lørdag 24. november 2012

En liten '96-horisontal

Det var vinklubbelig tid for å smake noen røde bordeaux'er fra den kanskje beste Medoc-årgangen på 90-tallet (utenom 1990): 1996. Kort prosess, ganske korte notater, langt mellom himmel og helvete. Men du verden som de strålte, de som var best!
VIN 1: Château Vieux Robin 1996 (Medoc)
I glasset blodrød mot rustbrun i kanten. Antydning til skyet. På "duft" først frukt i kjeller, nedfallskirsebær, tuttifrutti-aktig godteripreg og gammelt klesskap. Går etterhvert over i noe mer ureint, og får litt unoter av mugg, jord og "dødsbo". I munnen syrlig anslag, med ganske spiss syre. Rund og slank munnfølelse med helt nedslepne tanniner. Midtparti med sure kirsebær, selv om frukten på denne strengt tatt har takket for seg. Kort finish med støvsmak. Hint av lakris.

En ikke optimal flaske, og vanskelig å si om den er urein eller bare altfor gammel. Ikke noe å samle på i hvert fall, men en grei referanse i forhold til bordeaux over toppen. Ikke vurdert.
---
VIN 2: Château Fourcas Dupré 1996 (Listrac)
Rubinrød og klar med murstein i kanten. På lukt først noe ost, metall og jord. Blåser vekk og etterlater solbær, eucalyptus, våt leire, gammel kommodeskuff, kaffegrut, honning og noe røde nedfallsepler etterhvert. Veldig silky anslag i munnen med moden, men absolutt god solbærfrukt. Elegant munnfølelse med tanniner som knapt er merkbare lenger. Lang og god finish som sitter godt i med kaffe og mer moden solbærfrukt.

En overraskende kompleks og elegant vin som taklet mat på en veldig bra måte. En utmerket mat-bordeaux i sin nok absolutt beste form. Må ha vært perfekt flaske. Ikke noe å lagre videre på - drikk opp! 85 poeng.
---
VIN 3: Château de Rochemorin 1996 (Pessac-Leognan)
Rustrød med oransje og lys kant i glasset. Kommet langt på farge. På duft kraftig skogspreg av einebær, furu, noe volatilt, godt moden rødfrukt og toffee. Veldig silky anslag også på denne, men munnfølelsen bærer preg av betydelig lavere konsentrasjon. Slank og kanskje litt mager frukt i munnen. Likevel elegant og veldig lineær i smakskurven. Litt rødt eple på noe kort finish. Antydning til noe grønnstikk langt bak.

En helt moden vin som kanskje er litt på hell. Mulig var ikke denne noe mer i utgangspunktet, men denne er definitivt drikk opp. Taklet mat dårlig. 81 poeng.
---
VIN 4: Château Sociando-Mallet 1996 (Saint Estephe/Saint Seurin de Cadourne)
I glasset rustrød mot rubin. Nesten ingen kant og veldig tett. Sexylubben duft som bare legger på seg mer og mer med tid i glasset. Stor, maskulin og kompakt med mynte, Coca-Cola, bjørnebærsyltetøy og sedertre. Utrolig lekker, kan bare snuse og sniffe på glasset i evigheter! I munnen tett og kompakt anslag med helt fantastisk frukt - en dekadent miks av rød og blå frukt med en underliggende sødme som passer perfekt. Meget lang finish med elegant krydderpreg av nellik og noe udefinerbart eksotisk.

Føles faktisk ung, med tydelige tanniner. Rett og slett en helt fantastisk bra vin som nok har enda mer å gå på. Er meget god idag, blir nok ekstraordinær med litt mer tid. Enormt potensiale! Drikk 2018-2030. 92+ poeng.
---
VIN 5: Château Cantemerle 1996 (Macau/Haut-Medoc)
Rubinrød med bruning i kanten. På duft denne deilige, feminine bestemorsparfymen med undertoner av pepper, modne blåbær, kanel og ferskengodteri. Feminin og lekker! I munnen supersilky anslag med elegant krydderpreg, sursøte bær og en anelse om tanniner som nå er nedslipt. Nesten vektløs, røykaktig munnfølelse med en subtil finish som sitter lenge i med nellik og mer av de sødmefulle blåbærene.

