Klassisk kombinasjon - lam og Rioja!

I påsken skal man unne seg det beste, heter det. Det er også hva jeg og fruen gjorde på påskeaften. Det trenger ikke være avansert heller! Til påskelammet er det like greit å være traust og tradisjonell. Man tar noen skiver lammelår (ferdig oppskåret) og ymse rotgrønnsaker som marineres i en blanding av rosmarin, timian, hvitløk, salt og olje. Grønnsakene får stå en stund for seg selv i ovnen, før lammeskivene freses raskt i panna og får 35-40 minutter til sammen med grønnsakene på medium (175°) temperatur. Vanskeligere er det ikke!

Enkelt, men fantastisk godt!

Til dette drikker man følgende:

Conde de Valdemar Gran Reserva 1995 (magnumflaske), Bodegas Valdemar, Rioja
Farge: Lys mursteinsbrunrød med klar oransjerosa kant. Innholdet i glasset blir noe mørkere etterhvert som man jobber seg dypere ned i magnumflasken...
Duft: Flott modent preg av modne jordbær, kokos, vanilje, svart pepper, velbrukt skinnsalong og spekeskinke. Litt jordlige undertoner med et nesten søtlig preg. Litt avdempet, men likevel kompleks duft som utvikler seg i glasset.
Smak: Veldig "silky" og bløt munnfølelse med helt nedslepne tanniner og flott "eikeparfyme" med masse flott vanilje, overmodne jordbær, noe kirsebær og litt tobakk. Veldig flott modent preg med akkurat passe mengde krydder og fylde. Lang og elegant ettersmak som sitter som en "røyk" i ganen i minst 20 sekunder etter at slurken er svelget.

En perfekt moden Rioja som går helt perfekt sammen med lammet. Denne vinen var så god at det var vanskelig å ikke stadig etterfylle i glasset og drikke i store, herlige slurker... Meget bra!

91 poeng.

Smaking med Château Smith Haut Lafitte

Fin line-up, her de røde

I går var det duket for min første (men definitivt ikke siste) deltagelse på en av DN Vinklubbs smakinger. Denne kvelden var temaet Bordeaux og slottet var Château Smith Haut Lafitte fra kommunen Pessac-Leognan. Etter en interessant og ganske grundig introduksjon av slottet ved representanten for vingården, gikk det rett i smaking av vinene. Denne kvelden var det valgt ut viner fra Château Cantelys, som er en mindre eiendom eid av SHL, og selve "husvinen", i to hvite og to røde årganger.


Château Cantelys Blanc 2009
Farge: Lys, blek strågul, ørlite grønnskjær
Duft: Umiddelbart ganske fruktig med aprikoser, noe honning, gress/hekkbusk/blader. Også noe hvite blomster her. Veldig frisk og nesten litt "minty" duft. Etter noe tid i glasset kommer mer fataromaer med undertoner av vanilje, muskat og kardemomme.
Smak: Ganske godteriaktig førsteinntrykk med litt karamell, mer aprikos, noe smør og også her litt gress. Veldig frisk og fin munnfølelse med moderat syre og lett bitter finish. Sitter godt og overraskende lenge. Litt fatpreg på finish, men dette er godt integrert.

En overraskende frisk og god vin som nok ikke tjener all verdens på lagring, men er helt strålende å drikke nå. Kanskje en av kveldens beste viner!

87 poeng.
---

Château Smith Haut Lafitte Blanc 2008
Farge: Lys gyldengul mot strågul. Funklende blank med noe grønnskjær.
Duft: Kraftig aromatisk! Først noe sopp, nyslått gress og vanilje. Etter litt snurring kommer en svak undertone av smør, våt skifer, ørlite gummistrikk og et svakt hint av havbunn/sjø. En tanke stålaktig totalinntrykk.
Smak: Ikke så fruktig anslag, med mer mineralske toner. Ganske fin munnfølelse med klart preg av sitrusfrukt og mineraler. Svakt bitter finish, men med en hale som er enormt lang (30+ sekunder). Flott og krydret "teppe" av ettersmak med undertoner av krydder, karamell, vanilje og pære.

En virkelig flott hvitvin som helt sikkert kommer til å utvikle seg positivt, men er fantastisk å drikke også nå. Ser for meg at denne kanskje passer bedre til lyst kjøtt enn rene fiske-/skalldyr-retter.

