Chenin Blanc i vinklubben

Det var tid for en gjennomgang av druen chenin blanc i vinklubben. Erlend K hadde disket opp med bra opplegg, pedagogisk gjennomgang og til dels meget bra viner. Ingen viner ble servert blindt. Serveringstemperatur 10+ grader og stigende utover kvelden. Korte notater:

VIN 1: Château de la Roulerie Chenin Sec 2007 (Anjou, Loire)
Blek gyldengul i glasset med lys kant. Åpner modent på duft med våt papp, sopp, bakt eple, tørt høy og noe overmoden banan langt bak. I munnen syrlig i anslaget, frukttoner av gult eple. Smalt midtparti og hint av grønne, umodne druer i finish som også er noe bitterpreget.

Totalinntrykket av denne er at den har litt tynn frukt og mangler noe i midtpartiet for å bli virkelig interessant. Den modne duften lover mer enn smaken. En OK vin, men burde ha vært drukket yngre enn dette (81 poeng).
---

VIN 2: Nicolas Joly Le Vieux Clos 2009 (Savennieres, Loire)
Også denne blek brungylden, faktisk enda litt mørkere i glasset enn forrige. På duft mye biodynamisk crazyness med saltvannsmudder, syrlig oksidasjonspreg, stjernefrukt (hint av spy), tunge og våte mineraler og noe gummi. Om duften er spess blir smaken et kapittel for seg! Åpner med et markert brent preg, etterfulgt av en spritzy cognac-aktig eplefølelse i munnen. Tenk sur eplemost blandet med daff Farris. Ikke langt fra sherry. Kompakt og "bastant" midtparti med bra finish som gir litt gin-aktig bitterhet med einebær og mer av dette udiskutable sherrypreget.

Spesiell stil, og vel kanskje ikke noe for dem som er redd for oksidativt preg. Interessant nok fordi den er så veldig annerledes, men det blir litt for mye sherry for min del til at dette egentlig er spesielt GODT. Aner ikke hva denne kunne passet til matmessig. Helt klart en vin for spesielt interesserte, selv om dette kanskje ikke var helt mine gate... (82 poeng).
---

VIN 3: Domaine Huet Clos du Bourg Sec 2011 (Vouvray, Loire)
Lysest i glasset til nå, selv om denne også har en klar sitrongul farge. På duft en helt annen friskhet: fersken, hvite blomster, ørlite honning og sitronskall. Kraftig mineralsk med en ubestemmelig "steinethet" som ligger som en madrass under frukten. I munnen litt sødme i anslaget, før syren strammer bra opp. Frisk, slank og lang. Meget veldefinert smak og frukt som er veldig fokusert. Bringer tankene over til riesling! Utrolig bra balanse i alt.

Ung, men veldig bra. Her er det mye som ligger latent, men den er fin å drikke også nå. Scorer høyt bare fordi den er så utrolig ren og veldefinert, og som jeg nevnte, velbalansert (87 poeng).
---

VIN 4: Pine Ridge Chenin Blanc/Viognier 2010 (Sacramento, California)
Veldig lys på farge, blek grønngul. På duft rabarbra, youghurtnøtter, nesle og gress. Veldig parfymert og nesten litt halv-vulgær. Tydelig amerikansk! På smak noe sødme i starten, men det fader fort ut i en ren, men kanskje litt uinteressant hvit frukt som fader fort ut. Ganske kort.

Ren og pen, men dette blir ganske uspennende for meg. Lover mye på duft, men føles som en ganske enkel hverdagsvin. Med tanke på prisen på amerikansk vin i Norge, er vel denne langt unna det man kan kalle et "godt" kjøp (74 poeng).
---

VIN 5: Lammershoek Lam White Chenin Blanc/Viognier 2011 (Swartland, Sør-Afrika)
Også denne lys sitrongul. På duft først tung penicilin! Veldig medisinal duft med undertoner av petroleum, løsemidler og litt cantaloupemelon. På smak veldig syrlig med uelegante toner av banan, gamle epler og alkohol. Bare 12,5%, men føles altfor hot og ubalansert. Syren føles klistret utenpå.

Ikke veldig godt, og en vin som er tydelig ute av balanse hva angår alkohol og syre. Styr unna (60 poeng).
---

VIN 6: Domaine Huet Le Haut-Lieu Demi-Sec 2007 (Vouvray, Loire)
Varm strågul i glasset. Tydelig våt ullgenser på duft med en utrolig frisk "approach". Undertoner av noe mineralsk og eplekjernehus. På smak sødmefullt anslag, men lekker syre tar over og balanserer det hele. Føles stor, konsentrert og med en nærmest bitter mineralitet. En fersk og veldig "ung" munnfølelse - som å bite i et perfekt modent, grønt eple. Meget lang finish med mer av disse eplesteinene, nesten med litt mandelpreg.

