Der ingen skulle tru at nokon kunne laga vin...

Jeg hadde i utgangspunktet sett frem til denne smakingen i vinklubben, som hadde vært snakket om og annonsert en rekke ganger før. Overraskelsen var derfor stor da vi kom til Erlend #01 og fant ut at den skulle gjennomføres blindt! Det begynte selvsikkert og cocky med helblindt, men etterhvert måtte vi innse at det kom til å bli en helt umulig oppgave, og vi fikk avslørt hvilke land vinene kom fra i tillegg til å få vite at én av vinene var fra en klassisk region. Til slutt ble det da bare eliminasjonsmetoden for å finne ut hvor den enkelte vin var fra - noe som i seg selv skulle vise seg å føre til mange følgefeil...
Ikke veldig mye å rope hurra for denne gangen; korte notater:

VIN 1: Carussin Barbera d'Asti 2010 Cru Lia Vi (Italia)
Blindt noterte jeg meg denne som preget av gløggkrydder, syntetisk kirsebær, moden, litt varm frukt, noe alko og litt animalsk skjær på duft. Smaksmessig noe sødme, ganske alkosterk, veldig saftig og ganske kort på ettersmak. Råsjans på Georgia i selskap med de andre. HELBOM!

Ikke veldig dårlig, og en av de mest "drikkelige" av vinene. Likevel ingen stor favoritt (65 poeng).
---

VIN 2: Reveilo Cabernet Sauvignon 2007 (India)
Ekstremt kraftig lukt av solbærtoddy, sigartobakk, askebeger og støv. Ganske vemmelig lukt. På smak fryktelig sursøt, med mye sneip og aske. Kort og vond avslutning med mer av det sursøte. Fryktelig! Tippet Mexico her - HELBOM igjen!

En av de absolutt verste vinene jeg noensinne har smakt. Helt klart verdt sine 50 poeng! Til 160,- er ikke dette bare et ran - det er reint lureri!
---

VIN 3: Changyu Cabernet Gernischt 2010 (Kina)
Kveldens mest anonyme vin lukter nesten ingenting, kanskje litt støvete. Fryktelig enkel frukt i munnen, endel raspende og grovkantete tanniner. Blir i overkant bitter på finish. Nei! Tippet Marokko - selvfølgelig BOM!

Forglemmelig, nei og nei (52 poeng).
---

VIN 4: Cetto Cabernet Sauvignon 2005 (Mexico)
Åpner med mye fat, antydning til litt sunn frukt og noe sopp. På smak enkel med ørlite sødme, litt alkostikk og litt kort ettersmak. Ikke helt ille, men absolutt ganske uspennende. Her tippet jeg merlot fra Italia som også selvsagt var helt på viddene...

Et spennende bidrag fra Mexico og den mest drikkbare av "raringene". Men nei takk, for min del! (61 poeng)
---

VIN 5: Den Røde Traktor 2008 (Danmark)
Fryktelig mye kumøkk, promp og gårdstun i begynnelsen. Luftes vekk med litt snurring og åpenbarer merkbart umoden frukt og paprikatoner. I munnen også her noe sødme, men tynn, bitter og med ikke-eksisterende ettersmak. Antydning til noe sitrusfrukt etterhvert. Her tippet jeg faktisk Danmark, som kveldens ENESTE RIKTIGE!

Nei, kjære dansker - jeg tror dere skal holde dere til øl, for dét er noe dere kan! (60 poeng).
---

VIN 6: Pheasant's Tears Saperavi 2008 (Georgia)
Lukt av spy, magesekk og sur umoden frukt. Ikke god i munnen, sur og bitter. Veldig kort. Tippet India - noe som ble følgefeil.

Det er ikke bare fasanene som gråter når de får smake denne vinen... At MB i DN har gitt denne vinen 89 poeng er intet mindre enn sjokkerende! (55 poeng)
---

VIN 7: Domaine de Sahari 2010 (Marokko)
Emmen og søt på lukt, med veldig syntetisk preg. Lukter "umoderne", parfymert godteri og har en utrolig kjent lukt som desverre er helt umulig å plassere. Bringer frem minner om barndom og godteposer - kan det være lukten av "Stjernepose"? I munnen syrlig, flat og ekstremt kort. Samtlige i smakepanelet tippet Kina på denne - kanskje fordi den fremsto som litt "asiatisk" på duft? I hvert fall helbom for alle...

