves som tynn i midtpartiet og med kort finish. Vandig helhetsinntrykk.

Strammer seg noe opp på dag 2 og virker å ta på litt vekt; duften blir mer mot eik og kirsebær. Likevel en ganske uinteressant vin. Prisen (350,-) er hinsides! 71 poeng.
---

VIN 9 (blind): Bernard Dugat-Py Cuvée Halinard Bourgogne Rouge 2010
Lukt av løsemidler, kjøtt, lakris og løk. Litt tynn munnfølelse, føles litt sped, og mister piffen ganske fort. Kort finish. Ikke spesielt uttalt fruktighet på denne.

Ikke veldig bra, denne heller. 72 poeng.
---
VIN 10 (blind): Flavio Roddolo Barbera d'Alba Bricco Appiani 2006
Til/etter maten kom denne luringen på bordet som en "smak". Hadde stått åpen (med korken i) i 3 døgn. Intens duft i retning nebbiolo, med noe udefinerbart kjelleraktig, jordlig, saltaktig og brent. I munnen rå syre, stramme tanniner og en meget bra finish. "Fruktig" er ikke ordet jeg ville brukt om denne vinen, selv om den på en måte har god frukt-kvalitet fortsatt intakt. Intens og lang finish. 87+ poeng.
---
Jeg er ennå ikke overbevist over rød burgunds fortreffelighet. Nå var riktignok dette en smaking på laveste nivå (supposedly...) kvalitetsmessig, men jeg synes vinene er for transparente, for lette og for lite komplekse til at de gir meg nok, prisnivået tatt i betraktning. Det finnes for meg så uendelig mye mer spennende for pengene...
Likevel en stor takk til "klubbgjengen" for meget bra opplegg, og en ekstra stor takk til Martin for upåklagelig mat :)

Martins definisjon av "hverdagslig coq au vin" basert på selvslaktet høne med diverse tilbehør.  Meget bra!

Østerriksk riesling

Det var tid for å pløye gjennom litt ukjent (vin-)mark i vinklubben - nemlig østerriksk riesling. Rett på sak: 6 viner, ingen blinde. Mellomlange notater:

VIN 1: Gobelsburger Riesling Kamptal 2011
Blek strågul, funklende på farge. På duft ferskt preg med toner av friske hvite sommerblomster, pære, skifermineralitet og hint av sitrusfrukt. Med temperatur og tid et markant preg av modne jordbær. I munnen først honning i anslag, deretter mer pæreaktig også her. Limepreget midtparti med frisk syre og bra, klar frukt, selv om konsentrasjonen ikke er helt på topp. Ørlite bitter på finish som sitter bra med litt mørk og "kantete" mineralitet. Oppleves krydret, nesten "pepperaktig".

En god, men ganske enkel riesling som har et markant pepper- og pære-preg; noe som skiller den klart fra de tyske rieslingene jeg er vant med å drikke. En enkel, men god vin! 82 poeng.
---

VIN 2: Loimer Terrassen Riesling Kamptal 2011
Fargemessig lik som 1. På duft først kraftig gummipreg, etterfulgt av kattepiss, mørk mineralitet (lavastein?), gress, akasiehonning, og med litt temperatur og tid også grapefrukt. I munnen konsentrert anslag med tydelig sitrus og lime, litt høy alkohol i midtpartiet som også på denne gir en "pepperaktig" munnfølelse. På finish preg av gress, pepper og noe chili-aktig. Mye mer eplepreg i en ganske lang finish.

En klart "kraftigere" vin enn forrige og også denne har dette klart uttalte pepperpreget. En vin jeg ikke blir helt klok på... 84 poeng.
---

VIN 3: Franz Hirtzberger Steinterrassen Riesling Federspiel Wachau 2010
Lys strågul mot sitrongul i glasset. På duft først mintaktig, deretter mer søtlig mot sjampanjebrus, med klare toner av skifermineralitet under. Mye moden frukt her - med litt tid og temperatur dukker både aprikos og ananas opp. Minner ikke så rent lite om tropisk nektar! I munnen gult/grønt eple i anslag, markant syre og høy konsentrasjon. Meget tydelig skifermineralitet på lang, nesten bitter finish. Også her dette spicy, pepperaktige...