En fantastisk bra vin, rett og slett. Utrolig ren, frisk og fokusert. Denne kan nok ligge urovekkende lenge, men er nydelig å drikke nå. Friskheten er fantastisk lekker her. Kveldens soleklare vinner (91 poeng).
---

GenFors - noen blinde

Generalforsamling i vinklubben. Det måtte naturligvis smakes litt både under og etter selve "møtet". (Ganske) korte notater:

VIN 1:
Blårød og ung på farge. Tett. På duft endel kirsebæraktig frukt, krydder, noe ubestemmelig "varmt" - kanskje litt varmt kjøtt? Med luft og tid litt toast og kaffe også. På smak også her krydret og litt varm, blå frukt. Faktisk ganske bløt munnfølelse, med grei lengde som domineres av markant syre. Totalinntrykket er "ungdommelighet", blå frukt og syre.
Jeg tok en råsjans og tippet barbera, noe som igjen viste seg å være helt riv ruskende galt...

Clos Floridene 2008, Graves, Bordeaux

Erlend #01 måtte jo selvfølgelig fleske til med en bordeaux, og skammen var et faktum.

En idag ganske stram, syrlig og utilgjengelig vin som jeg synes ga veldig lite av seg selv. Med tid kan dette sikkert bli noe bra, men la ligge! Drikk 2020 og utover (82+ poeng).

---

VIN 2:

Denne er mursteinsrød i glasset og klart lysere enn den forrige. Jeg aner en dreining mot nebbiolo- eller pinot-riket. Virker først veldig lukket på duft og gir svært lite annet enn noe treaktig og syrlig, rød frukt dynket i løsemidler. På smak skjønner jeg imidlertid at det må dreie seg om en nebbiolo-basert vin. Syrlig og tanninrik med en sandpapir 240-aktig munnfølelse. I midtpartiet tobakk, rips og mer av den til dels svært syrlige ripsfrukten. Tørkende finish med tørt treverk. 

Jeg var ganske nær, selv om jeg dristet meg til en barbaresco her...

Suoi Barolo 2006, Piemonte

En tøff og ganske utilnærmelig vin slik den fremsto denne kvelden. Kan sikkert bli bra med lagring, men de som ikke plages nevneverdig av tanniner og tørkende treverk i munnen kan sikkert ha glede av denne nå (til mat!). 84 poeng.

---

VIN 3: Mount Eden Vineyards Edna Valley Chardonnay 2009, Wolff Vineyard, San Luis Obispo

 

Siden jeg hadde med denne, ble den ikke smakt blindt. Lys gulgrønn, funklende klar i glasset. På duft først noe moden ost som raskt blåser vekk. Deretter kommer et markant, smøraktig fatpreg etterfulgt av undertoner av kalde småstein, gule epler, ørlite pasjonsfrukt, litt skogsopp og svake hint av akasieblomst og appelsinskall. Ganske ekspressiv på duft! I munnen fruktig anslag, med en fet og moden munnfølelse. Behersket fatpreg i munnen med tropisk tilsnitt som leder ut i en bittersyrlig og ganske lang finish.

Jeg har ikke smakt mye calichard, men dette er noe av det mer elegante jeg har vært borte i. De andre i smakepanelet mente den nærmet seg faretruende "vulgærgrensen", men jeg synes dette var bra. Bare prisen (285,-) stod ikke helt i stil med flaskens innhold. 83 poeng.

---

VIN 4:

Veldig tett og mørk i glasset, nesten lillablå. På duft markant julekrydder, plommer, rosiner og altoverskyggende søtpreg. Ikke fryktelig langt unna portvinsaktig. Etterhvert også en trio av "dufter" som av lakris, ketchup og bjørnebærsyltetøy. I munnen veldig fruktig anslag, med merkbar sødme og krydder. Noe fatpreg i midtpartiet, også noe lakris. Sitter veldig tett og "fyllende" i munnen. Virker svært konsentrert/ekstrahert. Lakrisaktig og tørkende finish som er ganske kort.

Her hadde jeg gitt opp å konsentrere meg om gjettinga, men var vel på Spania eller Portugal.

Niepoort Vertente 2009, Douro

Storebroren til norgesfavoritten Fabelaktig er en god, om enn kanskje litt for klubbete og ekstrahert vin. Trenger mat. Litt for sesongbetont - minner om jul. Drikk nå. 80 poeng.