Har hørt mye interessant om marokkansk vin, men denne overbeviser så definitivt ikke! (58 poeng)
---
Etter disse sørgelige flaskene måtte sårene plastres og det ble hentet frem en Denis Mortet Bourgogne Blanc 2009. En flott hvit burgunder med tydelig fat, herlige krydderundertoner, honningaktige blomster og nesten sødmerikt eikestikk i munnen. En fryd etter alt dette fæle!

Konklusjonen må være at de særeste vinregionene i verden foreløpig ikke er veldig mye å skrive hjem om. Prisnivået på "raringene" er uforholdsmessig høyt (på Vinmonopolet) og kan ikke forsvare den jevnt over veldig dårlige kvaliteten. Sannsynligvis lurest å holde seg til de klassike vinregionene, samt nye verden?

Tusen takk til Erlend #01 for bra opplegg og kul smaking, selv om det nok aldri har blitt drukket så lite av flaskene på en smaking før :)
---

Etter problematiske lagringsforhold har Erlend #01 kommet frem til at sengebunnen i gjestesenga er den beste lagringsplassen for "barna". Noen gjemmer sparepengene i madrassen, andre flasker...

Los vinos blancos

Tid for spansk hvitvin i vinklubben. Sjelden jeg kjøper spansk hvit, men noen hederlige unntak har det da vært. Smakingen var forsøkt lagt opp slik at de mest sentrale distriktene fikk vise seg frem med en representant:

VIN 1: Torres Viña Sol 2010 (Penedes)
Lys, vannaktig grønngul på farge. På duft kommersiell med preg av cava (så er også vinen 100% parellada). Noe sommerlige undertoner av eple og ørlite mineralitet. Med litt tid i glasset og temperatur blir duften på denne mer som lukten av våt ull. På smak veldig lett uten noe tyngde i det hele tatt. Veldig bløt i munnen og ekstremt, nesten vannaktig kort.

Hyperenkel, men god hverdagsvin. 65 poeng.
---

VIN 2: Xarmant Txakoli 2009 (Baskerland)
Litt gulere enn forrige, men fortsatt lys på farge. På duft totalt forskjellig, med helt klart preg av spekeskinke, salt sjø, gummistrikk og en litt "innestengt" tannlegelukt. På smak mer av spekeskinken med markant syre som stikker litt i munnen. Litt jordlig preg med en noe daff ettersmak med mer av den stikkende syren. Lite frukt på denne.

En veldig spesiell vin, som sannsynligvis trenger mat. Ingen favoritt blant de andre smakerne, men jeg likte denne litt. 72 poeng.
---

VIN 3: Terras Gauda 2010 (Rias Baixas)
Farge som 2'ern. På duft først veldig søt med marshmallows, sukkerspinn, søt tobakk, gress, pære, appelsinskall og flint. Rimelig kompleks på duft. Søtpreget roer seg litt med litt tid i glasset. Syrlig og rent anslag med en tynn, men veldig ren smakstrek av nesle, gule epler og flint. Fin fylde og rundhet i midtpartiet. Litt lengde med mer av den mineralske følelsen.

Fin albariño-blend som ikke helt kan forsvare den litt stive prisen (170,-). 79 poeng.
---

VIN 4: Viña Tondonia Reserva 1993 (Rioja)
På farge ganske lik på morgenurin, selv om dette kan høres litt uappetittelig ut. På duft slår eiken imot en. Gamle eiketønner, gamle møbler og en svak undertone av skogbunn kan anes. Men hovedinntrykket av duften er rett og slett EIK! I munnen er også eiken veldig tilstede - overtydelig kan man vel kanskje si. Dette er veldig synd, fordi det anes en spennende kompleksitet under den tjukke dynen av eike-lukt og -smak som fullstendig dominerer aromabildet. Ørlite marsipan på ettersmaken som desverre også føles litt for kort i denne sammenhengen.

Ikke godt integrert fatbruk på denne, desverre. Årgangsendring til 1993 siden denne vinen kom på polet - sannsynligvis ikke til det bedre... 68 poeng.
---

VIN 5: Ossian 2008 (Castilla y Leon)
Ørlite lysere enn den forrige, men ganske knallgul til gylden på farge. På duft noe svovelstikk før en kompleks parfyme av brent gummi, mandler, brent kjeks (!) og akasieblomst åpenbarer seg. Veldig intens duft som nesten føles litt overveldende. I munnen uhyre elegant og velbalansert med et anslag av nøtter og blomster med et mer mandelaktig midtparti. Veldig ren og klar i munnen uten at eiketonene tar helt overhånd. Flott ettersmak med noe sødmefølelse, uten at det påvirker totaltinntrykket av denne som en tørr vin. Ørlite bitterhet helt mot slutten av finish.