Smakt to ganger tidligere og denne flasken var ikke noe dårligere. Mister nok litt av "wow"-faktoren nå, men tjener stort på elegansen fremfor kraften. En optimal flaske. Drikk nå - holder nok lenger, men blir nok ikke merkbart bedre. 91 poeng.
---

fredag 9. november 2012

Vininferno

Mandag 15. oktober ble vinmessen Vininferno arrangert i Posthallen restaurants lokaler med produsenter og produkter fra porteføljen til importørene Strøm, Bibendum, Best Buys og Premium Wines. På et slikt arrangement blir det nesten en kamp mot klokka for å få med seg flest mulige utstillere, men et lite utvalg kom jeg likevel gjennom. Korte notater, umiddelbar oppfattelse av vinen merket med stjerner (*-****):

Château du Seuil:
Medium stor produsent fra Graves i Bordeaux som hadde velsmakende, om kanskje ikke de mest komplekse vinene. Bra value, synes jeg!


  • Château du Seuil Graves Blanc 2010: Stikkelsbær, veldig diskret eiket. Frisk, enkel og god (**)
  • Château l'Avocat Graves Blanc 2010: Stilmessig grønnere, mer gress og solbærbusk, noe sødme i anslag. Oppleves som noe lettere (**)
  • Château du Seuil Graves Rose 2011: Treningstøy med svette, knust stein og solbærbusk. Frisk, men litt enkel (*)
  • Château du Seuil Graves Rouge 2006: Roseblader, marsipan, modne solbær, parfymert duft, bra syre og fin lengde. Fin budsjettbordeaux som bare vil bli bedre med litt mer tid i kjelleren (***)
  • Château du Seuil Cérons 2007: Søtvin av botrytiserte druer, men ikke så fet og "heavy" i stilen som Sauternes. Sitrus, Zalo, vaskemiddel/tøymykner på duft. Lett, halvsøt og frisk stil. Overraskende bra (***)
---
Jean Pierre-Moueix:
Moueix-imperiets østsideviner er jo noen av verdens dyreste og mest ettertraktede, og det er ikke hver dag man får anledning til å smake flasker av dette kaliberet!


  • Moueix Saint-Emilion 2009: "Entry level" merlotvin som føles tørrende, litt grønn og bitter nå (*)
  • Château Chantalouette 2007: Blåbær, krydder og også denne noe grønn. Sliter med bitterheten på disse (**)
  • Château Bourgneuf 2009: Kjøttaktig, tungt krydret, oppleves som lett i munnen, men med veldig lang ettersmak. Bra, men ung (***)
  • Château Magdelaine 2008: Blåbær, røyk og stappa med eksotiske krydder. Meget lang. Altfor ung (***)
  • Château Petrus:
    • 2007: Blåbær, vanilje, eksotiske krydder
    • 2008: Blåbær, vanilje, eksotiske krydder
    • 2009: Blåbær, vanilje, eksotiske krydder... Keiserens nye klær, anyone? Greit nok at Petrus er en legende, men de hysteriske prisene blir bare latterlige. Jeg klarer ikke å se det geniale i dette. Sikkert god vin, men gi meg heller en Bourgneuf any day!
---
Inniskillin:
Icewine fra Canada! Sært som det jo er, så er det faktisk fantastisk godt! Litt stive priser...
  • Inniskillin Gold Vidal Icewine 2008: Tørket sultanarosin, krydret, "spritzy" munnfølelse med masse muscat-drue. Noe hvit pepper. Lang! (****)
  • Inniskillin Riesling Icewine 2008: Masser av tørket frukt, "gulere" aromabilde, enormt søt. Knall lengde, men litt ufrisk (***)
  • Inniskillin Cabernet Franc Icewine 2008: Tydelig rosin, røde spisedruer, noe banan og litt beaujolais over det hele. Intenst søt og litt sær (**)
---
M. Chapoutier:
Bra produsent fra Rhône. Smakte hele rekka, og det tok sin tid! Veldig korte (ufullstendige) notater:

  • La Ciboise Blanc 2011: Lett, grei vin med noe sødme (**)
  • Saint-Joseph Deschants Blanc 2011: Hard osteskorpe og fersken, litt kort (**)
  • Saint-Joseph Les Granilites Blanc 2010: Veldig tydelig eik, stram i munnen, litt halvkort (*)
  • Marius Rosé 2011: Veldig enkel, men god rose! (**)
  • Marius Rouge 2010: Enkel, men fruktig og fin. Billig og bra allroundvin (**)
  • La Ciboise Rouge 2010: Stram frukt, litt trå i munnen. Litt for enkel (*)
  • CDR BIO 2010: Snill og rund. Helt OK hverdagsvin, men i overkant enkel (*)
  • CDR Villages Rasteau 2010: Endel sødme, moden frukt, trå munnfølelse, raspete, litt ugreie tanniner. Føles ikke helt "ferdig" (*)
  • Crozes-Hermitage La Petite Ruche 2010: Rå potet, pepper, anis og meget frisk blåfrukt. Moden og veldig bra. Textbook syrah! Knallbra til prisen (164,-) (***)
  • Saint-Joseph Deschants Rouge 2010: Kokt laks, ekstremt syrlig. Ikke så bra, denne (*)
  • Crozes-Hermitage Les Meysonniers 2009: Tynn, vandig. Nei! (*)
  • Chateauneuf-du-Pape La Bernardine 2010: Brun jord, anis, lakris og noe sødmefull frukt. Ikke alkobombe! Flott CNdP! (***)
  • Cornas Les Arènes 2006: Eksotiske krydder, veldig ung og lukket. Gir utrolig lite. For fersk idag. Trenger masse tid (**)
  • Côte-Rôtie Les Bècasses 2006: Noe parfymert kjøtt, ellers lite. Ung og lukket (**)
  • Hermitage 2007: Rett og slett helt knall! (****)
---
Fritz Haag:
Knallbra riesling, i en litt tilbakelent, elegant stil. Ingen kraftpakker her (bortsett fra den siste auslesen):
  • Riesling 2011: Enkel og sitrusdrevet standardriesling med ørlite sødme. Litt dyr for dette nivået (*)
  • Riesling Trocken 2011: Ett lite hakk opp. Friskere, med hvite blomster og crispy, grønne epler (**)
  • Braunerberger Kabinett 2011: Brunere aromaer, mer "brent" mineralitet, mye bakte epler (***)
  • Brauneberger Juffer Spätlese 2011: Noe mer sødme, lukket, mest grønne epler (**)
  • Brauneberger Juffer Sonnenuhr Auslese 2011: Fersk svette, ganske lukket, mye sødme og litt "flat" i smaken (**)
  • Brauneberger Juffer Sonneuhr Auslese Goldkapsel 2011: Intenst søt, vanvittig konsentrert, enorm lengde. Fantastisk! (****)
---
Louis Jadot:
Storprodusenten fra Burgund presenterte både hvite og røde. Jeg smakte de fleste røde:
  • Beaujolais Villages Combe aux Jacques 2010: Lett i stilen, vaskepulver og blomsterbukett. Grei lengde (**)
  • Mercurey Rouge 2009: Kirsebærfruktig og frisk, men altfor lett (*)
  • Château des Jacques Moulin-a-Vent 2009: Fint krydder, elegant, bra med lakris på finish (**)
  • Côtes de Beaune Villages 2009: Floral, candy-preg, stram og mineralsk finish. Litt for tøff nå (**)
  • Beaune Theurons 1er Cru 2007: Parfymert og veldig frisk. Litt animalske undertoner på finish. Trå i munnen (**)
  • Gevrey Chambertin 2007: Helt lukket. Umulig å vurdere
---

4 blinde portugisere og en luring

Det var tid for portugalsmaking i vinklubben. Grunnet litt redusert oppmøte ble det en litt slankere ansamling flasker denne runden. Konseptet var enkelt: 4 portugisere og en luring fra europeisk land med middelhavsforbindelse, servert blindt:

VIN 1:
Helt lys, bringebærrød i glasset. På duft veldig frisk og fruktig med bringebær, bitre urter, lakris, vanilje (diskret fat), rips, kvist og kvast og en merkelig lukt av Peppes Pizza etter en stund i glasset. På smak mye sunn, frisk frukt med kirsebær, mer urter og merkbar bitterhet. Ren og pen i midtpartiet, men ender ganske kort.

