Bourgogne Rouge 2010

Det var tid for å smake et utvalg produsenter på enkleste nivå i Burgund fra den allerede superhypede 2010-årgangen. Jeg føler vel selv jeg har et langt lerret å bleke når det kommer til forståelsen av (og interessen for) burgund-vin, så læringskurven var bratt for mitt eget vedkommende denne kvelden. Relativt korte notater; farge utelatt da så og si alle vinene hadde samme ferske, kirsebærsaftaktige rødfarge i glasset. De tre første ikke blinde, deretter en rekke på 6 blinde:

VIN 1: Claude Dugat Bourgogne Rouge 2010
Duft av ferske bjørnebær, noe minty og en litt dropsaktig frukt. Litt vanilje langt bak. I munnen syrlig anslag, spicy og litt treaktig midtparti. Bjørnebær og kirsebær i finish med OK lengde.

Grei, men ikke spesiell på noen måte. 350,- er for mye for en vin på dette (lave) nivået! 77 poeng.
---

VIN 2: Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge 2010
Søtlig duft av mørke plommer, prestekrage, noe pepper og med en blyaktig mineralitet. I munnen syrligsøt frukt med pepperaktig spice under. Bra friskhet i midtpartiet og ganske bra lengde, selv om den tørker noe og har et udelikat preg av vannmaling på finish.

Litt for lett og transparent for meg, selv om andre synes det var kveldens beste. Har likevel ikke problemer med å se kvaliteten i denne. Ikke min stil. 80 poeng.
---

VIN 3: Domaine Jean Grivot Pinot Noir 2010
Dufter marsipan, stikkelsbær, pommes frites-olje, rips og blodappelsin. Veldig ripsfrisk i munnen, med mye god frukt i midtpartiet som bringebær og solbær. Syrlig og minty avslutning med hint av noe grønt.

Kveldens vin for meg. Både tilbakeholden og "mye-av-alt" på en gang. Klart den aromatisk sett mest interessante av dem alle. 85 poeng.
---

VIN 4 (blind): Domaine Francois Lamarche Hautes Côtes de Nuits 2010
Lukket på duft med hint av pommes frites-olje, tobakk og noe rips. Nesten brusende fersk i munnen, med stikkende syre, litt sure kirsebær i midtpartiet og en finish med ganske bitende syre.

For høy syre på denne, og oppleves både som litt tynn og enkel. Kjedelig. 73 poeng.
---

VIN 5 (blind): Simon Bize Les Perrières Bourgogne Rouge 2010
Tomater, noe grønt stilkete og litt lær på duft. Overraskende lite fruktig. I munnen tungt anslag med blåbær. Veldig kompakt og svær, med raspende og trå tanniner i munnen. Tobakk og mint på finish som blir i overkant trå og stram.

Litt for tøff og mulig noe overekstrahert stil. Ikke så god. 70 poeng.
---

VIN 6 (blind): Sérafin Bourgogne Rouge 2010
Mandler, marsipan, kjøtt og mørke bær på duft. I munnen krydret med søtlige, blå bær. Tydelig stramhet i midten, tydelig tanniner i finish.

Noe ubalansert på tanninene, men aromatisk sett interessant nok. Jeg blir ikke helt overbevist av disse burgunderne... 81 poeng.
---

VIN 7 (blind): Domaine Comte Georges de Vogüé Chambolle-Musigny 2010
Annerledes på duft med sitrus, brent tre, mandelessens, også her noe kjøttaktig og litt sopp og jord langt bak. I munnen mørk frukt med hovedvekt på blå bær. Litt blyaktig og mineralsk i midtpartiet. Lang avslutning med fin og rund munnfølelse.

Mye spennende i denne, men den er (igjen) litt for lett for meg. Likevel bra balanse her. 83 poeng.
---

VIN 8 (blind): Domaine Tollot-Beaut Bourgogne Rouge 2010
Funky flaske! Spiss og litt ubehagelig, funky duft med mye jordlig. I munnen sødme i frukten, oppleves som tynn i midtpartiet og med kort finish. Vandig helhetsinntrykk.

Strammer seg noe opp på dag 2 og virker å ta på litt vekt; duften blir mer mot eik og kirsebær. Likevel en ganske uinteressant vin. Prisen (350,-) er hinsides! 71 poeng.
---

VIN 9 (blind): Bernard Dugat-Py Cuvée Halinard Bourgogne Rouge 2010
Lukt av løsemidler, kjøtt, lakris og løk. Litt tynn munnfølelse, føles litt sped, og mister piffen ganske fort. Kort finish. Ikke spesielt uttalt fruktighet på denne.