Den eneste vinen fra 2010 i denne runden, og det merkes! Syren er mye skarpere og mer intens, uten at det gjør vinen veldig mye bedre av den grunn. Denne oser kvalitet og er vel sånn sett kanskje en av kveldens beste, hadde det bare ikke vært for den bitende 2010-syra... 87 poeng.
---

VIN 4: Allram Heiligenstein Erste Lage Kamptal 2011
Farge som 3. På duft først ekstremt lukket. Kan bare ane noe svovel langt bak. Etterhvert (45+ min) åpner denne seg i en eksplosjon av grapefrukt og ganske lite annet. Mildt anslag i munnen før midtpartiet eksploderer i pepper-spice, alkoholstikk, enorm konsentrasjon av frukt og med en meget tett og konsentrert munnfølelse. Lang og intens finish med preg av gin & tonic (einerbær).

En heftig vin som føles uferdig, lukket, for ung - kall det hva du vil. Dette blir garantert knallbra med noen år på baken. For en vin! 91 poeng!
---

VIN 5: Domäne Wachau Riesling Smaragd Achleiten 2011
Farge som 1 og 2. På duft gammeldagse godterikjeder, pære og spearmint-tyggis. I munnen fersk frukt i anslaget, også denne pepperaktig i midtpartiet, med frisk syre og en minty og mineralsk finish med preg av grønt eple.

Kvalitetsmessig noen få hakk opp fra nummer 1, som den på en merkelig måte ligner veldig på aromamessig (selv om notatene kan indikere noe annet). Sånn sett er vin 1 og 5 det odde paret. Et eksperiment ble utført ved å blande disse to vinene og resultatet ble vel sånn halvgreit, uten noen kvalitetsheving, akkurat... 84 poeng.
---

VIN 6: Wieninger Riesling Nussberg 2011
Riesling fra Wien! Lys farge; pære, pepper, kål, søte druer og Coca-Cola på duft. I munnen friskt anslag, men alkoholen føles litt "utenpå" og den mangler noe syre i midtparti og finish. Ganske kort.

En kvalitetsmessig kjedeligere vin enn de 5 foregående, men aromamessig et interessant innslag i en ellers forbausene bra rekke. 79 poeng.
---
Konklusjonen må bli at riesling fra Østerrike (basert på dette noe snevre utvalget) kvalitetsmessig ikke står mye tilbake for mye av det beste fra de klassiske områdene i Tyskland. Pepper, spice, alkohol og pære ser ut til å være rimelig sikre aromamarkører, da dette går igjen i samtlige viner.
En meget bra og interessant smaking! Takk til Eirik for flott opplegg!

8 x Keller: 2010 vs. 2011

Det var tid for første smaking i "den nye" vinklubben. Temaet var Kellers rieslinger, og årgangene var 2010 mot 2011.
Kort om tapningene:

• von der Fels: druemateriale fra yngre vinstokker i forskjellige GG-vinmarker
• RR: druemateriale fra en liten parsell med rødt kalkskiferjordsmonn i GG-vinmarken Kirchspiel
• Kirchspiel: GG-vinmark med kalksteins-dominert jordsmonn
• Nierstein: et eksperiment som bare ble gjort i 2011 da to fat fra GG-vinmarkene Hipping og Pettenthal ble blandet til en ny vin fordi de ikke gjæret riktig hver for seg

Alle viner bortsett fra von der Fels'ene luftet i karaffel mellom 10 og 12 timer på forhånd:

VIN 1: Keller von der Fels 2011 
Lys blekgul og klar i glasset. På duft først svært lukket med en stålaktig mineralitet, noe grønt i retning sukkererter og varm skifer. I munnen tropisk frukt i anslag med litt fruktsødme, deretter en markant bitterhet, nesten som av fersk gjær. Meget sitrusfrisk i midtpartiet med litt halvkort finish preget av dette litt umodne bitterpreget med undertoner av stål.
Etter noe tid/temperaturstigning i glasset (2 timer +) forandrer denne seg markant; bitterpreget mildnes og en nydelig limefrukt kommer frem på duft. I munnen er frukten klart mer fremtredende og vinen føles i det hele tatt enda mer balansert enn ved første tilnærming.