88 poeng.
---
Château Smith Haut Lafitte Blanc 1996
Farge: Akevittgul mot gullgul
Duft: Kraftig modent preg med skogsopp, tropiske frukter, mango, anis og vanilje. En merkelig "brent" undertone av grillet, hvitt kjøtt (nesten som kullgrillet kylling?) med klare nøtte- og jord-aktige tertiær-aromaer. Svakt sherry/oksidert preg, men føles ikke ubehagelig.
Smak: Kraftig aromatisk anslag med brente mandler, stikkelsbær, solbærbusk og gamle nedfallsepler. Avslepen syre gir en rund og fin munnfølelse med en relativt bra lengde. Savner alikevel den lange "teppelignende" halen til 2008'ern.

Flott moden vin, men ikke helt den "punchen" jeg kanskje hadde ventet meg. Er denne kanskje i ferd med å tippe over? Mangler litt for å bli ordentlig "wow!". Sikkert en flott vin til grillet kylling eller svin. Gikk bra sammen med manchego med mango-chutney.

85 poeng.
---

Château Cantelys Rouge 2007
Farge: Mørk rød, tett, antydning til noe kant.
Duft: Ung, bærpreget frukt med solbær, kirsebær, lakris, vanilje og ørlite blyantspiss.
Smak: Tørr og stram i anslaget. Mer blyantspiss og noe tørt treverk. Kanskje litt i overkant tannisk og stram munnfølelse. Føles litt for ung. Lett bitter finish som sitter i en liten stund.

En helt OK bordeaux, men hadde kanskje ventet noe mer i denne sammenhengen. Fremstår som for ung nå og rett og slett litt enkel. En helt fin matvin, men tvilsomt om denne står høyest på min ønskeliste.

82 poeng.
---
Château Smith Haut Lafitte Rouge 2008
Farge: Tett lillarød med blåtoner.
Duft: Våt murstein, vanilje, noe røykpreg. Knuste frukter (kirsebær) med veldig ungt og litt "godteriaktig" preg. Etter noe tid i glasset kommer noe krydder med kardemomme og kanel.
Smak: Klar og ren smaksstrek av mørk, solbærdominert frukt. Etterhvert også noe svakt lær. Ganske så stramme tanniner med en relativt lang ettersmak. Sitter ganske godt og etterlater litt røykpreg i munnhulen.

En veldig ung vin, dette, så ganske vanskelig å vurdere. For ung for min gane til å kunne drikkes nå, men jeg synes kanskje også denne mangler litt av den "punchen" jeg hadde sett for meg i en såpass velrennomert (og dyr) vin. Ikke en vin som står seg veldig ut fra mengden. Hverken fantastisk eller elendig.

83 poeng, sannsynligvis mye mer med endel lagring.
---

Château Smith Haut Lafitte Rouge 1998
Farge: Mørk mursteinsrød med bruntoner. Klar lys oransje kant.
Duft: Klart modent preg med flott bærparfyme. Undertoner av vanilje, overmodne bjørnebær, blyantspiss, noe pepperaktig (hvit pepper?), støvete gammelt klesskap og litt "grønnstikk".
Smak: Mykt fint og "snilt" anslag med noe cyanid/bitre mandler, modne solbær, sedertre og jord. Ikke veldig lang, men pent avrundet finish.

En flott moden vin, men også denne mangler litt av "wow!"-faktoren.  Det er liksom som om alt stemmer, men man savner noe mer dybde og intensitet i smak, duft og ikke minst ettersmak. Kanskje litt skuffende med tanke på at dette skulle være kveldens (ihvertfall etter dramaturgien å regne) "flotteste" vin.

85-86 poeng.
---

Alt i alt en meget bra smaking, selv om konklusjonen må være at SHL nok lager bedre hvite enn røde viner (i hvert fall etter min gane...) En stor takk til arrangørene for et meget bra arrangement!

Burgundsmaking

Bordet er dekket...