---

VIN 5:

Halvlys, rødbrun mot rust i glasset. På duft støvete treverk som av gammel, solsvidd og støvete vinduskarm i naturtre. Deretter is-te, bestemorsparfyme og ubestemmelig krydderpreg. Lukter godt! I munnen søtt anslag med kandisert eple og andre, overmodne rødfrukter. Sursøt og lang, sitter i lenge som en røyk-/tåke-aktig munnfølelse. Bra greier!

Her var jeg helt blank og mente det var noe som minnet om både moden bordeaux og moden rioja, men uten blyanten fra bordeaux og uten eiken fra rioja. Det var:

Château Musar 2003

Endelig fikk jeg smake en flaske Musar som tiltalte meg, og denne satt som et skudd. Etter sigende er både 2004 og 2005 milevis unna denne i kvalitet, og meg bekjent så er vel også Musar offer for til dels ganske heftig flaskevariasjon. Ingenting i veien med denne i hvert fall! Flott nå, men lagrer sikkert bra minst 10 år til! 90 poeng.

---

Blind blanding

Etter en lang sommer var det godt å igjen kunne samles i vinklubben. Tema denne gangen var intet tema - fritt valg av BYO (bring your own), fortrinnsvis rødt. Det ble mye bra, og endel overraskelser. Og ikke minst - jeg fikk nok en gang bekreftet hvor til de grader på jordet jeg er når det gjelder å plassere viner blindt...

VIN 1:
Dyp rød i glasset, noe lysere toner med bruning langs kanten. På duft varm jord, litt støvete, jordbærsyltetøy, kirsebær og litt varm dyrekropp. Ingen peiling på geografisk plassering foreløpig, men utelukket Italia og Frankrike. I munnen bløtt anslag, med modne røde bær. Litt slapp syre. Merkbare tanniner og litt hot alkohol kommer mot slutten, som er middels lang og preget av blåbærsaft. Snev av bitterhet.
Hadde virkelig ingen anelse på denne, men gjettet noe oversjøisk (Sør-Amerika) eller Sør-Afrikansk. Skivebom. Det var nemlig:

Viña Mayor Gran Reserva 2003 fra Ribera del Duero.

En ganske OK vin, men blir litt for slapp for min del. 80 poeng.
---
VIN 2:
Tett, dyp lillarød i glasset. Virker svært ung. På duft eksplosivt angrep av kirsebærgodteri, bjørnebær og "cherry pie". Meget parfyrmert! Etter litt lufting også en ubestemmlig søtlig undertone, med bare et ørlite hint av noe grønt/umodent. I munnen ganske søtlig anslag, men strammer seg øyeblikkelig opp til nok en aromatisk frukteksplosjon med nyanser av appelsin, kirsebærkake, vanilje og litt cocktailbær. Noe alkoholisk i midtpartiet, og antydning til raspetanniner på finish som sitter og godt og oppsiktsvekkende lenge.
Jeg var nesten helt sikker på at dette var en amerikaner fra Vestkysten, men uttalte i tillegg skråsikkert at dette "i hvert fall ikke var noen zinfandel!"...

Ridge Lytton Springs 2010 fra området omkring Sonoma County, California

 

SELVFØLGELIG var det en zinfandel-blend! Men jeg bommet i hvert fall ikke HELT på område. Meget god vin som imponerte alle rundt bordet. Selvfølgelig veldig ung, og på flasken anbefaler produsenten lagring i 10-15 år til. Den er pakka med frukt og power, så det burde sikkert være mulig å lagre denne en stund til, men hvis man kan klare å like "ferskvarefrukten", fremstår denne vinen veldig bra også idag. Knallkjøp til bare rett over 200-lappen! 90 poeng.

---

VIN 3:

Denne er klart mer brunrød/rustrød i kanten enn de foregående, og er også mye lysere på fargen. På duft medisinal, med appelsinskall, sprit-dunst (som av tysk "peach schnapps"), jord og litt rips. I munnen fryktelig hot - oser sprit! Bitter, smaker bare sprit og har en direkte ubehagelig munnfølelse. Evigvarende, spritpreget finish med bittert appelsinskall. 

Nei, fysj! Dette var ikke noe for meg. Umiddelbart tenkte jeg at det var en "off" flaske, og tankene gikk mot en "kokt", overmoden burgund fra 2003, kanskje? Men, neida...

Domaine Varenne Gigondas 2009, Sør-Rhône

Mulig andre kan like dette bedre enn meg, men for meg var dette helt på kanten av hva jeg vil drikke. Altfor hot og heller ikke spesielt god. For varm årgang, eller er det bare produsentens stil? Spiller ingen rolle - jeg nærmer meg ikke denne flere ganger. 60 poeng.