Ikke veldig bra, denne heller. 72 poeng.
---
VIN 10 (blind): Flavio Roddolo Barbera d'Alba Bricco Appiani 2006
Til/etter maten kom denne luringen på bordet som en "smak". Hadde stått åpen (med korken i) i 3 døgn. Intens duft i retning nebbiolo, med noe udefinerbart kjelleraktig, jordlig, saltaktig og brent. I munnen rå syre, stramme tanniner og en meget bra finish. "Fruktig" er ikke ordet jeg ville brukt om denne vinen, selv om den på en måte har god frukt-kvalitet fortsatt intakt. Intens og lang finish. 87+ poeng.
---
Jeg er ennå ikke overbevist over rød burgunds fortreffelighet. Nå var riktignok dette en smaking på laveste nivå (supposedly...) kvalitetsmessig, men jeg synes vinene er for transparente, for lette og for lite komplekse til at de gir meg nok, prisnivået tatt i betraktning. Det finnes for meg så uendelig mye mer spennende for pengene...
Likevel en stor takk til "klubbgjengen" for meget bra opplegg, og en ekstra stor takk til Martin for upåklagelig mat :)

Martins definisjon av "hverdagslig coq au vin" basert på selvslaktet høne med diverse tilbehør.  Meget bra!

Østerriksk riesling

Det var tid for å pløye gjennom litt ukjent (vin-)mark i vinklubben - nemlig østerriksk riesling. Rett på sak: 6 viner, ingen blinde. Mellomlange notater:

VIN 1: Gobelsburger Riesling Kamptal 2011
Blek strågul, funklende på farge. På duft ferskt preg med toner av friske hvite sommerblomster, pære, skifermineralitet og hint av sitrusfrukt. Med temperatur og tid et markant preg av modne jordbær. I munnen først honning i anslag, deretter mer pæreaktig også her. Limepreget midtparti med frisk syre og bra, klar frukt, selv om konsentrasjonen ikke er helt på topp. Ørlite bitter på finish som sitter bra med litt mørk og "kantete" mineralitet. Oppleves krydret, nesten "pepperaktig".

En god, men ganske enkel riesling som har et markant pepper- og pære-preg; noe som skiller den klart fra de tyske rieslingene jeg er vant med å drikke. En enkel, men god vin! 82 poeng.
---

VIN 2: Loimer Terrassen Riesling Kamptal 2011
Fargemessig lik som 1. På duft først kraftig gummipreg, etterfulgt av kattepiss, mørk mineralitet (lavastein?), gress, akasiehonning, og med litt temperatur og tid også grapefrukt. I munnen konsentrert anslag med tydelig sitrus og lime, litt høy alkohol i midtpartiet som også på denne gir en "pepperaktig" munnfølelse. På finish preg av gress, pepper og noe chili-aktig. Mye mer eplepreg i en ganske lang finish.

En klart "kraftigere" vin enn forrige og også denne har dette klart uttalte pepperpreget. En vin jeg ikke blir helt klok på... 84 poeng.
---

VIN 3: Franz Hirtzberger Steinterrassen Riesling Federspiel Wachau 2010
Lys strågul mot sitrongul i glasset. På duft først mintaktig, deretter mer søtlig mot sjampanjebrus, med klare toner av skifermineralitet under. Mye moden frukt her - med litt tid og temperatur dukker både aprikos og ananas opp. Minner ikke så rent lite om tropisk nektar! I munnen gult/grønt eple i anslag, markant syre og høy konsentrasjon. Meget tydelig skifermineralitet på lang, nesten bitter finish. Også her dette spicy, pepperaktige...

Den eneste vinen fra 2010 i denne runden, og det merkes! Syren er mye skarpere og mer intens, uten at det gjør vinen veldig mye bedre av den grunn. Denne oser kvalitet og er vel sånn sett kanskje en av kveldens beste, hadde det bare ikke vært for den bitende 2010-syra... 87 poeng.
---

VIN 4: Allram Heiligenstein Erste Lage Kamptal 2011
Farge som 3. På duft først ekstremt lukket. Kan bare ane noe svovel langt bak. Etterhvert (45+ min) åpner denne seg i en eksplosjon av grapefrukt og ganske lite annet. Mildt anslag i munnen før midtpartiet eksploderer i pepper-spice, alkoholstikk, enorm konsentrasjon av frukt og med en meget tett og konsentrert munnfølelse. Lang og intens finish med preg av gin & tonic (einerbær).

En heftig vin som føles uferdig, lukket, for ung - kall det hva du vil. Dette blir garantert knallbra med noen år på baken. For en vin! 91 poeng!
---

VIN 5: Domäne Wachau Riesling Smaragd Achleiten 2011
Farge som 1 og 2. På duft gammeldagse godterikjeder, pære og spearmint-tyggis. I munnen fersk frukt i anslaget, også denne pepperaktig i midtpartiet, med frisk syre og en minty og mineralsk finish med preg av grønt eple.

Kvalitetsmessig noen få hakk opp fra nummer 1, som den på en merkelig måte ligner veldig på aromamessig (selv om notatene kan indikere noe annet). Sånn sett er vin 1 og 5 det odde paret. Et eksperiment ble utført ved å blande disse to vinene og resultatet ble vel sånn halvgreit, uten noen kvalitetsheving, akkurat... 84 poeng.
---

VIN 6: Wieninger Riesling Nussberg 2011
Riesling fra Wien! Lys farge; pære, pepper, kål, søte druer og Coca-Cola på duft. I munnen friskt anslag, men alkoholen føles litt "utenpå" og den mangler noe syre i midtparti og finish. Ganske kort.

