Sauvignon Blanc og Riesling i vinklubben (m/ asparges)

Det var duket for smaking av rieslingviner og sauvignon blanc-baserte viner til asparges med hjemmelaget hollandaise-saus i vinklubben. Under følger noen korte notater:

FLIGHT 1: Sauvignon Blanc

VIN 1: Daugeneau Poilly-Fumé 2010
Lys strågul med grønnskjær på farge. På duft solbærbusker, våt skifer og nyslått gress. Smak av eplekart, mer skifer og noe ripskart. Nesten overveldende syre, men dette var nok grunnet litt høy temperatur i glasset. Ingen stor vinner hos meg, men en bra match til de lange, grønne. (81 poeng)
---

VIN 2: Riffault Sancerre - Les Boucauds 2010
Fargemessig veldig lik 1'ern. Duftbildet kan best beskrives som en litt gammel gummimadrass som katten har pisset på og deretter har noen lagt madrassen ned i kjelleren og glemt den der. Under tiden har noen gnidd madrassen med svett, syntetisk treningstøy. Høres helt sykt ut, men det var slik jeg opplevde det der og da! I munnen noe mer avbalansert syre med noe bitterpreg. Litt hvit pepper, grønn pære og klar undertone av asparges. Lang ettersmak som sitter lenge i. Veldig bra match til både hvit og grønn asparges, men en noe "sær" vin for meg. (82-83 poeng).
---

VIN 3: Clos Henri 2008, Marlborough, New Zealand
Grønnere enn de to foregående på farge med noe dust, limegrønt. På duft klart mer av alt, med tomatplante, solbærbusk, bregner, honning, løsemidler (aceton/lynol) og ståltank. I munnen mye grapefrukt og nesler, ganske brennende alkohol. Noe ettersmak av appelsinskall. Ikke helt optimal til grønnsakene og vel en ganske ubalansert og litt for overlesset vin. Heller ingen favoritt blant de andre smakerne. (77 poeng)
---
FLIGHT 2: Riesling

VIN 4: Leitz 1, 2, Dry (Turn up the Leitz!) 2010
Lys gulgrønn på farge med en anelse små bobler i glasset. Veldig søt og godteriaktig duft av pære-is, tropisk frukt, gummislange, melonskall, jordbær og stål. I munnen "spritzy" med ganske syrefriskt anslag. Mye frukt utover med mer pære og honningmelonskall. Kort ettersmak. Virker først ganske frisk og god, men med litt temperatur faller denne vinen fullstendig sammen og blir en altfor syrete og syntetisk suppe med preg av "fjortis-fyll". Må drikkes veldig, veldig kald, ellers var dette egentlig ikke så veldig mye å skrive hjem om. Full kræsj med aspargesen. (72-75 poeng, avhengig av temperatur)
---

VIN 5: Schäfer-Frölich Schlossböckelheimer 2008
Farge som 4, men med en helt annen duft. Preg av botrytis, pære, litchi, stikkelsbær, honning, bitumen og tropisk nektar. Mye friskere på duft, denne. Smaken er også her veldig syrefrisk, med mer avstemt frukt i retning gråpære og fersken. Veldig ren og klar syrestrek gjennom hele smaksbildet med en finish som sitter i en god stund. Vanskelig å plassere denne, men likte denne bedre enn Leitz'en.
Det ble snakket om at denne vinen var en mer "herre-vin", men at den da heller ble sett for seg drukket av Harry Klein en gang på sent 70-tall på en litt sliten DDR-pub. Uansett, bra saker! (84 poeng)
---

VIN 6: Fritz Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr GG 2009
Veldig funklende og fin strågul farge. Klart mest ekspressiv av vinene til nå på duft. Veldig kompleks med toner av muscat-druer, kardemomme, muskat, nøtter, karamell og mango-sorbet. Underliggende hint av melkeprodukter og roser. I munnen supersilky med en slags "innbakt" syre som er veldig klar og ren, samtidig som den ikke blir for overtydelig. Mye moden frukt her, med en slags sorbet-frisk munnfølelse. Creamy og veldig lekker avslutning med utrolig fint avstemt syre.
Kveldens mest elegante vin, uten tvil. Men noen god match til asparges? Tja, om man virkelig vil så passer nok denne fint til hvite, tyske asparges, men personlig ville jeg foretrukket å drikke denne for seg selv.
Føles ennå veldig ung, og jeg tror ikke denne har vondt av noen år på baken før man åpner neste flaske. Flott vin! (88 poeng)
---
NOEN EKSTRA:

VIN 7: Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Alte Reben 2009
Her skrev jeg ikke så mye notater, men jeg husker vinen som veldig god, med fint avstemt syre og lang ettersmak. Gir ikke poeng til denne. I noenlunde samme liga som vin 5 og 6.
---

VIN 8: Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Auslese 2004
Jeg hadde med denne luringen til dessert av stekt brie med honning og valnøtter. I glasset nesten "mistenkelig" lys strågul (jeg hadde forventet en mer gyllengul farge på en auslese). På duft en overveldende stank av svovel/brent fyrstikk og svidd treverk. Mange ble nesten skremt av den utrolig kraftige lukten. Under svovelteppet finnes likevel mye søt og moden tropisk frukt, fersken, aprikoser, honning, karrikrydder og earl grey te. I munnen søtt og nesten klebrig anslag, med en slags raspende syre som tar fullstendig over mot slutten. Veldig, veldig lang ettersmak! Helt "crazy" vin, som nok er altfor ung til å kunne nytes til fulle ennå. Var uansett en helt vidunderlig bra match til ostedesserten og mange i smakepanelet fikk nok nesten en liten åpenbaring :)
Vil ikke anbefale å prøve å nærme seg denne rakkeren før etter 2017-2018, sannsynligvis kan den ligge ennå lenger. (87-92 poeng, svært godt lagringspotensiale)
---

Konklusjonen etter denne smakingen må bli at pris-kvalitet-ratioen er mye høyere på tysk riesling enn på sauvignon blanc-baserte viner. Synes generelt de franske skuffer litt og blir for tynne og transparente, men det er nok bare stilen. Til grønn asparges var imidlertid matchen best med sauvignon blanc, mens de tyske vinene strålte i møtet med hvit asparges.

Tusen takk til alle deltakere i klubben for en meget vellykket og interessant smaking!
---

Priorat og tapas

Kona hadde lagd ekte spansk tapas og kjøpt inn denne lille godbiten som matfølge. En veldig god match!

Clos de Tafall 2007, Priorat, Spania
55% Grenache, 20% Carignan, 25% Cabernet Sauvignon, 1 år på amerikanske fat.

Farge: Dyp rustrød med antydning til oransje kant.
Duft: Tydelig tobakkspreg, noe ristede hasselnøtter, ganske eikete/vaniljeaktig. Etterhvert kommer også endel frukt med solmodne moreller, noe grillet paprika og solbær. Undertoner av varm, støvete jord og tomatplante i drivhus.
Smak: Sursøtt, ganske fruktig anslag. Fortsetter med veldig bløte, men likevel markerte tanniner. Fin og avstemt frukt hele veien. Tobakk- og jordpreget finish med flott balansert syre som sitter lenge i (20+ sekunder). Tydelig "varm" stil.

Nær perfekt match til blandet, "original" spansk tapas med manchego, chorizo, albondigas, patatas bravas, artisjokker, grillet søtpaprika og jamon iberico. Deilig! Anbefales! (88-89 poeng)

Rioja vs. Ribeira i vinklubben

Forrige torsdag var det duket for et oppgjør mellom de to spanske vinområdene Rioja og Ribeira del Duero i vinklubben. Vinene som hadde blitt valgt ut var innenfor en edruelig prisklasse og det skulle vise seg at begge områder stort sett hadde ganske mye å fare med, rent kvalitetsmessig. Ingen av vinene ble servert blindt (minus "blindevinen"). Kun korte notater denne gangen:

VIN 1: C.V.N.E. Crianza 2007 (Rioja)
Lys farge, nesten pinot'sk - som bringebærsaft. Endel eik på duft, med undertoner av vanilje, sur sokk, hundepels og ørlite mineraler. I munnen noe tynn med røde fruktkart, kirsebærstein og en litt steinaktig ettersmak med emmen hale av sisselrot/lakris. Merkbart alkoholstikk gjennom hele smaksstreken.