---

VIN 4:

Også denne tett og mørk rød i glasset, virker ung. På duft også her noe alko-stikk, men ikke veldig skjemmende. Søtlig, blodaktige overtoner med undertoner av rød frukt, lær, tomatstilk, vanilje og selleristang. I munnen ganske bløtt anslag, med fin frukt som går over i et litt bittert midtparti. Lang finish, med tydelige, tørkende tanniner.

Jeg var av en eller annen grunn kjapt over i Portugal. Det viste seg NESTEN å stemme...

Muga Reserva 2008, Rioja

Fin vin, men veldig ung og litt ubehagelig i munnen slik den fremstår idag. Tidligere årganger av denne har vært mye bedre. Trenger kanskje bare noen flere år på rygg. Vanskelig å vurdere nå, men det må bli 84 poeng, basert på erfaring med tidligere årganger.

---

VIN 5: Château Beychevelle 1996, Saint-Julien, Bordeaux

Jeg hadde tatt med denne vinen, derfor ingen tipping. I glasset nesten umerket av alder, tett og mørk. På duft åpen og fin, med dyrt lær, blyantspiss, sedertre, solbær og mandler. Textbook bordeaux! På smak forbløffende lik duften, med mer lær og tydelig blyant/grafitt-preg. Mild og fin med elegant og rundt midtparti. Ikke av de lengste på finish, men veldig harmonisk og fin på alle måter. Svært lite fruktdrevet, men desto mer terroirpreget.
Jeg synes denne drikker godt nå, men det er selvfølgelig en vin som mange andre ville la ligge i 5-10, ja kanskje 15-20 år til. Det føler jeg strengt tatt ikke er nødvendig, slik som denne fremstår idag. 93 (+) poeng.
---
VIN 6: Keller Kirchspiel GG 2008

Siden jeg visste om at denne ville komme, ble det heller ingen tipping her. Flasken ble åpnet og luftet 2 timer etter å ha skjenket et "prøveglass". I glasset veldig lys, nesten vannaktig med noe grønnskjær. På duft svett treningstøy, aprikoser, knust stein og noe petroleum. Mer plastaktig enn oljete. Etter litt tid i glasset også noe mandler. I munnen utpreget mineralsk, men likevel forbausende bløt. Litt fedme, med mer av dette plastaktige petroleumspreget. Nesten champagne-aktig munnfølelse, med en "spritzy" boblekiling langs kinnene første kvarteret vinen er i glasset. Dette gir seg etterhvert. Merkelig munnfølelse - kjennes både bred og bløt, OG stram og fokusert på samme tid. Lang og aprikosaktig finish med litt vaniljekrydder. Noe overraskende ganske forsiktig syre på denne.
Flere rundt bordet ble mektig overrasket da flaskens unge alder ble avslørt. De mente den både smakte og oppførte seg som en mye eldre riesling. Likevel tror jeg denne er i en litt kranglete og "rar" fase, og tar sjansen på at dette med tid kan bli det helt store. Drikk 2018, kanskje enda seinere. 89 poeng, slik den fremstår i dag.
---

Castelnau de Suduiraut 2005 (2. vin Château Suduiraut)

Lys gull i glasset. På duft først marsipan. Deretter kommer lekre undertoner av vaniljekrem, aprikossyltetøy og gule frukter. Smaksmessig lik som duften, med en enorm sødme i anslaget, som går ut i undertoner av brent fyrstikk i midtpartiet, før smaksprofilen endrer seg drastisk og et syrligpreg tar over for sødmen. Noe bitterpreg helt mot slutten, som er lang og fader fint ut sammen med syre og tropisk frukt.
En superlekker vin som egentlig er altfor ung nå, men som funker fint som "kosedrikke". Trenger nok noen år for å integreres bedre. Drikk fra 2015-2025 (93 poeng).

Tour de Forskjellig

Det var igjen vinklubbtid og Erlend #02 hadde samlet troppene til en smaking av rødt fra de noe mindre kjente appellasjonene i Frankrike. Det begynte labert med Savoie, som nok er mest kjent for sine hvitviner. Korte notater:

Første par ut fra Savoie

VIN 1: Domaine de Chautagne Mondeuse Vin de Savoie 2009
100% mondeuse - et ganske lite hyggelig, lokalt, nytt druebekjentskap. I glasset rubinrød med blåstikk. Åpner ganske anonymt på duft med noe skogsbær, kakedeig og krydder. I munnen veldig vannmaling med en svært tørrende munnfølelse. Føles tynn og vandig i midtpartiet med grønn og vegetal ettersmak som domineres av en altfor intens syre etter noe tid i glasset.
En uspennende og ganske vond vin (59 poeng).
---
VIN 2: Quegard Chignin Mondeuse Vin de Savoie 2009
Mer blåstikk på denne med dyp og tett farge. På duft noe mer krydret med rund og rød frukt. Etterhvert sviskeaktig med hint av sisselrot. I munnen også denne tynn og lett, med enkel frukt og kort finish med ganske tydelig bitterpreg.
Bedre enn den første, men dette er egentlig ganske uinteressante saker. Litt sånn "drikk om du må"-vin (62 poeng).
---

To fra Jura

VIN 3: Badoz Trousseau Côtes du Jura 2010
Laget på den lokale rakkeren trousseau. Rubinrød mot rust i kanten. Vannklar og ganske lys. På duft klart preg av sukkertøy, portvin og ørlite tobakk. Virker noe kunstig. Etter hvert noe surkirsebær. Markant sødme i anslaget som raskt gir rom for sure kirsebær og neglelakkfjerner. Rasper noe i gane og på tunge. Bitterhet på finish.
Nei, dette er ikke noe for meg - surt, ubehagelig og flatt (59 poeng).
---
VIN 4: Tissot Singulier Trousseau Arbois 2007
Allerede i glasset anes ugler i mosen. Skyet, uklar, rustbrun farge med klart lysere kant. Lukt av råtten frukt i kjeller og oksidasjon. Smaker grusomt. Surt, flatt, jævlig. Må være feil på flaske, selv om flere i smakepanelet insisterer på at "dette er stilen" og det er en "hipstervin" for spesielt interesserte. Jeg er ikke i tvil; dette er udrikkelig (ikke vurdert)!
---

Côtes de Provance - et foreløpig ganske ubleket lerret for min del

VIN 5: La Mascaronne Côtes de Provence 2005
Etter sigende utypisk (for området) cabernet/syrah-blend 80/20. Mørk rød mot rustbrun i glasset med klart lysere kant. På duft hint av gamle klær på loftet, blyantspiss, edelt treverk, solvarme småstein og solbær. I munnen alko-hot så det holder. Ganske solbærtoddy-preg. Noe krydder og spenst i midtpartiet, men finish er altfor alko-hot. Kvalmende søtpreg fra alkohol og sitter ikke godt i munnen.
Likevel en av kveldens beste, og det sier kanskje ikke så mye i dette selskapet... (64 poeng)
---
VIN 6: Château Miraval Côtes de Provence 2005
Mer cab/syrah-blend 60/40. Rødbrun, men veldig tett og mørk. På duft klart mentolpreg, solbærkompott, søt lakris og lilla Vicks halstabletter. I munnen kommer også aromaer som vekker minner om lilla Vicks. Utenpå dette faktisk ganske bordeauxpreg med lakris og endel tydelige tanniner. Bitter og litt alkoholsterk finish som er overraskende lang og sitter solid i munnen.
Kveldens vinner, men ikke en vin som imponerer stort. Ikke gjenkjøp, for min del (73 poeng).
---
Konklusjonen etter kvelden må bli at hverken Savoie, Jura eller Provence imponerte med sine rødviner. Nå hører det med til historien at dette var størstedelen av det utvalget som eksisterer på Vinmonopolet, og jeg er ganske sikker på at alle tre regioner klarer å produsere noe som er bedre enn dette. Men det førsteinntrykket jeg fikk denne kvelden frister desverre ikke til videre dypdykk i noen av vinregionene. Sorry!

California cabernetblend-smaking

Det var tid for smaking av californiske, cabernetbaserte viner ("blends") hos meg. Konseptet var enkelt; to flighter med fire viner i hver. Alle blinde - gjettekonkurranse på hva som kom fra kyst og hva som kom fra innland. Hadde også slengt inn to europeere for forvirringens del... "Korte" notater:

VIN 1: Clos du Val Cabernet Sauvignon 2008

Tett og mørk i glasset. På duft først skogsbæryoughurt, deretter et markant krydderpreg med aldri så lite alkoholstikk. Nesten portvinsaktig preg på duften med klart søte overtoner. Etter litt tid i glasset kommer et tydeligere preg av mørke, solmodne moreller. I munnen føles vinen fruktig, men blir strammere og smalere i midtpartiet med en klar og bestemt, mørk fruktstrek. Ganske lang, med tydelige tanniner på finish.

God vin, men kanskje ørlitte enkel. Ganske "heit" (mye alkohol). 85 poeng til den.