Til tross for lang lufting, tok det ganske lang tid å få noe futt i denne. En meget bra vin som nok kanskje blir enda bedre med noen få år, men likevel er knall å drikke nå. Flott vin til prisen (220,-)! 88 poeng.
---

VIN 2: Keller von der Fels 2010
Lys sitrongul, en anelse mørkere enn forrige. På duft sitrondrops, grønt gress, kiwi, lime og med en underliggende "rundere" mineralitet enn forrige. I munnen grønne epler og lime i anslaget. Ikke veldig markant syre. I midtpartet en slags "brun" mineralitet som går over i en hale av heftig syre som sitter svært lenge i munn og gane (30 sekunder +).

Mer åpen enn '11 på duft, men denne er klart mer syrete og mer transparent i smaksbildet. Jeg sliter litt med den heftige 2010-syra, og er ikke overbegeistret for denne. Trenger sårt (fet) mat! 83 poeng.
---

VIN 3: Keller RR 2011
Klar, lys sitrongul. På duft fersk svette, aprikoser, ferskengodteri, skifermineralitet og et hint av noe svakt "minty" langt bak. I munnen merkbar sødme i anslaget, men syren strammer raskt opp dette. Stor, fyldig og fet munnfølelse med kraftig mineralitet i midtpartiet. Svakt bitterpreg også på denne i lang, deilig og nesten bruspulveraktig finish.

En flott og, slik den fremstår idag, veldig ferskfruktig vin uten overdøvende syre, selv om vinen oppleves som særdeles frisk og fin. Mye av alt! Veldig "min" gate - 90 poeng!
---

VIN 4: Keller RR 2010
Klar, lys sitrongul. Også på denne åpner duften med toner av svette, nesten mot "svett frukt", hvit fersken og en litt "brun" mineralitet. I munnen fersk sitrusfrukt i anslaget med en fylde som likevel gir inntrykk av en slank og "transparent" vin. Føles meget frisk og nesten "sitronsaft"-aktig. Bitterhet og "trolldrops" i en lang finish med dirrende skarp syre.

Også her synes jeg 2010-syra er ute av kontroll, samtidig som jeg også synes denne mangler noe av fylden og "punchen" til 2011. Ikke vanskelig å velge favoritt her! 86-87 poeng.
---

VIN 5: Keller Nierstein Trocken 2011
Lys grønngul i glasset. På duft eplekjerner, grapefrukt og ståltank. Mangler mye av mineraliteten til de foregående. I munnen eple i anslaget, litt stikkende syre som føles en tanke "uintegrert". Litt tynn og enkel munnfølelse. Medium kort finish med svært bitter hale.

En opphypet vin som jeg har smakt et par ganger tidligere uten å ha blitt "blown away" - så ei heller her. Vet ikke om denne vinen bare er svært lukket nå, eller om den rett og slett ikke er så bra som alle skal ha det til. 82 poeng, slik den fremstår i dag.
---

VIN 6: Keller Kirchspiel GG 2011
Lys grønngul, funklende klar i glasset. På duft voldsomt mineralsk, med undertoner av kritt, knust stein, noe kruttaktig (kan være svovel) og limeskall. Med litt temperatur kommer også duggfersk sitrusfrukt. I munnen svakt spritzy anslag, og en syrefrisk, heftig og konsentrert munnfølelse. Nesten som pepper eller chili i midtpartiet. Også denne har noe bittertoner på finish som er lang og god med en slags "grå" metall-følelse, hint av nesle og lakris.