En kvalitetsmessig kjedeligere vin enn de 5 foregående, men aromamessig et interessant innslag i en ellers forbausene bra rekke. 79 poeng.
---
Konklusjonen må bli at riesling fra Østerrike (basert på dette noe snevre utvalget) kvalitetsmessig ikke står mye tilbake for mye av det beste fra de klassiske områdene i Tyskland. Pepper, spice, alkohol og pære ser ut til å være rimelig sikre aromamarkører, da dette går igjen i samtlige viner.
En meget bra og interessant smaking! Takk til Eirik for flott opplegg!

8 x Keller: 2010 vs. 2011

Det var tid for første smaking i "den nye" vinklubben. Temaet var Kellers rieslinger, og årgangene var 2010 mot 2011.
Kort om tapningene:

• von der Fels: druemateriale fra yngre vinstokker i forskjellige GG-vinmarker
• RR: druemateriale fra en liten parsell med rødt kalkskiferjordsmonn i GG-vinmarken Kirchspiel
• Kirchspiel: GG-vinmark med kalksteins-dominert jordsmonn
• Nierstein: et eksperiment som bare ble gjort i 2011 da to fat fra GG-vinmarkene Hipping og Pettenthal ble blandet til en ny vin fordi de ikke gjæret riktig hver for seg

Alle viner bortsett fra von der Fels'ene luftet i karaffel mellom 10 og 12 timer på forhånd:

VIN 1: Keller von der Fels 2011 
Lys blekgul og klar i glasset. På duft først svært lukket med en stålaktig mineralitet, noe grønt i retning sukkererter og varm skifer. I munnen tropisk frukt i anslag med litt fruktsødme, deretter en markant bitterhet, nesten som av fersk gjær. Meget sitrusfrisk i midtpartiet med litt halvkort finish preget av dette litt umodne bitterpreget med undertoner av stål.
Etter noe tid/temperaturstigning i glasset (2 timer +) forandrer denne seg markant; bitterpreget mildnes og en nydelig limefrukt kommer frem på duft. I munnen er frukten klart mer fremtredende og vinen føles i det hele tatt enda mer balansert enn ved første tilnærming.

Til tross for lang lufting, tok det ganske lang tid å få noe futt i denne. En meget bra vin som nok kanskje blir enda bedre med noen få år, men likevel er knall å drikke nå. Flott vin til prisen (220,-)! 88 poeng.
---

VIN 2: Keller von der Fels 2010
Lys sitrongul, en anelse mørkere enn forrige. På duft sitrondrops, grønt gress, kiwi, lime og med en underliggende "rundere" mineralitet enn forrige. I munnen grønne epler og lime i anslaget. Ikke veldig markant syre. I midtpartet en slags "brun" mineralitet som går over i en hale av heftig syre som sitter svært lenge i munn og gane (30 sekunder +).

Mer åpen enn '11 på duft, men denne er klart mer syrete og mer transparent i smaksbildet. Jeg sliter litt med den heftige 2010-syra, og er ikke overbegeistret for denne. Trenger sårt (fet) mat! 83 poeng.
---

VIN 3: Keller RR 2011
Klar, lys sitrongul. På duft fersk svette, aprikoser, ferskengodteri, skifermineralitet og et hint av noe svakt "minty" langt bak. I munnen merkbar sødme i anslaget, men syren strammer raskt opp dette. Stor, fyldig og fet munnfølelse med kraftig mineralitet i midtpartiet. Svakt bitterpreg også på denne i lang, deilig og nesten bruspulveraktig finish.

En flott og, slik den fremstår idag, veldig ferskfruktig vin uten overdøvende syre, selv om vinen oppleves som særdeles frisk og fin. Mye av alt! Veldig "min" gate - 90 poeng!
---

VIN 4: Keller RR 2010
Klar, lys sitrongul. Også på denne åpner duften med toner av svette, nesten mot "svett frukt", hvit fersken og en litt "brun" mineralitet. I munnen fersk sitrusfrukt i anslaget med en fylde som likevel gir inntrykk av en slank og "transparent" vin. Føles meget frisk og nesten "sitronsaft"-aktig. Bitterhet og "trolldrops" i en lang finish med dirrende skarp syre.

Også her synes jeg 2010-syra er ute av kontroll, samtidig som jeg også synes denne mangler noe av fylden og "punchen" til 2011. Ikke vanskelig å velge favoritt her! 86-87 poeng.
---

VIN 5: Keller Nierstein Trocken 2011
Lys grønngul i glasset. På duft eplekjerner, grapefrukt og ståltank. Mangler mye av mineraliteten til de foregående. I munnen eple i anslaget, litt stikkende syre som føles en tanke "uintegrert". Litt tynn og enkel munnfølelse. Medium kort finish med svært bitter hale.