---

VIN 2: Fetzer Valley Oaks Cabernet Sauvignon 2008

Rubinrød på farge, ganske lys. Veldig solbærtoddy på duft med stikk av neglelakkfjerner og rosiner. Under dette noe sjokolade og hint av noe blodaktig. I munnen saftpreget, med søtlig anslag og daff i midtpartiet. Ganske kort, selv om finishen åpenbarer mye eikekrydder og søte, røde bær.

Ingen stor vin, og nok en av kveldens svakeste. Ikke direkte vond, men dette kjøper ikke jeg igjen, i hvert fall. Kunstigpreget og veldig kommersiell (72 poeng).

---

VIN 3: Château Cissac 2008

Kveldens første luring er tett og mørk i glasset. På duft mye solbær med en gang, før det hele skifter retning og blir mer kjøttkraft-aktig og vegetalsk, med en ganske vemmelig undertone av noe salmiakk- eller petroleumsaktig. Virker nesten som om det har skjedd en feil i vinifikasjonsprosessen et sted. I munnen veldig tørr og stram, nesten litt fiskeaktig smak i midtpartiet før den fader ut i en lakrisaktig og jordlig finish. Ikke god følelse på denne!

Greit nok at denne er ung, men makan til stram, sur og lite attraktiv 2008-bordeaux! Denne står jeg glatt over! (66 poeng) (bare to av deltagerne gjettet at denne kom fra en "klassisk" region)

---

VIN 4: Stag's Leap Artemis Cabernet Sauvignon 2008

Flott, dyp rødfarge i glasset - veldig tett og nesten lillaskjær! På duft kommer først en voldsom bølge av kanelkrydret solbærtoddy og alkohol. Etter litt snurring roer det hele seg ned og duften blir mer og mer nyansert og elegant med undertoner av karrikrydder, mandel, marsipan, blåbærsyltetøy og noe sukkerspinn. Veldig attraktiv og deilig duft. I munnen superfruktig, veldig kremet, "mellow" og bløt. Likevel strammer den seg bra opp i midtpartiet med en solid og "bred" munnfølelse. Flott finish med masse tett og mørk frukt og noe sødme. Sitter veldig lenge (30+ sekunder). Utrolig silkebløte tanniner.

En veldig deilig og "luksuriøs" vin med mye av alt uten at det blir helt overkill. Eneste som trekker litt ned her er at den er ganske "hot" (høy alkohol). Ellers en knallvin med stort lagringspotensiale (90 poeng).

---

VIN 5: Robert Mondavi Private Selection Cabernet Sauvignon 2009

Åpner greit med solbær og alkohol også på denne. Mer "kart"-aktig lukt på denne, med noe umodent preg - litt som sure, umodne rips. Også her markant preg av neglelakkfjerner. River rett og slett litt i nesa med en gang. Etter noe tid i glasset kommer mer eleganse i form av tobakk og jord. Første slurken oppleves litt saftaktig, med et stramt og ganske bittert midtparti. Føles veldig ung, denne. Ikke den lengste finishen, og denne er også ganske bitter. Tydelige, men ikke veldig grove tanniner.

En vin som oppleves som litt for umoden nå, men kan kanskje bli bedre med litt tid. Føler likevel ikke helt at det er allverdens å lagre på her, og vinen føles vel også ganske enkel (74 poeng).
---

VIN 6: Ridge Cabernet Sauvignon Estate 2008
Rett ut av flaska veldig tett og kraftig lukt av solbær, cedertre og brent sukker. Nesten litt "overpowering" og "heady" lukt på denne. Trenger endel tid i glasset på å roe seg ned, og blir da noe mer elegant, men stadig med kraftige overtoner av krydder og sødme. I munnen ganske markant sødme, og voldsom frukt - som en knyttneve av flotte, solmodne bjørnebær! Strammer seg veldig opp i midtpartiet og føles lang på finish, selv om det bare er som en slags "tåke" av krydderkake, fat, kanel og mørk frukt som sitter igjen i munnhulen. Ganske milde tanniner her.
Tydelig ung denne, men viser allerede nå mye av seg selv. "Mye-av-alt" ser ut til å være oppskriften her, men vinen klarer å ikke overdrive underveis og føles faktisk ganske balansert på alle områder. Kan helt sikkert ligge litt for å roe seg ned og bli litt mer integrert i duft og smak, men dette er absolutt "approachable" nå. Flott vin! (88 poeng).
---