En spennende vin som nok kan tjene litt på å lagres en 4-5 år for å roe og samle aromabildet litt. Trenger mat. Minner ikke så rent lite om en hvit burgund. Prisen er desverre i overkant (270,-). 87 poeng.
---

Beaujolais - bare saft og vann?

Det var tid for beaujolais-smaking i vinklubben, med både nouveau, villages og cru. Vinene ble servert ganske avkjølte (ca. 10-12 grader) rett fra flasken. Ganske korte notater:

VIN 1: Joseph Drouhin Beaujolais Nouveau 2011
Ganske mørk lillarød på farge, men klar. På duft åpner denne med tunge noter av fruktdrops, tøymykner (syntetisk blomsterlukt), noe nyslått gress og et ørlite pæreaktig preg. I munnen er "vinen" saftaktig i anslaget med sur rødbærssaft. Kort til ikke-eksisterende ettersmak. Et nærmest totalt fravær av oppfriskende syre, selv om "vinen" er alt annet enn sødmefull.
Dette hverken smaker eller lukter vel egentlig ikke vin i ordets tradisjonelle forstand og er en meget forglemmelig opplevelse. Ikke drikk. (60 poeng)
---

VIN 2: Trenel Beaujolais Nouveau 2011
Lik farge som 1. Eksplosiv lukt av hubba bubba, banan og billig håndsåpe. Utpreget syntetisk preg. I munnen mer i retning skogsbæryoughurt, litt bitter marsipan og antydning til noe steinmineralitet. Ganske markant syre som blir litt "overpowering" i denne sammenhengen. Mer "vin" enn 1, men likevel ikke noe å skrive hjem om. (61 poeng)
---

VIN 3: Georges Duboeuf Beaujolais-Villages Nouveau 2011
Samme fargeprofilen her. Mye mer naturlig på lukt med ferskpresset rød frukt. Mye friskere preg på denne! Også mer mineralsk, nesten som å lukte på tørr grus. På smak noe mer sødme enn de to foregående. Ren og klar smak av usukret kirsebærsaft med ørlite tanninfølelse under overleppa. Sitter faktisk i en liten stund og har litt "tyngde" (om man i det hele tatt kan bruke det ordet i denne sammenhengen...).
Bedre, men overbeviser ikke helt. (65 poeng)
---

VIN 4: Joseph Drouhin Beaujolais-Villages Nouveau 2011
Ingen merkbar endring i farge. På duft ekstremt kunstig og stikkende med kjemisett, surt smågodt, umoden banan og gummistrikk. I munnen skikkelig grusom smak! Virkelig jævlig! Vanskelig å beskrive, men føles som besk, tynn saft som ikke klarer å bestemme seg for om den skal være søt eller skikkelig sur. Noe av det verste jeg har smakt. Ikke drikk!!! (51 poeng)
---

VIN 5: Descombes Chiroubles 2009 Cru Beaujolais
Tettere farge på denne enn de foregående. Ørlite lysere kant. På duft totalt forskjellige fra de tidligere vinene. Intens og ganske spesiell duft av revne sitrusskall, julekrydder (særlig nellik), muskat, bartre og bakt rosin. I munnen EKTE rødbærsfrukt, krydderpreget taes igjen også her. Undertoner av lakris/sisselrot i midtpartiet. Lang finish, sitter i lenge! Munnfølelsen oppleves utrolig nok som mer saftig enn de foregående vinene, men likevel med struktur og konsentrasjon som gjør den spennende.
Interessant fordi den er så uendelig mye mer spennende enn vin 1-4, men har likevel et særpreg det er vanskelig å bli klok på. Gløggaktig. Drikk? (79 poeng)
---

VIN 6: Merlin Moulin a Vent La Rochelle 2006
Klar burgunderrød mot rustrød i glasset. På duft kommer et klart modent preg med undertoner av lær, vanilje og dyrekropp. Egentlig ikke markant frukt på duften her. Etter noe snurring kommer enda flere "gammel"-aromaer, nesten som av gamle bøker og "bestemorparfyme". I munnen virker denne utrolig balansert, nesten med litt tanninpreg. En merkelig blanding av bløt og raspende munnfølelse. Også denne føles saftig, men har en lang, deilig ettersmak som tar igjen aromaene fra duften.
En spennende vin til en kanskje litt høy pris. Det beste beaujolais har å by på? Bør ikke ligge lenger, drikk nå! (85 poeng)
---
Konklusjonen må være at nouveau ikke er noe å skrive hjem om - samtlige 4 første flasker skuffet stort. Det er nok en stil man liker eller ikke - jeg tilhører nok den sistnevnte gruppen. Likevel viser flaske 5 og 6 at det kan komme bra vin ut av gamay, men til en pris som ikke gjør det like interessant i konkurranse med andre viner i samme prisklasse (200-300,-). Tusen takk til Erlend #1 for bra opplegg!