En opphypet vin som jeg har smakt et par ganger tidligere uten å ha blitt "blown away" - så ei heller her. Vet ikke om denne vinen bare er svært lukket nå, eller om den rett og slett ikke er så bra som alle skal ha det til. 82 poeng, slik den fremstår i dag.
---

VIN 6: Keller Kirchspiel GG 2011
Lys grønngul, funklende klar i glasset. På duft voldsomt mineralsk, med undertoner av kritt, knust stein, noe kruttaktig (kan være svovel) og limeskall. Med litt temperatur kommer også duggfersk sitrusfrukt. I munnen svakt spritzy anslag, og en syrefrisk, heftig og konsentrert munnfølelse. Nesten som pepper eller chili i midtpartiet. Også denne har noe bittertoner på finish som er lang og god med en slags "grå" metall-følelse, hint av nesle og lakris.

En heftig vin å smake nå, og føles så blodfersk at frukten nesten ikke er mulig å oppdage under alt det mineralske og "power punchy". En svært bra riesling; dette kommer helt sikkert til å bli stort med alder. La ligge! 92+ poeng.
---

VIN 7: Keller Kirchspiel GG 2010
Markant gulere på farge enn forrige flaske, er denne kommet langt allerede? På duft fremstår denne for meg som svært lukket med små hint av stål, sitrondrops og noe fat-aktig. I munnen syrefrisk i anslaget med et forbausende lett og smalt midtparti. Lang finish med syre som oppleves som langvarig i ganen, selv om den samtidig føles avdempet og "harmonisk" (kan man si det om 2010-syra?).

Jeg kicker ikke helt på denne. I forhold til 2011 av samme, fremstår denne som lukket, trang og heller uinteressant idag. Jeg kan for lite om lagring av GG'er til å uttale meg sikkert om noen fremtidshorisont, men for meg er igjen valget enkelt om jeg må velge mellom 2010 og 2011 når det kommer til Kellers viner... 86 poeng.
---

VIN 8: Keller Monsheim Silberberg Rieslaner Auslese 2010
Servert blindt. Tenkte søtvin bare på fargen som minner mest om signalgul overstrykningstusj. På duft sitrondrops, sødmefull og noe svakt kjemisett. I munnen søt, men med en helt hinsides heftig syre som tar over nesten øyeblikkelig. Fet og og tjukk i midtpartiet med syltet ananas, sure trolldrops og denne villskapen av et syrekick. Ekstremt syrefrisk finish som sitter i en lang stund.

En dessertvin der syra spiller hovedrollen. Jeg har ingen problemer med å se kvaliteten i denne vinen, men jeg synes likevel dette blir litt overveldende. Jeg klarer ikke helt å se for meg hva denne skal kunne matches med matmessig. Mulig jeg er litt for "känslig" overfor 2010-syra, men det blir litt for hardcore for min smak. 82 poeng.
---
Konklusjonen må bli at 2011 er en svært bra årgang for Kellers viner og de er faktisk drikkbare nå, selv om de etter alt å dømme vil tjene på lagring. 2010 er for meg en "acid freak"-årgang der jeg dessuten synes vinene per nå gir for lite av seg selv. Uansett viste også smakingen at vinene fra Keller trenger MYE luft - de kunne sikkert tålt flere døgn med lufting uten at det hadde gjort dem noe vondt.
Tusen takk til Gard og de andre for meget bra opplegg og initiativ!

GenFors 2013 med 5 blinde

Det var tid for første generalforsamling i vinklubben i det nye året, og som seg hør og bør måtte det smakes noen viner mens formalitetene rundt planleggingen av klubbens forestående program ble gjennomgått. Korte notater, alle viner servert blindt - minus Musar'en som jeg selv hadde med:

VIN 0: Robert Ampeau Bourgogne Blanc 1988
Oksidert, epleskrott og gone.
---
Neste vin ut åpenbarte seg som rubinrød mot lillablå og klar i glasset. På duft urtete og litt grønn, undertoner av bitre mandler, kirsebær og litt tobakk etter noe tid i glasset. I munnen åpner vinen med et svært syrefriskt anslag med kirsebærstein og ganske finkornete tanniner som tørker godt i munnhulen. Kirsebærstein og frisk syre på medium lang finish.

Forsamlingen var litt delt på denne - jeg tippet Italia, Toscana og sangiovese-basert...

VIN 1: Montevertine 2008

En ganske OK vin, men den lukket seg veldig i glasset utover kvelden og ga svært lite på både smak og duft etterhvert. Jeg opplevde vinen som i overkant syrete og slank. Behøver mat og kanskje litt lagring. 85 poeng.
---
VIN 2: Château Musar 2005

Siden jeg hadde med denne, ble det ingen tipping. I glasset noe skyet, med brunrød midte mot oransje kant. På duft først voldsom lukt av løsemidler og neglelakkfjerner, marsipan/mandelmasse, brune (oksiderte) bananer og grønne buskblader. Vinen ble servert litt kald, og de mest voldsomme kjemidunstene ga seg ganske fort etterhvert som temperaturen steg. I munnen sursøtt anslag med overmodne plommer, kirsebærlikør og en ganske bra finish med preg av rødt epleskall. Syren strammer seg godt opp mot slutten.