En heftig vin å smake nå, og føles så blodfersk at frukten nesten ikke er mulig å oppdage under alt det mineralske og "power punchy". En svært bra riesling; dette kommer helt sikkert til å bli stort med alder. La ligge! 92+ poeng.
---

VIN 7: Keller Kirchspiel GG 2010
Markant gulere på farge enn forrige flaske, er denne kommet langt allerede? På duft fremstår denne for meg som svært lukket med små hint av stål, sitrondrops og noe fat-aktig. I munnen syrefrisk i anslaget med et forbausende lett og smalt midtparti. Lang finish med syre som oppleves som langvarig i ganen, selv om den samtidig føles avdempet og "harmonisk" (kan man si det om 2010-syra?).

Jeg kicker ikke helt på denne. I forhold til 2011 av samme, fremstår denne som lukket, trang og heller uinteressant idag. Jeg kan for lite om lagring av GG'er til å uttale meg sikkert om noen fremtidshorisont, men for meg er igjen valget enkelt om jeg må velge mellom 2010 og 2011 når det kommer til Kellers viner... 86 poeng.
---

VIN 8: Keller Monsheim Silberberg Rieslaner Auslese 2010
Servert blindt. Tenkte søtvin bare på fargen som minner mest om signalgul overstrykningstusj. På duft sitrondrops, sødmefull og noe svakt kjemisett. I munnen søt, men med en helt hinsides heftig syre som tar over nesten øyeblikkelig. Fet og og tjukk i midtpartiet med syltet ananas, sure trolldrops og denne villskapen av et syrekick. Ekstremt syrefrisk finish som sitter i en lang stund.

En dessertvin der syra spiller hovedrollen. Jeg har ingen problemer med å se kvaliteten i denne vinen, men jeg synes likevel dette blir litt overveldende. Jeg klarer ikke helt å se for meg hva denne skal kunne matches med matmessig. Mulig jeg er litt for "känslig" overfor 2010-syra, men det blir litt for hardcore for min smak. 82 poeng.
---
Konklusjonen må bli at 2011 er en svært bra årgang for Kellers viner og de er faktisk drikkbare nå, selv om de etter alt å dømme vil tjene på lagring. 2010 er for meg en "acid freak"-årgang der jeg dessuten synes vinene per nå gir for lite av seg selv. Uansett viste også smakingen at vinene fra Keller trenger MYE luft - de kunne sikkert tålt flere døgn med lufting uten at det hadde gjort dem noe vondt.
Tusen takk til Gard og de andre for meget bra opplegg og initiativ!

GenFors 2013 med 5 blinde

Det var tid for første generalforsamling i vinklubben i det nye året, og som seg hør og bør måtte det smakes noen viner mens formalitetene rundt planleggingen av klubbens forestående program ble gjennomgått. Korte notater, alle viner servert blindt - minus Musar'en som jeg selv hadde med:

VIN 0: Robert Ampeau Bourgogne Blanc 1988
Oksidert, epleskrott og gone.
---
Neste vin ut åpenbarte seg som rubinrød mot lillablå og klar i glasset. På duft urtete og litt grønn, undertoner av bitre mandler, kirsebær og litt tobakk etter noe tid i glasset. I munnen åpner vinen med et svært syrefriskt anslag med kirsebærstein og ganske finkornete tanniner som tørker godt i munnhulen. Kirsebærstein og frisk syre på medium lang finish.

Forsamlingen var litt delt på denne - jeg tippet Italia, Toscana og sangiovese-basert...