Gamle greier - en cru bourgeois fra 1975

På bordeauxslippet på Vika før jul klarte jeg å sikre meg en flaske Château Bel-Orme Tronquoy de Lalande 1975 til en ikke avskrekkende pris. Jeg har svært lite erfaring med gamle flasker, så jeg føler vel at jeg må utvide horisonten litt og dessuten få et litt bredere referansegrunnlag. En perfekt grunn til å åpne denne flasken nå!

 

Farge: Perfekt fill i halsen. Korken kommer ut hel og fin og ser mistenkelig "ny" ut. Kan dette være snakk om omflasking? I glasset fremstår vinen som rustbrun, klar og gjennomsiktig med ganske lys oransje kant.
Duft: Lukter først litt fuktig gammel kjeller, med et hint av våt jord, høy og vått tøy. Lukter ikke veldig mye frukt, men noe modent fruktpreg kan anes langt bak - i retning modne bordeauxsolbær. En ubestemmelig undertone av sopp gjør seg gjeldende etter litt snurring i glasset. Vinen lukter faktisk ikke veldig mye og virker nesten lukket!
Smak: I munnen noe magert anslag med en markant og merkbar syre som gjør seg veldig gjeldende i midtpartiet. Sure kirsebær, neglelakkfjerner, honning og kaffe kommer med full kraft, det samme gjør noen veldig avslepne og knapt merkbare tanniner. Syrlig, men ganske standhaftig finish som sitter i som en røyk en stund etter at slurken er svelget.
Etter noen slurker vokser virkelig vinen i munnen og føles mer og mer fyldig. Den først skarpfølte syren blir nå mer integrert og kaffetonene blir virkelig tydelige.

En spennende, om enn kanskje ikke kjempegod vin som nok ikke har særlig mye mer å gå på. Imponerende at en cru bourgeois som nå er nesten 37 år gammel kan holde seg så godt! Tydelig at det er riktig som de sier at bordeauxvin holder lenger enn du tror :)

84 poeng, drikk nå!
---

Bordeauxrama i vinklubben

Foto: Kristian Kaupang

Det var endelig duket for en relativt omfattende smaking av bordeaux-vin i vinklubben. Undertegnede stod for gildet og det viste seg å bli en interessant smaking med ganske uventede utfall.
Temaet var distrikter/kommuner i Bordeaux og i utgangspunktet var meningen å inkludere flere viner fra enda flere kommuner. Det ble imidlertid ikke nødvendig da det viste seg at flere av klubbens medlemmer ikke kunne være med. Det ble nok vin, for å si det sånn... (Relativt) korte notater følger, uten poeng denne gangen:

(PS! Alle viner yngre enn 2001 ble dobbeltdekantert i ca 3 timer før smakingen)

VIN 1: Château Les Ormes Sorbet 2001 (Medoc)

Foto: Kristian Kaupang

Jeg har smakt denne vinen flere ganger tidligere og den har aldri imponert. Så heller ikke denne kvelden. Moden farge, men fremdeles ganske mørke rødtoner i glasset, selv om kanten er lys og klar. På duft modent (osteaktig) og litt metallisk preg av lær, noe sedertre, gamle grønnsaker og sure kirsebær. Etter en stund i glasset går denne mot mer kaffetoner, og duften blir til slutt bare en tung ang av kaffegrut og gamle treskap.

På smak moden, men ganske daff frukt. Tynn og i overkant syrlig munnfølelse med en finish som er helt OK, men langt under hva man kan forvente av en flaske til denne prisen (250,- på polet). Ingen vinner, heller ikke blant de andre smakerne, og de som har flasker av denne liggende bør drikke dem nå!
---
VIN 2: Château Meyney 2008 (Saint Estephe)

Foto: Kristian Kaupang

Svært tett og mørk på farge, nesten mot lillablårød. På duft krydret preg med undertoner av vanilje, blåbær, relativt sunn og nyplukket frukt og noe sprittusj/signalgul overstrykningstusj (sic!). Lukter veldig ungt. I munnen tett og mørk frukt med mer av det krydrede preget. Læraktig og mørk med undertoner av stein og grus. Tett og tanninrik. Ikke veldig åpen og "samarbeidsvillig". Antydning til alkoholstikk. Finishen er ikke av den lengste.