Jeg har tidligere vært litt skeptisk til Musar, men ble bra overbevist med 2003'ern. Denne er heller ikke dum! Drikker ganske bra nå, men vil sikkert bli enda bedre med en 5-10 år i kjelleren. Utrolig mye, og spennende, vin for penga (270,-)! 89 poeng.
---
Neste vin ut var klar og dyp blårød. På duft krydder, jern, mandelessens og noe syntetisk smågodt. På smak bark i anslaget, med kirsebær og litt grønne, vegetalske toner. Ganske kort og litt flat finish, men helt OK frukt i midtpartiet. Meget syrefrisk.

De andre i forsamlingen var først helt klare på at vi var i nord-Rhône, men jeg ville heller til Piemonte, og til en dolcetto-basert luring...

VIN 3: G. D. Vajra Langhe Rosso 2010

Tror faktisk dolcetto inngår i denne blandingen, så var vel ikke helt off... En enkel, men ganske god vin. Perfekt til hverdagsbruk, men syrligheten krever matfølge. 80 poeng.
---
Fargen på neste vin var gjenstand for latter og hevede øyenbryn. Lillabrunsvart, litt skyet og helt ugjennomtrengelig. Først en voldsom stank av "skitten" barnehage, møkkete sand og musk. Gir seg med litt lufting i glasset og åpenbarer en nesten bordeaux-aktig duft med blyantspiss, lakris og blåbærpai. I munnen sødmefullt anslag med markante tanniner og bra syre. Også på smak vekkes minnene om bordeaux vestside.

Jeg var ganske kjapt på bordeaux, men ellers var jeg blank...

VIN 4: Le Pech Abusé 2005

Bio-vin fra Buzet som er så nær bordeaux jeg har kommet uten at det er "the real deal". Forholdsvis høy prosentandel cabernet franc (35%) gir sannsynligvis det skittenmørke preget som både er frastøtende og pirrende på samme tid. En spennende vin som er et knallkjøp til rett over 170,-. Altfor ung, dog. Bør ikke åpnes før tidligst 2018! 86 poeng.
---
Siste vin ut var mursteinsrød, men mørk i glasset - med antydning til bruning i kanten. Vinen ble servert "vinterkjellerkald" - det vil si rundt 8 grader, og ga svært lite til å begynne med. En ekstremt saftaktig frukt på lukt med en salig blanding av rips, solbær og jordbær. Lukter virkelig bare av fersk saft fra hagebær, og minner ikke mye om vin. Med litt temperatur kommer litt mer kryddertoner og kanskje en anelse lagringspreg, men den nesten stikkende hagebærlukten gir seg ikke. I munnen også her smal og saftaktig, med en utpreget "creamy" finish som tyder på eikelagring.

Helt på viddene her - jeg tror jeg endte opp på noe italiensk; muligens en ukjent drue fra Sicilia...

VIN 5: Clos du Val Zinfandel 2006

Tja, hva skal man si? Denne var ikke helt min gate, og jeg kom på at jeg har smakt den før, i et relativt ukonsentrert øyeblikk. Heller ikke da ble jeg veldig imponert. Det er noe stikkende, altfor saftfruktaktig med denne som ikke tiltaler meg, samtidig som jeg vel føler at vinen ikke helt har tålt å bli lagret. Tidligere flasker med zinfandel har ikke smakt sånn?! Vanskelig å bli klok på denne, men den er ikke noen favoritt hos meg. 78 poeng.
---

En liten '96-horisontal

Det var vinklubbelig tid for å smake noen røde bordeaux'er fra den kanskje beste Medoc-årgangen på 90-tallet (utenom 1990): 1996. Kort prosess, ganske korte notater, langt mellom himmel og helvete. Men du verden som de strålte, de som var best!

VIN 1: Château Vieux Robin 1996 (Medoc)
I glasset blodrød mot rustbrun i kanten. Antydning til skyet. På "duft" først frukt i kjeller, nedfallskirsebær, tuttifrutti-aktig godteripreg og gammelt klesskap. Går etterhvert over i noe mer ureint, og får litt unoter av mugg, jord og "dødsbo". I munnen syrlig anslag, med ganske spiss syre. Rund og slank munnfølelse med helt nedslepne tanniner. Midtparti med sure kirsebær, selv om frukten på denne strengt tatt har takket for seg. Kort finish med støvsmak. Hint av lakris.

En ikke optimal flaske, og vanskelig å si om den er urein eller bare altfor gammel. Ikke noe å samle på i hvert fall, men en grei referanse i forhold til bordeaux over toppen. Ikke vurdert.
---

VIN 2: Château Fourcas Dupré 1996 (Listrac)
Rubinrød og klar med murstein i kanten. På lukt først noe ost, metall og jord. Blåser vekk og etterlater solbær, eucalyptus, våt leire, gammel kommodeskuff, kaffegrut, honning og noe røde nedfallsepler etterhvert. Veldig silky anslag i munnen med moden, men absolutt god solbærfrukt. Elegant munnfølelse med tanniner som knapt er merkbare lenger. Lang og god finish som sitter godt i med kaffe og mer moden solbærfrukt.