Sist onsdag var det samling i vinklubben hos E. Denne gangen var tema burgund (hvit og rød) innenfor en edruelig prisklasse. Under følger notater basert på mine egne inntrykk:

FLIGHT 1: De hvite

Jean-Philippe Fichet Bourgogne Blanc Vieilles Vignes 2008
(249,- på polet)
Farge: Lys strågul med grønnskjær.
Duft: Umiddelbart noe sitrus, akasieblomster og mineraler. Utvikler seg i glasset og blir mer eikepreget med vanilje, røyk/bråtebrann og svale krydder.
Smak: Fyldig anslag med en litt udefinert eplesmak. Følger opp med mer fruktig karakter med hint av nektarin, ferskenstein og fat. Litt smøraktig. Bra og ganske lang finish med endel fatkrydder.

En flott hvit burgund som utvikler seg positivt i glasset med litt luft. En flott vin å drikke for seg selv eller til skalldyr. Gikk enormt bra sammen med Chaumes-ost!

85 poeng.
---

Brocard Domaine Martin Bourgogne Blanc 2009
(139,- på polet)
Farge: Lys strågul med noe mer gyllent skinn.
Duft: Umiddelbart et streif av banan og grønne muscat-druer. Etterhvert kommer noe nyslått gress eller høy, litt kokt/syltet jordbær og eplekart.
Smak: Ubehagelig og stram følelse av eplekart i munnen. Veldig kort, vandig følelse på ettersmaken. Ikke veldig god.

En vin som føles umoden og litt ubehagelig ubalansert i munnen. Sitter ikke helt godt og oppleves som for kort i denne sammenhengen. Er overhodet ikke verdt prisen.

62 poeng.
---

Vincent Girardin Bourgogne Blanc Terroir Noble 2009
(155,- på polet)
Farge: Strågul og gyllen, nesten lys honningfarget.
Duft: Eksos (som opplevd gjennom ventilasjonsystemet inne i bilkupéen til en litt ny bil/taxi/leiebil), sommerblomster, sitron, lime, gress, muskat og brødbakst. Ganske kompleks duft som stadig utvikler seg i glasset. Etter noe tid kommer også eik- og smør-preget tydeligere frem.
Smak: Veldig bløtt og fruktig anslag med krydder og tydelig alkohol (13%). Føles snill, men fyldig i munnen og sitter i en liten stund, men mangler noe av "stuffingen" til vin nummer 1.

Bra vin, men blekner litt i sammenligning med første vin. Gikk veldig bra sammen med vellagret, røkt Jarlsberg!

82 poeng.
---
FLIGHT 2: De røde

Lucien Muzard & Fils Bourgogne 2009
(158,- på polet)
Farge: Lys blårød, markert lyserosa kant. Ser ut som litt tynt utblandet husholdningsaft.
Duft: Umodne markjordbær, litt blomsteraktige undertoner, noe metallisk blodaktig, markant alkoholstikk (bare 12,5%). Oppleves stikkende og umoden.
Smak: Fæl og sur munnfølelse med knapt merkbare tanniner. Smaker umodne markjordbær og sur saft. Ikke godt!

En i overkant enkel vin som mangler det meste for å bli minneverdig. Føles veldig umoden og ubalansert. Definitivt ikke en vin jeg kjøper igjen og en dårlig start blant de røde.

60 poeng.

---

Vincent Girardin Bourgogne Rouge Terroir Noble 2009

(204,- på polet)

Farge: Noe tettere enn forrige, men stort sett samme farge.

Duft: Markert preg av bringebær. Deretter følger noe gress, blod, lever/slakteavfall, stål, våt papp og timian. Ikke veldig fantastisk duft, men har i hvert fall noe kompleksitet.

Smak: Litt ubehagelig, sur og "stikkende" smak av bringebær og rips. Sitter ikke godt i munnen, denne heller. Noe mer markerte tanniner på denne. Ganske kort ettersmak og totalinntrykket er tynt og vannaktig.

Tja, hva skal man si? Ikke den store forskjellen fra forrige vin - faktisk er de to veldig vanskelige å skille etter noe tid i glassene, selv om denne som nevnt har noe mer tanniner å skilte med. Ikke en spesielt bra vin, dette heller. Voldsomt overpriset skvip, spør du meg...

62 poeng.