Jeg tenkte at dette måtte være en luring fra Portugal og fikk rett:
Conceito Bastardo 2010
En raring fra "litt her og der" vekststedmessig. 100% bastardo og et nytt og ganske gledelig bekjentskap. Flott drikkevin, men er ikke veldig kompleks eller "stor". Fin for hva den er - flere tippet Sicilia på denne, og stilmessig ligner den ganske mye. Fin vin. 84 poeng.
---
VIN 2:
Dyp blårød i glasset. Først veldig heavy fatpreg på duft. Må luftes endel i glasset for å tvinge frem noe plommete blåfrukt, ispedd bjørnebærsyltetøy. Først etter en stund kommer et litt modent preg. På smak kompakt og bra anslag, men midtpartiet føles hult og nesten som om noen har "fjernet" noe fra smakskurven. OK, litt mineralsk finish som sitter i en liten stund. Klart vegetale undertoner på denne.

Hadde ingen anelse på denne. Gjettet portugiser, men ante meg at den kanskje ikke var helt blodfersk:
Quinta de Saes Reserva 2001
En i utgangspunktet interessant vin, men midtpartiet på denne ødelegger endel for meg. Føles hul og rett og slett litt "off". Trenger sårt mat. I overkant hardt eiket. Ingen favoritt for min del. 73 poeng.
---
VIN 3:
Helt svart i glasset, lillasvart, blålig. På duft svært krydret - lukter røkt lakris (?), urter, endel grønt her også med touch av bladverk, endel asfalt og noe medisinalt langt bak. I munnen cornflakes og lakris. Utrolig tett og kompakt munnfølelse. Mye tanniner. Endel sødme i finish som rasper på tunga og føles litt grønn, men ikke bitter.

Portugal igjen, mente jeg. En sværing:
Pactus Tinta Barroca 2010
Veldig ung og nesten brutal å drikke nå. Du må like stilen for å kunne sette pris på dette. Kan sikkert bli bra om noen år, men er ikke mye behagelig nå. Trenger noe veldig kraftig kjøttmat. Vent 4 år. 81 poeng.
---
VIN 4:
En anelse brunere enn forrige, ellers ganske lik på farge. Duft av eucalyptus, blåbær, lakris. Tankene går til "CaliCab". I munnen svært syrlig anslag, også denne tett, med dropsaktig frukt, noe blåbærlikør. Veldig stram syre og bitende tanniner som gjør munnfølelsen noe ubehagelig. Blåbærsaftfølelse i medium lang ettersmak.

Også denne portugiser, var min klare mening:
Luis Pato Vinhas Velhas 2008
Ble overrasket da produsenten ble avslørt her. Pato går jo liksom for å være en av de beste i Portugal. Vel syrete stil, og munnfølelsen på denne er ikke helt god. Nei, dette var ikke så veldig bra. 70 poeng.
---
VIN 5:
Mørk rubin farge med antydning til oransjeskjær i kanten på glasset. På lukt "funky earth" og litt urein, pappaktig drittlukt. Etterhvert mer blåbærsyltetøy, kjøttkraft og litt neglelakkfjerner. Endel grønne og umodne undertoner med hint av grønn paprika. I munnen vannaktig saftighet, med stram munnfølelse. Ripsfrukt i midtpartiet med litt tanniner på finish. Kartaktig undertone på finish med noe rødt eple. Tørrende finish som tørker ut tunge og gane.

Det ble jo ganske åpenbart at dette måtte være luringen. Jeg tippet en masseprodusert, billig Languedoc:
Château Franc-Cardinal 2009
Det hjelper ikke med toppårgangen 2009 når du presterer på dette nivået som produsent. Billig, pappaktig og undermodent skvip. Koster 140,- på Polet og det er 120,- for mye! Med så mye god vin fra denne årgangen, er det latterlig å skulle tilby sånt som dette i polhyllene. Ikke drikk! 62 poeng.
---