Ingen stor vin, men helt OK for hva den er. Taper seg endel i glasset og blir tynn, sped og uinteressant utover kvelden. Ikke gjenkjøp for min del. (77 poeng)

VIN 2: Torres Celeste Crianza 2007 (Ribeira del Duero)
Klart mørkere enn forrige, blåsvartrød. Eiken slår imot når en putter nesa ned i glasset. Vulgært overeiket, søt, karamellisert og godteriaktig duft. Søtladen og eikepreget i munnen, kommersiell stil med noe tanniner. Kort ettersmak hva frukt angår, men eikesausen fortsetter å dekke hele munnhulen i 30-40 sekunder etter at slurken er svelget. Ikke bra!

For kommersiell for min gane og kveldens kanskje svakeste bidrag. Lukter imidlertid "dyrt" og var en skikkelig luring i blindtesten etter smakingen - mange bommet på de andre Ribeira-vinene på grunn av denne! (73 poeng)

VIN 3: C.V.N.E. Reserva 2006 (Rioja)
Ganske kraftig eiket også denne, noe lær, tobakk, aceton, sursøte bær, kjeller og sopp på duft. I munnen noe blåbær og urteaktig. Ganske syrlig preg og føles ennå litt for ung. Noe tynn munnfølelse. 

Skiller seg ikke ekstremt mye fra Crianza'en og oppleves som uinteressant/for ung for meg. Mange av de andre deltakerne likte denne meget godt, men til 164,- kjøper jeg heller noe annet. (79 poeng).

VIN 4: Torre Albéniz Reserva 2004 (Ribeira del Duero)
Nå begynner det å skje noe! Meget kraftig duft av eik, kjeller, skogsbær, sedertre, edel herreparfyme og skogsdyrkropp. Forførende undertoner av Fishermans Friend og røyk! I munnen kraftig, stram og tanninrik, med mye mørk frukt og et klart røkt preg. Skikkelig Arnold-vin! Meget lang ettersmak som blender perfekt sammen med tanninene. Helt klart for ung, men likevel mye power i denne nå.


Kveldens soleklare vinner for meg, selv om enkelte syntes det ble litt mye av det gode. Gi denne en 5-10 år til, så er vi der! Må putte noen av denne i kjelleren! (89 poeng)

VIN 5: C.V.N.E. Imperial Reserva 2001 (Rioja)
Det første som slår meg med duften på denne vinen er bregner! Fuktig skogsbunn og bregner! Dernest kommer kirsebærgodteri, søt og fet tobakkslukt og en tørr undertone av terracotta-leire/rød jord. I munnen svært smaksrik og aromatisk med toner av karamell og overmoden, sursøt frukt. Helt avslepne tanniner. Ettersmaken er ganske bra med toner av marsipan, mørk sjokolade og tørket frukt.

Alle utenom meg hadde denne som kveldens absolutte favoritt. En meget god vin, joda, men jeg savner litt mer punch i smaksopplevelsen. Dette blir liksom litt for "lett" for meg. Vinen lukker seg litt i glasset over tid og fremstår som litt "flatere" utover kvelden. Nja, til 250,- finnes det sikkert ikke så mye annen bra, moden Rioja, men jeg tror jeg heller litt mot Ribeira-stilen i denne sammenhengen... (87-88 poeng).

VIN 6: Senorio de Naval Reserva 2005 (Ribeira del Duero)
Helt kullsvart farge i glasset. Utrolig mye som skjer i duften på denne! Ganske villt uttrykk av fioler, lakris, hagebringebær, pinjetre, bålrøyk, sopp og litt Lux såpestykke. Enormt tanninrik i munnen, tørker endel ut og oppleves som veldig streng og stram. Helt utelukket å drikke nå - ALTFOR ung!