En skuffende vin til denne prisen (300,- på polet) og vel kanskje smakingens svakeste slik den fremstår nå. Vinen er veldig lukket og ung, og kan muligens utvikle seg til noe bra med en god del år i kjelleren. Jeg tror likevel ikke at jeg kommer til å følge Meyney videre etter dette - spesielt ikke etter at jeg også smakte en sur og flat 1996'er for omlag 1 år siden.
---
VIN 3: Château Les Hauts de Pontet 1996 (Pauillac)

Foto: Kristian Kaupang

Smakt flere ganger tidligere med litt ulike inntrykk. Denne flasken var i helt fin form. Mursteinsrød i glasset og moden og elegant på duft. Mye moden ost og garveri, men dette blåser av med litt luft og åpenbarer en noe mer nyansert duft av kjeller, solbær, sigar-tobakk, musk og støvete blyanter. Herlig!
På smak moden, men absolutt oppegående med mer solbær, sedertre og lær. Lange, avslepne tanniner som balanserer munnfølelsen fint. Ganske lang og fin ettersmak. Et litt "urteaktig" og "høstlig" totalinntrykk.

Har hatt denne vinen tre ganger nå, og denne var en god nummer to i forhold til hva flaskene leverte. Mye tyder på at flaskevariasjonen er stor på dette partiet med akkurat denne vinen...
---
VIN 4: Château Lagrange 2006 (Saint Julien)

Foto: Kristian Kaupang

Åpner bra med ganske vaniljetung duft med undertoner av krydder og noe litt vegetalsk. "Classy". På smak ganske reservert og "backward", men likevel viser den mye eksotiske kryddertoner og markante, stramme tanniner. En lekker vin som er altfor ung til å nærme seg nå. La ligge (lenge!)
---
VIN 5: Château du Tertre 2007 (Margaux)

Foto: Kristian Kaupang

Også denne åpner bra på duft med endel florale undertoner, lærvarer, sedertre og lys rulletobakk. Veldig åpen og forbausende "moden" duft på denne. I munnen myk og rund, markante kirsebærtoner, mer av lærvarene og runde, milde tanniner. Drikkeklar denne, men kan sikkert tjene litt på å ligge noen (men ikke for mange) år på rygg. Kanskje kveldens mest "åpne" og tilgjengelige vin. En stor vinner blant smakerne.
---
VIN 6: Domaine de Chevalier 2007 (Pessac-Leognan)

Foto: Kristian Kaupang

Her begynner vi å bevege oss over i en klasse for seg! Fantastisk duft av kakao, søt og moden frukt og utrolig avstemt og elegant eikevanilje. Klasse over denne! Forbausende åpen og - i mangel av et godt norsk ord - "inviting" duft. På smak utrolig tett og flott med veldig rene og klare frukttoner av soldmodne solbær og undertoner av plommestein. Ettersmaken er lang som et godt år... mmm!
Klart best til nå og kanskje kveldens beste røde. Domaine de Chevalier gjør det etter sigende bra år etter og år, og 2007-utgaven av toppvinen deres er ingenting å kimse av. Til under 400-lappen er dette klassevin som er like bra eller bedre enn dyrere vin jeg har smakt fra denne utskjelte årgangen. Kanskje 2007-årgangens beste?
---
VIN 7: Château la Marzelle 2000 (St. Emilion)

Foto: Kristian Kaupang

Kveldens eneste fra "østsida" åpner bra med ganske søtlig parfyme av sukkerspinn, marshmallows, vanilje-is og søt moden frukt. Tydelig moden denne, og kanskje litt "varm"? I munnen veldig bløt og avrundet - på grensen til kjedelig. Lett og fin smak av søte, røde bær uten at sødmen tar helt overhånd. Ikke den mest avanserte finishen. Etter noe tid i glasset kommer litt stikkende alkohol - virker ikke helt velbalansert, denne.