VIN 7: Pago Jean Leon Vinya La Scala Cabernet Sauvignon 2000
Nok en luring - denne gangen fra Spania. Mursteinsrød og tett i glasset, og de fleste andre i smakepanelet merket seg dette. Duftmessig skiller denne seg veldig fra de foregående. Åpner med en tung dunst av grillet kjøtt, morken trestubb, kugjødsel, karri og oksidert nedfallsfrukt. På grensen til å være litt ubehagelig. Lufter av seg noen av de verste unotene med litt tid i glasset, men dette lukter definitivt modent! I munnen finstøvete tanniner som legger seg som en fin hinne i gangen, tørkete røde bær og ganske markant alkohol. Mister piffen fort i munnen, og blir slapp og klarer ikke å henge med ut i finishen som overskygges av brennende alkohol og markant syre.
Ikke en veldig fantastisk vin, og det spørs om denne kanskje skulle ha vært drukket opp allerede for noen år siden. Det snakkes om at 2000 ikke var noen knallårgang i Spania, men jeg tror nok at dette kanskje aldri var noen stor vin i utgangspunktet. Men morsom sammenligning i dette selskapet! (78 poeng).
---

VIN 8: St. Clement Oroppas Cabernet Sauvignon 2006Lillarød og svært tett på farge. Minner om blekk. På duft først hundefôr og mørk sjokolade. Deretter kommer mere nyanser av tung, moden frukt og endel fat. På smak åpner det med mye sødme, krydder, solmodne plommer, moreller og skogsbær. "Mye-av-alt" passer definitivt på denne! Ganske lang finish med mye moden frukt, sjokolade og veldig forsiktige tanniner. Litt neglelakkfjerner og "heat" også på denne, men mye mindre uttalt.
En flott vin, men så amerikansk som du kan få det (i hvert fall i mitt hode). En skikkelig "crowdpleaser" og veldig lett å like for alle. Kanskje ikke den mest komplekse eller elegante vinen, men den sitter som et skudd hvis det er denne "new-world"-stilen som er din greie. Trenger ikke lagres lenger og drikker flott nå - prisen i Norge er imidlertid i overkant (450,-). (89 poeng).
---

Godt og blandet! Søtt... og syrlig!

Det var igjen klubbmøte i vinklubben, denne gangen i regi av Eirik, og med tema tørt og søtt - med fokus på riesling-baserte viner fra Tyskland. Målet var å pløye gjennom de vanligste predikatene innenfor tysk riesling, og så slenge på et par "ekstra" som krydder... Trockenbeerenauslese ble bevisst utelatt.

Ingen viner ble servert blindt, bortsett fra nummer seks og sju, hvorav den siste var tatt med av Kristian og meg som "blinding". Korte notater:

Foto: Kristian Kaupang

VIN 1: Dönnhoff Riesling Trocken 2011
Lys grønngul i glasset. På duft tydelig mineralsk, noe fersk med gjæraktige undertoner, litt aprikos og hvite blomster. I munnen syrlig og friskt anslag med en litt "toasty" munnfølelse og smak. Også her mineralsk, men ganske lett. Litt halvkort avslutning med ganske markant syre. Enkel, men god, tørr standardriesling (80 poeng).
---

Foto: Kristian Kaupang

VIN 2: Dr. Loosen Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 2011
Også denne gulgrønn og lys på farge. Lukter ferskt med ganske lite duft til å begynne med. Åpner seg etterhvert og avslører litt "Hand & Nail-lotion" og pasjonsfrukt. Ganske søt i anslaget, men dette strammes raskt opp av en klar, men ganske "flat" syre. Virker litt "hul" i munnen. Noe aprikos og "drue" på finish. Totalinntrykket er en ganske lett og "rett-fram" vin. Også denne enkel og grei, men god (80 poeng).
---

Foto: Kristian Kaupang

VIN 3: S.A. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Spätlese 2009
En gammel traver i pol-hyllene, nå i ny årgang. Noe gulere på farge enn de foregående. På duft markant petroleum, tydelig søtlig, noe karri-lignende krydder og en "touch" av muscatel-drue. I munnen ganske flat, skriker etter mer oppfriskende syre. Noe vannaktig finish som ikke klarer å kvitte seg med det noe altoverskyggende søtpreget. En litt ufrisk utgave av denne vinen som definitivt mangler endel på konsentrasjon og tyngde. Blekner litt i selskap med de andre i denne runden (77 poeng).
---

Foto: Kristian Kaupang

VIN 4: Domdechant Werner Hochheimer Kirchenstück Auslese 2006
På farge lys gyldengul og viskøs/tykk i glasset. På første sniff kommer en eiendommelig lukt av tang og sjøvann. Dette blåser imidlertid av og gir en søtere parfyme av petroleum og tørket ananas med en lett undertone av botrytis. Føles både lett og kompleks på duft samtidig. I munnen svært søt med tropisk frukt, brent sukker og med en litt "emmen" og nesten "lammende", sukret munnfølelse. Mangler litt syre i midtpartiet. Mot slutten sitrusskall og rosin, med en hale av vanilje. Likevel ikke den lengste ettersmaken på denne. En god auslese, spesielt med tanke på prisen, men føles desverre litt for "daff". Flytende dessert, men det holder med ett glass (82 poeng).
---