Kveldens mest uttrykksfulle vin var smaksmessig en tøff og litt for rå opplevelse, men så var også denne altfor ung til å nytes nå. Sannsynligvis den flasken fra kvelden som kommer til å trenge lengst tid i kjelleren, men det anes et enormt potensiale her! (88 nå, kanskje helt opptil 93 poeng med mye lagring)

VIN 7 (BLINDEVIN): Likya Arikanda Cabernet Sauvignon 2008 (Antalya, Tyrkia)
Ingen av de andre i forsamlingen klarte helt å "naile" denne røveren som jeg hadde tatt med som blindevin for anledningen. Lillasvart farge med mye bunnfall i flasken. Ganske søtladen og støvete duft av jord og solbærsyltetøy. Litt godteriaktig preg. I munnen noe søtlig anslag med mer av det syltetøyaktige preget. Veldig spesiell og "varm" stil.

Forsamlingen var noe delt i mottakelsen av denne vinen, men alle var enige om at den var et "interessant", nytt bekjentskap. Mer spennende og interessant enn virkelig god. Vanskelig å sette poeng da stilen er veldig ulik noe annet jeg har smakt av rødvin.
---
Takk til vinklubben for en interessant og vellykket smaking! Ingen tvil om hvilken stil jeg likte beste i denne smakingen, ihvertfall...

Sødme + sødme = match!

Når det skal lages mat med et lett eksotisk preg og endel sødme, må man velge vin som også har litt sødme og "eksotisk frukt"-preg. Det mener nå ihvertfall jeg... Til grillet lime- og kokosmelkmarinert kylling og scampi med smørstekte ananasringer, melon, sukkererter, ris og pistasjenøttsaus falt valget på denne flasken:

Vincent Fleith Pinot Gris 2008 Steinweg (Alsace)
Kjøpt på Vika-polet i forbindelse med månedens riesling- og Alsace-slipp.

Farge: Gyldengul med svakt grågrønt skjær. Rimelig fet/oljete tekstur i glasset.
Duft: Søtlig anslag med syltet ananas, aprikos, honningmelon, vanilje og pære. Ørlite undertoner av liljekonvall, plastkanne og brent treverk.
Smak: Flott sødmefylt anslag med mer av den tropiske frukten. Kanskje mer aprikos-dominert fruktfølelse i munnen. Sødmen gir etter ca 1 sekund rom for en ganske mild og snill syre som ikke overtar fullstendig, men klarer å balansere smaksopplevelsen noe. Likevel er hovedinntrykket at dette er en søt vin. Ikke dessertvinsøt, men likevel... Ganske lang og fin finish med fint frukt- og vaniljepreg, understøttet av en fin bittertone.

Vinen var en meget god match med overnevnte mat, men tenderte mot å bli i overkant søt for å drikke for seg selv. Ikke "kvalmende" på noen som helst slags måte, men helt klart en vin som trenger mat (med sødme...). Et spennende og interessant nytt bekjentskap - jeg har svært liten erfaring med pinot gris/grigio generelt, og i hvert fall ikke mye erfaring med de søte...

84 poeng.

Som man ser, har de visst et annet syn på hva som virkelig er SØTT i Alsace...

SN: Château Cambon la Pelouse 2006 (Cru Bourgeois, Haut-Medoc)

Kjøpt på Gardermoen som gave. 60% Merlot 35% Cabernet Sauvignon 5% Cabernet Franc. 1 år på eikefat.

Farge: Fortsatt dyp og mørk rubinrød, med knapt synlig kant.
Duft: Klassisk bordeaux-duft med litt kjelleraktige/jordlige undertoner. Merlotovervekten er dominerende, med mye klar og ren frukt i retning blåbær, bjørnebær og solbær. Ørlite sopp. Svakt treverk og hint av blyantspiss.
Smak: Følger duften med ren og klar frukt. Tørr, med middels fyldig munnfølelse. Eikepreget blir mer fremtredende på smak, og også her kommer noe av blyantspissen tydeligere frem. Ikke de mest uttalte tanninene, men likevel nok til å holde strukturen oppe. Ganske bra finish med relativt god lengde.

En god, men ikke fantastisk, Cru Bourgeois som kan forsvare prisen på Taxfree, men ikke på polet. Muligens en tanke ung, men helt fin å drikke nå. Neppe gjenkjøp på denne - til dét er den litt for lite interessant.