En litt skuffende vin tatt årgangen i betraktning, men nå er vel ikke eiendommen blant de mest kjente/anerkjente heller.
---
VIN 8: Château du Seuil Blanc 2009 (Graves)

Foto: Kristian Kaupang

Etiketten på denne flasken er mistenkelig lik Leoville Barton... tilfeldig? Uansett åpenbarer denne hvite seg i glasset med strågule, lyse fargenyanser og en duft av grønne epler, sitron og pære-is. Etterhvert som den får luftet seg litt i glasset og temperaturen stiger kommer det sedvanlige eikepreget med undertoner av ristet brød, popkorn og knekk. I munnen syrefrisk og stilig - ganske ren og slank frukt (gule rips og grønne epler) uten at det blir for "spinkelt". Lang og fin ettersmak, sitter veldig bra.

Smakerne var delt i mottagelsen av denne; enkelte mente eikebruken var ute av kontroll, mens jeg synes det passet denne vinen veldig bra. Kan helt sikkert gå seg til litt med litt lagring, men denne er også veldig bra akkurat nå.
---
VIN 9: Château Doisy-Daëne 2007 (Barsac/Sauternes)

Foto: Kristian Kaupang

Kveldens søte ble servert med pannestekt foie gras på rugbrød med løksyltetøy og fikenkompott. Det var en mildt sagt veldig bra match!

Selve vinen åpenbarer seg klar og gullgul i glasset og åpner med en tung og herlig duft av tropisk frukt, vaniljekrem, safran og litt fyrstikk-tupp. I munnen superkonsentrert og nesten "sterk" på smak med tung, fet og herlig sødme som ledsages av de deiligste tropiske frukter som ananas, bananer og pasjonsfrukt. Avslutningen sitter bemerkelsesverdig lenge i - samtidig som den i munnen får en real oppstrammer av frisk syre. Slik skal virkelig god sauternes smake! Veldig ung - selvsagt, men hvis dette er indikasjonen på 2007-sauterner, så tror jeg jammen jeg må gå til innkjøp av litt mer søtt fra denne årgangen. For dette var virkelig godt! Smaksmessig kveldens soleklare vinner!
---

The end(s)!

Blind merlot

Det var tid for nok en smaking i vinklubben, og denne gangen var det merlot-druen som stod for tur. "E" nr 1 (eller var det nr 2?) stod for gildet og hadde kjøpt inn ymse av denne både elskede og forhatte druesort (ref: Sideways...)
Alle viner ble smakt halvblindt, det vil si at flaskene var dekket til, men at vi hadde fått vite hvilke seks land de skulle komme fra, slik at eliminasjon ble rimelig enkelt utover i smakingen. Det var altså en kamp mellom nye og gamle verden som skulle utspille seg denne kvelden. Korte notater følger:

Foto: Kristian Kaupang

Første vin ut var brunburgunderrød i glasset og luktet av solbær, leire, sopp og eik (vanilje). Etterhvert kunne også litt neglelakkfjerner, kakao og brent gummi anes.
På smak var vinen litt flat og lett, med tydelig "varmt" preg av veldig modne solbær og litt kaffe. Kort ettersmak. (Her gjettet jeg Argentina 2007). 62 poeng til den.

Andre vin var noe mørkere enn nummer 1, men med en helt annen lukt i glasset. Ekstremt vegetal, umoden og grønn - oste virkelig av stikkelsbær, solbærbusk, umodne solbær og bjørnebær, vanilje, urein stank av kjemisett og litt kunstig smågodt. På smak var det bare kaffe og mer kaffe for meg. Veldig vegetal også her med helt gjennomgrønn, raspende og umoden munnfølelse. Tynn og besk avslutning som nærmest var ikke-eksisterende. (Her gjettet jeg Italia 2009).

Foto: Kristian Kaupang

Det viste seg imidlertid å være en franskmann fra det Herrens år 2007, nærmere bestemt Robert Skalli Merlot Reserve. En ufyselig vin, rett og slett! (57 poeng)

Første vin var Beringer Founders' Estate Merlot 2006 og skammen var et faktum. Helbom på begge!
---
Det gikk ikke akkurat bedre i runde to...

Foto: Kristian Kaupang

Tredje vin ut begynte greit med vanilje, kirsebær, solbær, marshmallows og kakao. Rund og litt varm duft på denne også. I munnen særdeles "straightforward" med ren frukt og ikke noe tull. Kompakt midtparti, men desverre ganske kort. Tørr. (Her gjettet jeg Italia 2009 - igjen...) 62 poeng også til denne.

