FLIGHT 1: Sauvignon Blanc
VIN 1: Daugeneau Poilly-Fumé 2010
Lys strågul med grønnskjær på farge. På duft solbærbusker, våt skifer og nyslått gress. Smak av eplekart, mer skifer og noe ripskart. Nesten overveldende syre, men dette var nok grunnet litt høy temperatur i glasset. Ingen stor vinner hos meg, men en bra match til de lange, grønne. (81 poeng)
---
VIN 2: Riffault Sancerre - Les Boucauds 2010
Fargemessig veldig lik 1'ern. Duftbildet kan best beskrives som en litt gammel gummimadrass som katten har pisset på og deretter har noen lagt madrassen ned i kjelleren og glemt den der. Under tiden har noen gnidd madrassen med svett, syntetisk treningstøy. Høres helt sykt ut, men det var slik jeg opplevde det der og da! I munnen noe mer avbalansert syre med noe bitterpreg. Litt hvit pepper, grønn pære og klar undertone av asparges. Lang ettersmak som sitter lenge i. Veldig bra match til både hvit og grønn asparges, men en noe "sær" vin for meg. (82-83 poeng).
---
VIN 3: Clos Henri 2008, Marlborough, New Zealand
Grønnere enn de to foregående på farge med noe dust, limegrønt. På duft klart mer av alt, med tomatplante, solbærbusk, bregner, honning, løsemidler (aceton/lynol) og ståltank. I munnen mye grapefrukt og nesler, ganske brennende alkohol. Noe ettersmak av appelsinskall. Ikke helt optimal til grønnsakene og vel en ganske ubalansert og litt for overlesset vin. Heller ingen favoritt blant de andre smakerne. (77 poeng)
---
FLIGHT 2: Riesling
VIN 4: Leitz 1, 2, Dry (Turn up the Leitz!) 2010
Lys gulgrønn på farge med en anelse små bobler i glasset. Veldig søt og godteriaktig duft av pære-is, tropisk frukt, gummislange, melonskall, jordbær og stål. I munnen "spritzy" med ganske syrefriskt anslag. Mye frukt utover med mer pære og honningmelonskall. Kort ettersmak. Virker først ganske frisk og god, men med litt temperatur faller denne vinen fullstendig sammen og blir en altfor syrete og syntetisk suppe med preg av "fjortis-fyll". Må drikkes veldig, veldig kald, ellers var dette egentlig ikke så veldig mye å skrive hjem om. Full kræsj med aspargesen. (72-75 poeng, avhengig av temperatur)
---
VIN 5: Schäfer-Frölich Schlossböckelheimer 2008
Farge som 4, men med en helt annen duft. Preg av botrytis, pære, litchi, stikkelsbær, honning, bitumen og tropisk nektar. Mye friskere på duft, denne. Smaken er også her veldig syrefrisk, med mer avstemt frukt i retning gråpære og fersken. Veldig ren og klar syrestrek gjennom hele smaksbildet med en finish som sitter i en god stund. Vanskelig å plassere denne, men likte denne bedre enn Leitz'en.
Det ble snakket om at denne vinen var en mer "herre-vin", men at den da heller ble sett for seg drukket av Harry Klein en gang på sent 70-tall på en litt sliten DDR-pub. Uansett, bra saker! (84 poeng)
---
VIN 6: Fritz Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr GG 2009
Veldig funklende og fin strågul farge. Klart mest ekspressiv av vinene til nå på duft. Veldig kompleks med toner av muscat-druer, kardemomme, muskat, nøtter, karamell og mango-sorbet. Underliggende hint av melkeprodukter og roser. I munnen supersilky med en slags "innbakt" syre som er veldig klar og ren, samtidig som den ikke blir for overtydelig. Mye moden frukt her, med en slags sorbet-frisk munnfølelse. Creamy og veldig lekker avslutning med utrolig fint avstemt syre.
Kveldens mest elegante vin, uten tvil. Men noen god match til asparges? Tja, om man virkelig vil så passer nok denne fint til hvite, tyske asparges, men personlig ville jeg foretrukket å drikke denne for seg selv.
Føles ennå veldig ung, og jeg tror ikke denne har vondt av noen år på baken før man åpner neste flaske. Flott vin! (88 poeng)
---
NOEN EKSTRA:
VIN 7: Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Alte Reben 2009
Her skrev jeg ikke så mye notater, men jeg husker vinen som veldig god, med fint avstemt syre og lang ettersmak. Gir ikke poeng til denne. I noenlunde samme liga som vin 5 og 6.
---
VIN 8: Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Auslese 2004
Jeg hadde med denne luringen til dessert av stekt brie med honning og valnøtter. I glasset nesten "mistenkelig" lys strågul (jeg hadde forventet en mer gyllengul farge på en auslese). På duft en overveldende stank av svovel/brent fyrstikk og svidd treverk. Mange ble nesten skremt av den utrolig kraftige lukten. Under svovelteppet finnes likevel mye søt og moden tropisk frukt, fersken, aprikoser, honning, karrikrydder og earl grey te. I munnen søtt og nesten klebrig anslag, med en slags raspende syre som tar fullstendig over mot slutten. Veldig, veldig lang ettersmak! Helt "crazy" vin, som nok er altfor ung til å kunne nytes til fulle ennå. Var uansett en helt vidunderlig bra match til ostedesserten og mange i smakepanelet fikk nok nesten en liten åpenbaring :)
Vil ikke anbefale å prøve å nærme seg denne rakkeren før etter 2017-2018, sannsynligvis kan den ligge ennå lenger. (87-92 poeng, svært godt lagringspotensiale)
---
Konklusjonen etter denne smakingen må bli at pris-kvalitet-ratioen er mye høyere på tysk riesling enn på sauvignon blanc-baserte viner. Synes generelt de franske skuffer litt og blir for tynne og transparente, men det er nok bare stilen. Til grønn asparges var imidlertid matchen best med sauvignon blanc, mens de tyske vinene strålte i møtet med hvit asparges.
Tusen takk til alle deltakere i klubben for en meget vellykket og interessant smaking!
---