---

Domaine Michel Juillot Mercurey Clos Tonnerre 1er Cru 2008
(210,- på polet)
Farge: Mye tettere enn de to foregående - mørk mahognybrunrød med mørk midte og svært lite kant.
Duft: Her begynner det å skje noe! Tobakk, lær/nytt belte, svale urter, edelt treverk, marsipan og kirsebær. Lukker seg litt og blir mer "mørk" med tid/luft i glasset.
Smak: Umiddelbart en smak av moden rabarbra, med undertoner av vanilje, kanel og fat. Ganske bra lengde på denne med klart merkbare tanniner. Sitter faktisk godt i munnen og har litt "vekt".

Den klart beste av de røde, og faktisk til en ikke helt avskrekkende pris. Jeg kunne vurdert å kjøpe noe av denne, men jeg klarer likevel ikke å bli helt klok på disse røde burgunderne... Gikk veldig bra sammen med brie og fiken!

84 poeng.
---

Vi fikk servert ostefat med italiensk salami, brie, vellagret røkt Jarlsberg og Chaumes

Denne dukket opp på bordet i løpet av kvelden. Ukjent årgang, men at det er en madeira med en viss alder er hevet over enhver tvil

Fin farge i glasset. Mye valnøtter, kandissukker og brent frukt. I'm 85 points on that!

Kveldens maskot - bostonterrieren Jonas

Blanda drops

Korte notater på noen viner drukket den siste tiden:

Château du Tetre 2003 (Fronsac AOC)
Er nå utgått på polet, men jeg kjøpte denne flasken i fjor en gang, som en rest av et parti. Fra den varme og "ekstreme" årgangen 2003.

Farge: Fin dyp rubinrød, god gjennomskinnelighet og antydning til lysere kant.
Duft: Først noe lukket, for deretter å utvikle en relativt moden og litt søtlig duft av blåbær, sopp og nøtter i glasset. Tydelig merlotdominert med litt jordlig preg og undertoner av sjokolade.
Smak: Bløtt og fruktig anslag med veldig snille tanniner. Fin og rund munnfølelse med mer blåbær og litt nøtteaktig trekrydder på finish. Sitter i en liten stund.

Fint moden vin som nok ikke blir noe bedre enn dette. Fin og rund - god for hva den er, uten å være veldig avansert.

84 poeng.
---

Grand Fief de la Cormeraie, Muscadet Sèvre et Maine Sur Lie 2009
Relativt billig vin fra Loire (110,- på polet). 100% Melon de Bourgogne

Farge: Lys strågul.
Duft: Noe honning og sitrusfrukter. Ikke den mest uttalte duften på denne.
Smak: Noe fruktig anslag med sitrus og grønne blader. Mister litt fokus underveis og ender litt vannaktig og halvslapt i munnen. Noe ettersmak, men ganske ubestemmelig smaksbilde.

En rar, men god hvitvin som på en måte mangler litt særpreg. Den er god, frisk og føles tørr, men har likevel et litt vannaktig preg som gjør at den nesten føles halvtørr. Ikke lett å bli klok på. Står på flaska at dette er lagringsverdige saker. Skjønner ikke helt det, men hadde jo vært moro å legge vekk noen, vente litt og se - prisen er det i alle fall ikke noe å si på!

79 poeng.
---

Château Croizet-Bages 2007, 5ème Cru Classé Pauillac
"Billig" klassifisert vestside-bordeaux fra den klassiske kommunen Pauillac. Druesammensetning ukjent.

Farge: Dyp mursteinsrød med antydning til oransjerosa kant.
Duft: Noe krydderpreg med kanel, nellik og treverk. Litt grønn paprika, blåbær og solbær. Ikke helt heldig klorlukt langt bak, samt et litt vammelt, vannaktig preg.
Smak: Tørt anslag med litt mer krydder og usukret solbærsaft. Ikke mye tanniner å snakke om. Alkoholen føles litt brennende i munnen (13%). Noe bitter og ubehagelig "grønn" ettersmak.

En lite vellykket vestsidebordeaux som understreker problemene med 2007-årgangen. Kunne sikkert ha ventet noen år med å drikke denne, men det er ærlig talt ikke mye som taler til denne vinens fordel med tanke på lagringspotensiale. Velg en annen vin fra Pauillac i denne årgangen!

64 poeng.

SN: Château Poujeaux 2007

65% Cabernet Sauvignon 30% Merlot 5% Petit Verdot. 12 måneder på fransk eik, hvorav 30-40% er nye fat hvert år.