Fjerdemann ut var klart lysere i glasset - nesten mot rustoransje og kunne ut i fra fargen sikkert ha vært en 35-40 år gammel bordeaux... Duftmessig var likevel denne mye mer "eksotisk", med toner av lakris, lær, kuskinn, kumøkk, eikevanilje, høstløv, nougat og sjokolade. Ganske digg! På smak også her ganske løvaktig, med jordlige aromaer. Mye tørket frukt og litt parfyme på finish. Ganske OK lengde. (Her smalt jeg til med Argentina 2003) 72 poeng fortjente denne.

Foto: Kristian Kaupang

Det var imidlertid full skivebom denne runden også. Riktig svar på nummer tre var Phillip Shaw The Conductor Merlot 2009 og på nummer fire var italieneren De Stefani Merlot 2005. Til 180,- er den et OK kjøp, men ikke så mye mer.
---
Siste runde skulle brukes til å redde stumpene av det som kunne kalles ære - og endelig gikk de inn. Riktignok med feil årganger, men ja, ja...

Foto: Kristian Kaupang

På femte glass merket jeg meg kakao, nøtter, mild eikevanilje, lær, herreparfyme, alkostikk og solbær på duft. Ikke "tres bordeaux", men det ante meg likevel at det var hit vi var på vei. På smak mild i begynnelsen, ganske OK fylde med tørr og fin frukt. Ikke så dum finish som var lang og relativt vaniljepreget. (Her gikk jeg all-in på Bordeaux 2008) (78 poeng)

Siste glass ut var igjen lys og oransjegul på farge - ihvertfall langs kanten av glasset. Moden og "varm" duft av marshmallows, våt jord, vanilje, rått kjøtt, lær, mørkbrent espressokaffe, blåbær og bjørnebær. Ganske kompleks og fin, denne! På smak ganske stor i begynnelsen, men veldig glatt - nesten oljeaktig i munnen. Relativt markant fravær av leskende syre på denne. Tett og fin på finish med tanniner som plutselig dukket opp fra ingensteds fra. Jeg ville gjerne at dette skulle være en bordeaux, men skjønte at det var lureri og smalt til med Argentina 2004.
Jeg var et år fra.

Foto: Kristian Kaupang

Fasiten var Weinert Merlot 2003. Så close! Nummer fem var merlot-dominerte Le Queyroux 2007 fra Bordeaux AOC - også her ett lite år fra å naile årgangen...
---
Oppsummeringen av kvelden må bli at merlot er en relativt ensartet drue som ikke skiller seg enormt fra voksested til voksested, selv om det er nye vs. gamle verden. De beste vinene var passe komplekse, men manglet likevel den siste piffen for å gjøre det hele litt mer spennende. Prissjiktet var da også edruelig denne kvelden - rundt 170,- i snitt på disse 6 vinene.

Tusen takk til "E" og resten av klubben for en flott smaking og bra initiativ! Jeg smaker alt for lite blindt, skjønner jeg nå...

...to the land down under (not the big one)

I vinklubben var det duket for smaking av viner fra New Zealand - mye på grunn av Polets slipp av viner fra nettopp dette landet. Smakingen ble delt i tre - først tre pinot'er, så tre syrah'er og til slutt to blinde. Korte notater:

FLIGHT 1: Pinot Noir

VIN 1: Trout Valley Nelson PN 2009
En vin som er veldig lys på farge ("utvanna bringerbærsaft"), lukter rabarbra-suppe, muskat og rips og smaker nesten ingenting. Med litt godvilje kan man ane noe kokt frukt i retning mer rabarbra, men vinen lider veldig under at det er et nesten totalt fravær av syre her. Munnfølelsen er rett og slett vann-aktig med en ikke-eksisterende/svært kort ettersmak.

En meget forglemmelig vin som til 139,- er noe av det verste overprisete tullet jeg har smakt på lenge. Styr langt unna denne... (58 poeng)
---

VIN 2: Waipara Hills PN 2009
Litt tettere på farge, men fremdeles lys ("mørk rosé"). Lukter penicilinmikstur, grapefruktskall, kokt kirsebærsaft, kirsebærstein og jord. Mye mer markant syre på denne, men den har likevel denne eiendommelige smaken av rabarbragrøt som den forrige hadde.