EDIT: På dag 2 hadde denne åpnet seg betraktelig og viste nå mer av seg selv. Poengsummen må derfor oppjusteres noe :)

82 (84) poeng.

Klassisk kombinasjon - lam og Rioja!

I påsken skal man unne seg det beste, heter det. Det er også hva jeg og fruen gjorde på påskeaften. Det trenger ikke være avansert heller! Til påskelammet er det like greit å være traust og tradisjonell. Man tar noen skiver lammelår (ferdig oppskåret) og ymse rotgrønnsaker som marineres i en blanding av rosmarin, timian, hvitløk, salt og olje. Grønnsakene får stå en stund for seg selv i ovnen, før lammeskivene freses raskt i panna og får 35-40 minutter til sammen med grønnsakene på medium (175°) temperatur. Vanskeligere er det ikke!

Enkelt, men fantastisk godt!

Til dette drikker man følgende:

Conde de Valdemar Gran Reserva 1995 (magnumflaske), Bodegas Valdemar, Rioja
Farge: Lys mursteinsbrunrød med klar oransjerosa kant. Innholdet i glasset blir noe mørkere etterhvert som man jobber seg dypere ned i magnumflasken...
Duft: Flott modent preg av modne jordbær, kokos, vanilje, svart pepper, velbrukt skinnsalong og spekeskinke. Litt jordlige undertoner med et nesten søtlig preg. Litt avdempet, men likevel kompleks duft som utvikler seg i glasset.
Smak: Veldig "silky" og bløt munnfølelse med helt nedslepne tanniner og flott "eikeparfyme" med masse flott vanilje, overmodne jordbær, noe kirsebær og litt tobakk. Veldig flott modent preg med akkurat passe mengde krydder og fylde. Lang og elegant ettersmak som sitter som en "røyk" i ganen i minst 20 sekunder etter at slurken er svelget.

En perfekt moden Rioja som går helt perfekt sammen med lammet. Denne vinen var så god at det var vanskelig å ikke stadig etterfylle i glasset og drikke i store, herlige slurker... Meget bra!

91 poeng.

Smaking med Château Smith Haut Lafitte

Fin line-up, her de røde

I går var det duket for min første (men definitivt ikke siste) deltagelse på en av DN Vinklubbs smakinger. Denne kvelden var temaet Bordeaux og slottet var Château Smith Haut Lafitte fra kommunen Pessac-Leognan. Etter en interessant og ganske grundig introduksjon av slottet ved representanten for vingården, gikk det rett i smaking av vinene. Denne kvelden var det valgt ut viner fra Château Cantelys, som er en mindre eiendom eid av SHL, og selve "husvinen", i to hvite og to røde årganger.


Château Cantelys Blanc 2009
Farge: Lys, blek strågul, ørlite grønnskjær
Duft: Umiddelbart ganske fruktig med aprikoser, noe honning, gress/hekkbusk/blader. Også noe hvite blomster her. Veldig frisk og nesten litt "minty" duft. Etter noe tid i glasset kommer mer fataromaer med undertoner av vanilje, muskat og kardemomme.
Smak: Ganske godteriaktig førsteinntrykk med litt karamell, mer aprikos, noe smør og også her litt gress. Veldig frisk og fin munnfølelse med moderat syre og lett bitter finish. Sitter godt og overraskende lenge. Litt fatpreg på finish, men dette er godt integrert.

En overraskende frisk og god vin som nok ikke tjener all verdens på lagring, men er helt strålende å drikke nå. Kanskje en av kveldens beste viner!

87 poeng.
---

Château Smith Haut Lafitte Blanc 2008
Farge: Lys gyldengul mot strågul. Funklende blank med noe grønnskjær.
Duft: Kraftig aromatisk! Først noe sopp, nyslått gress og vanilje. Etter litt snurring kommer en svak undertone av smør, våt skifer, ørlite gummistrikk og et svakt hint av havbunn/sjø. En tanke stålaktig totalinntrykk.
Smak: Ikke så fruktig anslag, med mer mineralske toner. Ganske fin munnfølelse med klart preg av sitrusfrukt og mineraler. Svakt bitter finish, men med en hale som er enormt lang (30+ sekunder). Flott og krydret "teppe" av ettersmak med undertoner av krydder, karamell, vanilje og pære.