En overraskende kompleks og elegant vin som taklet mat på en veldig bra måte. En utmerket mat-bordeaux i sin nok absolutt beste form. Må ha vært perfekt flaske. Ikke noe å lagre videre på - drikk opp! 85 poeng.
---

VIN 3: Château de Rochemorin 1996 (Pessac-Leognan)
Rustrød med oransje og lys kant i glasset. Kommet langt på farge. På duft kraftig skogspreg av einebær, furu, noe volatilt, godt moden rødfrukt og toffee. Veldig silky anslag også på denne, men munnfølelsen bærer preg av betydelig lavere konsentrasjon. Slank og kanskje litt mager frukt i munnen. Likevel elegant og veldig lineær i smakskurven. Litt rødt eple på noe kort finish. Antydning til noe grønnstikk langt bak.

En helt moden vin som kanskje er litt på hell. Mulig var ikke denne noe mer i utgangspunktet, men denne er definitivt drikk opp. Taklet mat dårlig. 81 poeng.
---

VIN 4: Château Sociando-Mallet 1996 (Saint Estephe/Saint Seurin de Cadourne)
I glasset rustrød mot rubin. Nesten ingen kant og veldig tett. Sexylubben duft som bare legger på seg mer og mer med tid i glasset. Stor, maskulin og kompakt med mynte, Coca-Cola, bjørnebærsyltetøy og sedertre. Utrolig lekker, kan bare snuse og sniffe på glasset i evigheter! I munnen tett og kompakt anslag med helt fantastisk frukt - en dekadent miks av rød og blå frukt med en underliggende sødme som passer perfekt. Meget lang finish med elegant krydderpreg av nellik og noe udefinerbart eksotisk.

Føles faktisk ung, med tydelige tanniner. Rett og slett en helt fantastisk bra vin som nok har enda mer å gå på. Er meget god idag, blir nok ekstraordinær med litt mer tid. Enormt potensiale! Drikk 2018-2030. 92+ poeng.
---

VIN 5: Château Cantemerle 1996 (Macau/Haut-Medoc)
Rubinrød med bruning i kanten. På duft denne deilige, feminine bestemorsparfymen med undertoner av pepper, modne blåbær, kanel og ferskengodteri. Feminin og lekker! I munnen supersilky anslag med elegant krydderpreg, sursøte bær og en anelse om tanniner som nå er nedslipt. Nesten vektløs, røykaktig munnfølelse med en subtil finish som sitter lenge i med nellik og mer av de sødmefulle blåbærene.

Smakt to ganger tidligere og denne flasken var ikke noe dårligere. Mister nok litt av "wow"-faktoren nå, men tjener stort på elegansen fremfor kraften. En optimal flaske. Drikk nå - holder nok lenger, men blir nok ikke merkbart bedre. 91 poeng.
---

Vininferno

Mandag 15. oktober ble vinmessen Vininferno arrangert i Posthallen restaurants lokaler med produsenter og produkter fra porteføljen til importørene Strøm, Bibendum, Best Buys og Premium Wines. På et slikt arrangement blir det nesten en kamp mot klokka for å få med seg flest mulige utstillere, men et lite utvalg kom jeg likevel gjennom. Korte notater, umiddelbar oppfattelse av vinen merket med stjerner (*-****):

Château du Seuil:
Medium stor produsent fra Graves i Bordeaux som hadde velsmakende, om kanskje ikke de mest komplekse vinene. Bra value, synes jeg!

• Château du Seuil Graves Blanc 2010: Stikkelsbær, veldig diskret eiket. Frisk, enkel og god (**)
• Château l'Avocat Graves Blanc 2010: Stilmessig grønnere, mer gress og solbærbusk, noe sødme i anslag. Oppleves som noe lettere (**)
• Château du Seuil Graves Rose 2011: Treningstøy med svette, knust stein og solbærbusk. Frisk, men litt enkel (*)
• Château du Seuil Graves Rouge 2006: Roseblader, marsipan, modne solbær, parfymert duft, bra syre og fin lengde. Fin budsjettbordeaux som bare vil bli bedre med litt mer tid i kjelleren (***)
• Château du Seuil Cérons 2007: Søtvin av botrytiserte druer, men ikke så fet og "heavy" i stilen som Sauternes. Sitrus, Zalo, vaskemiddel/tøymykner på duft. Lett, halvsøt og frisk stil. Overraskende bra (***)

---

Jean Pierre-Moueix:

Moueix-imperiets østsideviner er jo noen av verdens dyreste og mest ettertraktede, og det er ikke hver dag man får anledning til å smake flasker av dette kaliberet!