Foto: Kristian Kaupang

VIN 5: Gutsverwaltung Stiftungsweingut Trabener Wurtzgarten Riesling Beerenauslese 2007
Gylden, oransje, tjukk og fet i glasset. "Lager ikke lyd når man snurrer", som noen sa. På duft tung botrytis med brentpreg. Undertoner av moden ost og kompottert tropisk frukt. Veldig tung og søt på lukt. I munnen smak av sånn som gammel jordkjeller lukter, deretter innkokte rosiner. Ganske brentpreg i midtpartiet. Lang ettersmak som fader rolig og fint ut. Totalinntrykket er likevel at vinen mangler kompleksitet - den føles liksom som en kompakt, søt knyttneve av én bestemt smaksprofil som angriper som en bølge av enorm sødme for så å skylle rolig ut i havet igjen... En god vin, men litt for enkel til å kunne forsvare prisen (267,- for 0,375 L). I'm 83 points on that!
---

Foto: Kristian Kaupang

"VIN" 6: Egge Gård Iseple 2011
Denne kom på bordet innpakket, altså blindt. Imidlertid avslørte fargen i glasset, lys cognac, at det neppe var snakk om en vanlig riesling her... På duft enormt kompakt og tung med pappkartong, modell-lim, tobakksblader, vannmaling og helt duggfrisk eplemost. I munnen et syrligsøtt anslag før en enorm syre tar fullstendig over - ja, nærmest eksploderer i munnen. På grensen til ubehagelig, nesten brennende munnfølelse! Deretter flott midtparti med kandiserte nedfallsepler og en lang, lang, lang finish med masse frisk eplesmak og denne eksplosive syren som virker å aldri gi seg helt.
Selv om dette strengt tatt er en sider og ikke en vin, passer den på en eller annen måte inn i selskapet. Får mange plusspoeng for "noe-helt-annet"-faktoren som er skyhøy. Og dessuten er jo dette kjempegodt, om enn med en i overkant aggressiv syrestruktur. Kan dette lagres til å bli noe mildere, tro? Uansett, en veldig interessant og lærerik opplevelse. Knalldyre greier (300,- for 0,375 L), men verdt å prøve (88 poeng)!
---

VIN 7: Markus Molitor Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese** 2010
For tiden norsk vinverdens mest opphypede og ettertraktede vin, kan det virke som. Denne er fra det andre partiet som kom til landet nå nylig, og det kan se ut som om også disse 1000 flaskene vil bli revet ut av hyllene på rekordtid. Jeg måtte jo selvfølgelig finne ut hvorfor...
I glasset er vinen lysere enn antatt for en auslese, men så er jo også denne bare på fosterstadiet ennå. Dette blir enda mer tydelig i glasset der vinen viser veldig lite på duft. Lukter friskt, men veldig ferskt. I munnen søt, utrolig frisk og fruktig, med en nesten FOX-aktig sitronsmak som dekker hele munnhulen. Veldig smal og stram smaksstrek. Ekstremt konsentrert med en fullstendig vanvittig syre som slår knockout på tunge og gane. Én slurk av denne og man får den samme følelsen som av å spise sure troll-drops eller 10 poser Sursild-godteri på én gang. Helt sykt! Lengde som varer og varer, men det er på dette tidspunktet i vinens liv den nesten skremmende aggressive syren som dominerer smaks- og munnfølelsesbildet fullstendig.
Altfor ungt! Dette må lagres minimum 10-15 år før man kan begynne å nærme seg monsteret. Men at man har noe bra i vente, tror jeg er hevet over all tvil.
DN gir denne vinen 96 poeng. Det er ikke helt utenkelig at denne kan bli en sånn vin, men det er når jeg har fått barnebarn og vel så dét. 89 poeng nå, tenker jeg vi sier, med mulighet for flere...
---
Konklusjonen etter denne smakingen må bli at rieslingviner fra Tyskland har en utrolig bra pris-kvalitet-ratio og ingen av vinene er direkte dårlige, selv om både spätlesen og den første auslesen skuffet litt for meg. Men alle vinene var jevnt over bra, og den største overraskelsen var is-sideren som helt klart var kveldens store opplevelse. Tusen takk til Eirik for bra opplegg - det blir nok ikke noe mindre rieslingdrikking på meg denne sommeren, i hvert fall...