En virkelig flott hvitvin som helt sikkert kommer til å utvikle seg positivt, men er fantastisk å drikke også nå. Ser for meg at denne kanskje passer bedre til lyst kjøtt enn rene fiske-/skalldyr-retter.

88 poeng.
---
Château Smith Haut Lafitte Blanc 1996
Farge: Akevittgul mot gullgul
Duft: Kraftig modent preg med skogsopp, tropiske frukter, mango, anis og vanilje. En merkelig "brent" undertone av grillet, hvitt kjøtt (nesten som kullgrillet kylling?) med klare nøtte- og jord-aktige tertiær-aromaer. Svakt sherry/oksidert preg, men føles ikke ubehagelig.
Smak: Kraftig aromatisk anslag med brente mandler, stikkelsbær, solbærbusk og gamle nedfallsepler. Avslepen syre gir en rund og fin munnfølelse med en relativt bra lengde. Savner alikevel den lange "teppelignende" halen til 2008'ern.

Flott moden vin, men ikke helt den "punchen" jeg kanskje hadde ventet meg. Er denne kanskje i ferd med å tippe over? Mangler litt for å bli ordentlig "wow!". Sikkert en flott vin til grillet kylling eller svin. Gikk bra sammen med manchego med mango-chutney.

85 poeng.
---

Château Cantelys Rouge 2007
Farge: Mørk rød, tett, antydning til noe kant.
Duft: Ung, bærpreget frukt med solbær, kirsebær, lakris, vanilje og ørlite blyantspiss.
Smak: Tørr og stram i anslaget. Mer blyantspiss og noe tørt treverk. Kanskje litt i overkant tannisk og stram munnfølelse. Føles litt for ung. Lett bitter finish som sitter i en liten stund.

En helt OK bordeaux, men hadde kanskje ventet noe mer i denne sammenhengen. Fremstår som for ung nå og rett og slett litt enkel. En helt fin matvin, men tvilsomt om denne står høyest på min ønskeliste.

82 poeng.
---
Château Smith Haut Lafitte Rouge 2008
Farge: Tett lillarød med blåtoner.
Duft: Våt murstein, vanilje, noe røykpreg. Knuste frukter (kirsebær) med veldig ungt og litt "godteriaktig" preg. Etter noe tid i glasset kommer noe krydder med kardemomme og kanel.
Smak: Klar og ren smaksstrek av mørk, solbærdominert frukt. Etterhvert også noe svakt lær. Ganske så stramme tanniner med en relativt lang ettersmak. Sitter ganske godt og etterlater litt røykpreg i munnhulen.

En veldig ung vin, dette, så ganske vanskelig å vurdere. For ung for min gane til å kunne drikkes nå, men jeg synes kanskje også denne mangler litt av den "punchen" jeg hadde sett for meg i en såpass velrennomert (og dyr) vin. Ikke en vin som står seg veldig ut fra mengden. Hverken fantastisk eller elendig.

83 poeng, sannsynligvis mye mer med endel lagring.
---

Château Smith Haut Lafitte Rouge 1998
Farge: Mørk mursteinsrød med bruntoner. Klar lys oransje kant.
Duft: Klart modent preg med flott bærparfyme. Undertoner av vanilje, overmodne bjørnebær, blyantspiss, noe pepperaktig (hvit pepper?), støvete gammelt klesskap og litt "grønnstikk".
Smak: Mykt fint og "snilt" anslag med noe cyanid/bitre mandler, modne solbær, sedertre og jord. Ikke veldig lang, men pent avrundet finish.

En flott moden vin, men også denne mangler litt av "wow!"-faktoren.  Det er liksom som om alt stemmer, men man savner noe mer dybde og intensitet i smak, duft og ikke minst ettersmak. Kanskje litt skuffende med tanke på at dette skulle være kveldens (ihvertfall etter dramaturgien å regne) "flotteste" vin.

85-86 poeng.
---

Alt i alt en meget bra smaking, selv om konklusjonen må være at SHL nok lager bedre hvite enn røde viner (i hvert fall etter min gane...) En stor takk til arrangørene for et meget bra arrangement!