• Moueix Saint-Emilion 2009: "Entry level" merlotvin som føles tørrende, litt grønn og bitter nå (*)
• Château Chantalouette 2007: Blåbær, krydder og også denne noe grønn. Sliter med bitterheten på disse (**)
• Château Bourgneuf 2009: Kjøttaktig, tungt krydret, oppleves som lett i munnen, men med veldig lang ettersmak. Bra, men ung (***)
• Château Magdelaine 2008: Blåbær, røyk og stappa med eksotiske krydder. Meget lang. Altfor ung (***)
• Château Petrus:
• 2007: Blåbær, vanilje, eksotiske krydder
• 2008: Blåbær, vanilje, eksotiske krydder
• 2009: Blåbær, vanilje, eksotiske krydder... Keiserens nye klær, anyone? Greit nok at Petrus er en legende, men de hysteriske prisene blir bare latterlige. Jeg klarer ikke å se det geniale i dette. Sikkert god vin, men gi meg heller en Bourgneuf any day!

---

Inniskillin:

Icewine fra Canada! Sært som det jo er, så er det faktisk fantastisk godt! Litt stive priser...

• Inniskillin Gold Vidal Icewine 2008: Tørket sultanarosin, krydret, "spritzy" munnfølelse med masse muscat-drue. Noe hvit pepper. Lang! (****)
• Inniskillin Riesling Icewine 2008: Masser av tørket frukt, "gulere" aromabilde, enormt søt. Knall lengde, men litt ufrisk (***)
• Inniskillin Cabernet Franc Icewine 2008: Tydelig rosin, røde spisedruer, noe banan og litt beaujolais over det hele. Intenst søt og litt sær (**)

---

M. Chapoutier:
Bra produsent fra Rhône. Smakte hele rekka, og det tok sin tid! Veldig korte (ufullstendige) notater:

• La Ciboise Blanc 2011: Lett, grei vin med noe sødme (**)
• Saint-Joseph Deschants Blanc 2011: Hard osteskorpe og fersken, litt kort (**)
• Saint-Joseph Les Granilites Blanc 2010: Veldig tydelig eik, stram i munnen, litt halvkort (*)
• Marius Rosé 2011: Veldig enkel, men god rose! (**)
• Marius Rouge 2010: Enkel, men fruktig og fin. Billig og bra allroundvin (**)
• La Ciboise Rouge 2010: Stram frukt, litt trå i munnen. Litt for enkel (*)
• CDR BIO 2010: Snill og rund. Helt OK hverdagsvin, men i overkant enkel (*)
• CDR Villages Rasteau 2010: Endel sødme, moden frukt, trå munnfølelse, raspete, litt ugreie tanniner. Føles ikke helt "ferdig" (*)
• Crozes-Hermitage La Petite Ruche 2010: Rå potet, pepper, anis og meget frisk blåfrukt. Moden og veldig bra. Textbook syrah! Knallbra til prisen (164,-) (***)
• Saint-Joseph Deschants Rouge 2010: Kokt laks, ekstremt syrlig. Ikke så bra, denne (*)
• Crozes-Hermitage Les Meysonniers 2009: Tynn, vandig. Nei! (*)
• Chateauneuf-du-Pape La Bernardine 2010: Brun jord, anis, lakris og noe sødmefull frukt. Ikke alkobombe! Flott CNdP! (***)
• Cornas Les Arènes 2006: Eksotiske krydder, veldig ung og lukket. Gir utrolig lite. For fersk idag. Trenger masse tid (**)
• Côte-Rôtie Les Bècasses 2006: Noe parfymert kjøtt, ellers lite. Ung og lukket (**)
• Hermitage 2007: Rett og slett helt knall! (****)

---

Fritz Haag:

Knallbra riesling, i en litt tilbakelent, elegant stil. Ingen kraftpakker her (bortsett fra den siste auslesen):

• Riesling 2011: Enkel og sitrusdrevet standardriesling med ørlite sødme. Litt dyr for dette nivået (*)
• Riesling Trocken 2011: Ett lite hakk opp. Friskere, med hvite blomster og crispy, grønne epler (**)
• Braunerberger Kabinett 2011: Brunere aromaer, mer "brent" mineralitet, mye bakte epler (***)
• Brauneberger Juffer Spätlese 2011: Noe mer sødme, lukket, mest grønne epler (**)
• Brauneberger Juffer Sonnenuhr Auslese 2011: Fersk svette, ganske lukket, mye sødme og litt "flat" i smaken (**)
• Brauneberger Juffer Sonneuhr Auslese Goldkapsel 2011: Intenst søt, vanvittig konsentrert, enorm lengde. Fantastisk! (****)

---

Louis Jadot:

Storprodusenten fra Burgund presenterte både hvite og røde. Jeg smakte de fleste røde:

• Beaujolais Villages Combe aux Jacques 2010: Lett i stilen, vaskepulver og blomsterbukett. Grei lengde (**)
• Mercurey Rouge 2009: Kirsebærfruktig og frisk, men altfor lett (*)
• Château des Jacques Moulin-a-Vent 2009: Fint krydder, elegant, bra med lakris på finish (**)
• Côtes de Beaune Villages 2009: Floral, candy-preg, stram og mineralsk finish. Litt for tøff nå (**)
• Beaune Theurons 1er Cru 2007: Parfymert og veldig frisk. Litt animalske undertoner på finish. Trå i munnen (**)
• Gevrey Chambertin 2007: Helt lukket. Umulig å vurdere

---

4 blinde portugisere og en luring

Det var tid for portugalsmaking i vinklubben. Grunnet litt redusert oppmøte ble det en litt slankere ansamling flasker denne runden. Konseptet var enkelt: 4 portugisere og en luring fra europeisk land med middelhavsforbindelse, servert blindt:

VIN 1:
Helt lys, bringebærrød i glasset. På duft veldig frisk og fruktig med bringebær, bitre urter, lakris, vanilje (diskret fat), rips, kvist og kvast og en merkelig lukt av Peppes Pizza etter en stund i glasset. På smak mye sunn, frisk frukt med kirsebær, mer urter og merkbar bitterhet. Ren og pen i midtpartiet, men ender ganske kort.

Jeg tenkte at dette måtte være en luring fra Portugal og fikk rett:

Conceito Bastardo 2010

En raring fra "litt her og der" vekststedmessig. 100% bastardo og et nytt og ganske gledelig bekjentskap. Flott drikkevin, men er ikke veldig kompleks eller "stor". Fin for hva den er - flere tippet Sicilia på denne, og stilmessig ligner den ganske mye. Fin vin. 84 poeng.
---
VIN 2:
Dyp blårød i glasset. Først veldig heavy fatpreg på duft. Må luftes endel i glasset for å tvinge frem noe plommete blåfrukt, ispedd bjørnebærsyltetøy. Først etter en stund kommer et litt modent preg. På smak kompakt og bra anslag, men midtpartiet føles hult og nesten som om noen har "fjernet" noe fra smakskurven. OK, litt mineralsk finish som sitter i en liten stund. Klart vegetale undertoner på denne.

Hadde ingen anelse på denne. Gjettet portugiser, men ante meg at den kanskje ikke var helt blodfersk:

Quinta de Saes Reserva 2001

En i utgangspunktet interessant vin, men midtpartiet på denne ødelegger endel for meg. Føles hul og rett og slett litt "off". Trenger sårt mat. I overkant hardt eiket. Ingen favoritt for min del. 73 poeng.
---
VIN 3:
Helt svart i glasset, lillasvart, blålig. På duft svært krydret - lukter røkt lakris (?), urter, endel grønt her også med touch av bladverk, endel asfalt og noe medisinalt langt bak. I munnen cornflakes og lakris. Utrolig tett og kompakt munnfølelse. Mye tanniner. Endel sødme i finish som rasper på tunga og føles litt grønn, men ikke bitter.

Portugal igjen, mente jeg. En sværing:

Pactus Tinta Barroca 2010

Veldig ung og nesten brutal å drikke nå. Du må like stilen for å kunne sette pris på dette. Kan sikkert bli bra om noen år, men er ikke mye behagelig nå. Trenger noe veldig kraftig kjøttmat. Vent 4 år. 81 poeng.
---
VIN 4:
En anelse brunere enn forrige, ellers ganske lik på farge. Duft av eucalyptus, blåbær, lakris. Tankene går til "CaliCab". I munnen svært syrlig anslag, også denne tett, med dropsaktig frukt, noe blåbærlikør. Veldig stram syre og bitende tanniner som gjør munnfølelsen noe ubehagelig. Blåbærsaftfølelse i medium lang ettersmak.

Også denne portugiser, var min klare mening:

Luis Pato Vinhas Velhas 2008

Ble overrasket da produsenten ble avslørt her. Pato går jo liksom for å være en av de beste i Portugal. Vel syrete stil, og munnfølelsen på denne er ikke helt god. Nei, dette var ikke så veldig bra. 70 poeng.
---
VIN 5:
Mørk rubin farge med antydning til oransjeskjær i kanten på glasset. På lukt "funky earth" og litt urein, pappaktig drittlukt. Etterhvert mer blåbærsyltetøy, kjøttkraft og litt neglelakkfjerner. Endel grønne og umodne undertoner med hint av grønn paprika. I munnen vannaktig saftighet, med stram munnfølelse. Ripsfrukt i midtpartiet med litt tanniner på finish. Kartaktig undertone på finish med noe rødt eple. Tørrende finish som tørker ut tunge og gane.

Det ble jo ganske åpenbart at dette måtte være luringen. Jeg tippet en masseprodusert, billig Languedoc:

Château Franc-Cardinal 2009

Det hjelper ikke med toppårgangen 2009 når du presterer på dette nivået som produsent. Billig, pappaktig og undermodent skvip. Koster 140,- på Polet og det er 120,- for mye! Med så mye god vin fra denne årgangen, er det latterlig å skulle tilby sånt som dette i polhyllene. Ikke drikk! 62 poeng.
---