VIN 1: Montevertine 2008

En ganske OK vin, men den lukket seg veldig i glasset utover kvelden og ga svært lite på både smak og duft etterhvert. Jeg opplevde vinen som i overkant syrete og slank. Behøver mat og kanskje litt lagring. 85 poeng.
---
VIN 2: Château Musar 2005

Siden jeg hadde med denne, ble det ingen tipping. I glasset noe skyet, med brunrød midte mot oransje kant. På duft først voldsom lukt av løsemidler og neglelakkfjerner, marsipan/mandelmasse, brune (oksiderte) bananer og grønne buskblader. Vinen ble servert litt kald, og de mest voldsomme kjemidunstene ga seg ganske fort etterhvert som temperaturen steg. I munnen sursøtt anslag med overmodne plommer, kirsebærlikør og en ganske bra finish med preg av rødt epleskall. Syren strammer seg godt opp mot slutten.

Jeg har tidligere vært litt skeptisk til Musar, men ble bra overbevist med 2003'ern. Denne er heller ikke dum! Drikker ganske bra nå, men vil sikkert bli enda bedre med en 5-10 år i kjelleren. Utrolig mye, og spennende, vin for penga (270,-)! 89 poeng.
---
Neste vin ut var klar og dyp blårød. På duft krydder, jern, mandelessens og noe syntetisk smågodt. På smak bark i anslaget, med kirsebær og litt grønne, vegetalske toner. Ganske kort og litt flat finish, men helt OK frukt i midtpartiet. Meget syrefrisk.

De andre i forsamlingen var først helt klare på at vi var i nord-Rhône, men jeg ville heller til Piemonte, og til en dolcetto-basert luring...

VIN 3: G. D. Vajra Langhe Rosso 2010

Tror faktisk dolcetto inngår i denne blandingen, så var vel ikke helt off... En enkel, men ganske god vin. Perfekt til hverdagsbruk, men syrligheten krever matfølge. 80 poeng.
---
Fargen på neste vin var gjenstand for latter og hevede øyenbryn. Lillabrunsvart, litt skyet og helt ugjennomtrengelig. Først en voldsom stank av "skitten" barnehage, møkkete sand og musk. Gir seg med litt lufting i glasset og åpenbarer en nesten bordeaux-aktig duft med blyantspiss, lakris og blåbærpai. I munnen sødmefullt anslag med markante tanniner og bra syre. Også på smak vekkes minnene om bordeaux vestside.

Jeg var ganske kjapt på bordeaux, men ellers var jeg blank...

VIN 4: Le Pech Abusé 2005

Bio-vin fra Buzet som er så nær bordeaux jeg har kommet uten at det er "the real deal". Forholdsvis høy prosentandel cabernet franc (35%) gir sannsynligvis det skittenmørke preget som både er frastøtende og pirrende på samme tid. En spennende vin som er et knallkjøp til rett over 170,-. Altfor ung, dog. Bør ikke åpnes før tidligst 2018! 86 poeng.
---
Siste vin ut var mursteinsrød, men mørk i glasset - med antydning til bruning i kanten. Vinen ble servert "vinterkjellerkald" - det vil si rundt 8 grader, og ga svært lite til å begynne med. En ekstremt saftaktig frukt på lukt med en salig blanding av rips, solbær og jordbær. Lukter virkelig bare av fersk saft fra hagebær, og minner ikke mye om vin. Med litt temperatur kommer litt mer kryddertoner og kanskje en anelse lagringspreg, men den nesten stikkende hagebærlukten gir seg ikke. I munnen også her smal og saftaktig, med en utpreget "creamy" finish som tyder på eikelagring.

Helt på viddene her - jeg tror jeg endte opp på noe italiensk; muligens en ukjent drue fra Sicilia...

VIN 5: Clos du Val Zinfandel 2006

Tja, hva skal man si? Denne var ikke helt min gate, og jeg kom på at jeg har smakt den før, i et relativt ukonsentrert øyeblikk. Heller ikke da ble jeg veldig imponert. Det er noe stikkende, altfor saftfruktaktig med denne som ikke tiltaler meg, samtidig som jeg vel føler at vinen ikke helt har tålt å bli lagret. Tidligere flasker med zinfandel har ikke smakt sånn?! Vanskelig å bli klok på denne, men den er ikke noen favoritt hos meg. 78 poeng.
---