Litt mer saftighet og ørlite tanniner hever denne ganske mange hakk over den forrige, men er likevel ikke noen "blockbuster"-vin. Helt OK, men ikke noe gjenkjøp for meg. Altfor dyr (159,-)! (64 poeng)
---

VIN 3: Jackson Estate Vintage Widow PN 2009
Første, og også eneste, flaske denne kvelden som var direkte skyet/cloudy i fargen. Mye mørkere enn de to foregående med klart mer mørkt lillaskjær. Duftmessig begynner det her å skje mer - bjørnebærsaft, skolekritt-godteri, pepper og svale krydder. Etter litt tid i glasset kommer også en undertone av sitrondrops.
I munnen svært vegetal, med preg av buskvekster og fruksteiner. Ørlite sødme kan spores. Antydning til litt bitterhet i ettersmaken som er lang og sitter godt.

Vinklubben var delt i mottagelsen av denne vinen. Jeg, og andre med meg, mente den var en av kveldens beste, mens andre mente den var for "moderne" og hadde for mye og for tydelig sødme. Jeg lander nok på 82 poeng for denne - mye fordi den koster 224,- og det finnes endel mer spennende å bruke pengene på. Men skal man ha en kvalitets-pinot fra NZ, er dette en klar kandidat.
---
FLIGHT 2: Syrah

VIN 4: Te Mata Woodthorpe Syrah 2010
Overraskende lys på farge, selv om det mørke lillablåskjæret antyder en annen druetype enn de tre foregående. På duft fennikel, lakris, kokt gulrot, brente einerkvister, umodne solbær og lavendel. Ikke mye som minner om syrah slik jeg kjenner den fra f.eks Crozes-Hermitage.
På smak mye mer av lavendelen - nesten tung såpesmak. I midten mektig skogsbærkompott som fader ut i en litt tynn og vandig finish.

En veldig spesiell syrah, og såpe-elementet ødelegger endel av totalinntrykket. Ingen favoritt. (73 poeng)
---

VIN 5: Villa Maria Private Bin Syrah 2009
Håpløst navn, men fargen er det ingenting å si på - tett og mørk. Mer blomster i duftbildet her, nesten mot WC-blokk (kunstig preg). Overvekt av lavendel, med noe innslag av blod, mose, skogbunn og stål. I munnen rå og noe umoden frukt. Ikke veldig syrah slik jeg er vant til det, dette heller...

Litt lik forrige, men likevel noe bedre på smak. Mangler noe av såpepreget (heldigvis!). (75 poeng)
---

VIN 6: Waimea Nelson Syrah 2009
Noe mørkere enn de foregående syrah'ene. Åpner med en eksplosiv og på grensen til ubehagelig lukt/stank av svartkrutt, svovel, kumøkk, kvernet svartpepper, dyrepels "med møkk i" og jernfilspon. Blåste fletta av de fleste smakerne - kan dette være noe godt, da? Men joda, i munnen åpenbarer den fineste, reneste og mest lineære smak av røde bær seg. Veldig lekkert og elegant preg av treverk og modne, røde bær i retning rips og markjordbær - med en dæsj frisk rabarbrasaft. Veldig lang og fin ettersmak som sitter godt i, uten at det er noen overveldende følelse av tanniner her.

Kveldens beste for min del, med en utrolig jevn, mild og smooth smakskurve - den enormt funky lukten tatt i betraktning. En vinner til 177,50 på polet! Sikkert flott til vilt, viltfugl og kalv! (86 poeng)
---
FLIGHT 3: De blinde

VIN 7: Mullineux Syrah 2009 (Swartland, Sør-Afrika)
Ble først plassert av smakerne i "nye verden" og deretter i "gamle verden", før det ble avslørt at denne rakkeren var fra Sør-Afrika. Skrev ikke så mye notater på denne, men husker at den var litt voldsom, tett og fatpreget. Ikke helt velbalansert, og "veldig mye av alt" var nok totalinntrykket av denne ganske atypiske syrah'en. Ingen favoritt og altfor dyr (220,-).
---

VIN 8: Domaine Belle Crozes-Hermitage Cuvée Louis Belle 2007
Ble ganske kjapt plassert i Frankrike og Rhône av de andre smakerne. Heller ikke mye notater her, men husker den som en helt middels grei Crozes uten de store toppene eller bunnene. Litt tynn og mangler noe substans i både duft og smak. Vil den legge litt på seg over tid? Neppe. Heller ikke denne noen stor overraskelse og ingen vinner, akkurat. Dyr (200,-).
---
En interessant smaking som vel neppe satte New Zealand på kartet som det nye favorittvinlandet. I hvert fall mangler vinene særpreg nok til å kunne forsvare den relativt stive prisen - kvalitetsnivået generelt tatt i betraktning. Vinmonopolet burde kanskje lete andre steder til fremtidige slipp fra New Zealand?