Moulis en Medoc-kommunens kanskje mest kjente slott, forutenom Chasse-Spleen. For tiden ikke klassifisert (bærer kun tittelen "Grand Vin"), men gikk tidligere under den idag relativt forvirrende og inkonsistente Crú Bourgeoise-klassifiseringen. Fra den mildt sagt variable årgangen 2007.

Farge: Flott dyp rubinrød, med gjennomskinnelig men mørk midte. Ikke noe særlig kant å snakke om.
Duft: Elegant og "luksuriøs" duft av skogsbær, kirsebær, blyantspiss, ristede hasselnøtter, sopp og eik. Meget tiltalende duft med subtile undertoner av mørk sjokolade!
Smak: Fruktig og bløtt anslag med mer bær, som kanskje tenderer mer mot blåbær eller kirsebær. Strammer seg opp i munnhulen og tanninene blir mer tydelig. Litt ganetørkende finish med eike/-trearomaer. Nesten litt pepperaktig. Ikke den lengste ettersmaken, men totalbildet oppleves likevel som velbalansert, med fin syre og befriende lite av de "grønne" (u)notene 2007-årgangen har blitt kritisert for.

En flott "mellomklasse"-bordeaux som ikke bærer nevneverdig preg av den vanskelige årgangen. Relativt tilgjengelig nå, men det anes et visst potensiale her, så ingenting i veien for å la denne ligge i 2-5 år til.

86 poeng.

SN: Les Hauts de Pontet 1996 (Château Pontet Canet 2.-vin)

Litt god bordeaux på en fredagskveld må man unne seg! Denne gangen er det snakk om en 2.-vin, altså en slags "annensortering" fra det relativt berømte slottet Pontet Canet fra kommunen Pauillac på vestre bredd i Bordeaux. 2.-viner er gjerne kjent for å være litt enklere utgaver av sine mer berømte storesøsken, men de står gjerne ikke tilbake for kvaliteten, selv om de kan glimre litt med konsentrasjon og kraft.
Så også med denne lille saken, som er en relativt moden flaske - fra den mye omtalte årgangen 1996. En årgang som har fått mye tyn, men som har vist seg å bli en riktig bra årgang for vestsidevinene. De har bare trengt litt lenger tid enn andre på "å komme rundt".

 
Farge: Dyp mursteinsrød, tynn oransjebrun kant. Tett og mørk i midten.
Duft: Modent preg av parfymert, gammel kommodeskuff med undertoner av sadel, honning, vanilje og basilikum. Noe blå, modne bær kan også spores, i retning kanelkrydrete solbær.
Smak: Krydret, flott anslag med mer vanilje og sursøte blåbær og bjørnebær. Ganske "lett" og ikke mye motstand i ganen. Tanninene er meget avslepne og runde. Litt for rund munnfølelse, føles litt sliten og slapp. Ikke den lengste ettersmaken, men en hale av solbær er likevel tilstede i munnen i en 10-12 sekunder etter at slurken er svelget.

Forrige gang jeg drakk denne, skrev jeg dette (midten av november 2010):

Wow! Smeller som en knyttneve i kjeften! Tanninene gnistrer, vinen føles helt pur ung! Supersolid, mer solbær, sedertre og tobakk. Sitter som ei kule - lang, tøff ettersmak som setter seg på tenna, i gommene, på tunga... Svær og diger munnfølelse. Dette er heftige saker!

Helt klart en "ung" vin - denne tåler glatt 10 år til eller mer. Til å være en andrevin av Pontet-Canet er den utrolig solid og må regnes for å være et meget bra kjøp.

Denne gangen er jeg nok litt mindre panegyrisk i min omtale av vinen. Jeg har mest sannsynlig nok en gang blitt offer for flaskevariasjon, for denne flasken var litt for dvask og slapp. En god vin, for all del! Men det mangler liksom litt "punch" her - akkurat som om vinen har sagt takk for seg og er på vei hjem fra festen med litt begynnende kuppelhode. Ganske skuffende, men jeg håper på at noen av de andre flaskene jeg har av denne oppfører seg bedre. Dette er en vin som burde holde seg bedre enn dette!

83 poeng.