Barolo på dødsleiet

Vi hadde samlet oss til en liten "masterclass" med noen eldre, nebbiolo-baserte viner og litt mat. En skuffende kveld for de gamle flaskene...

Giovanni Rosso Barolo 2010:
Åpnet som referanse mot de eldre vinene. Nydelig duft rett fra flasken - treverk, tobakk, mandelessens, nyper, nype-te og etter noe tid litt anis. En nesten godteri-aktig kirsebærsfrukt. I munnen litt hot på alkohol, tydelig trekrydder, jord og nyper. Tydelige og "skrapete" tanniner i midtpartiet. Føles tight. Litt hot og bitter i finish, men sitter lenge med mye lakris i ettersmaken.

En nesten smertelig ung, men samtidig fantastisk tilgjengelig Barolo. Dette vil bli bra med litt lagring. 86 poeng.
---

Francesco Boschis Barolo 1995:
Kveldens mest uappetittelige farge mot lys kaffe blandet med cola. Skyet og grumset med oransje kant. På duft madeira, knekk og våt oppvaskklut. Smaker blæh!

Enten oksidert, varmeskadet eller begge deler. Fullstendig død.
---

Calissano Barolo Riserva Speciale 1967:
Mellombrun, skyet og ganske tett på farge. På lukt brød, porter-øl, våt bikkje, gammelt klesskap og noe tørket krydder. I munnen stort sett bare ekstrem syre med flat og vandig finish. Død!
---

Camerano Barolo 1971:
Ravoransje, klar og brunlig farge med mye "snøkule"-dryss i glasset. På "duft" aceton, karamellisert frukt, brødskorpe, hund og betongstøv. Noe mer liv i frukten enn de to foregående, men dette er en vin i respirator med 100% utsikter til snarlig død. Over toppen og vel så det! Ikke vurdert.
---

Produttori del Barbaresco Riserva Pora 1971:
Noe rødfarge i midten, mot brunoransje toner ut mot kanten av glasset. En "renere" duft på denne med bark, nyper, muskat, lakris, fioler og kaffe. Sursøtt anslag, hissig og enorm syre, noe intakt kirsebærfrukt, overraskende solid tanninstruktur. Noe krydder i ganske bra finish, sitter godt. Leskende.

En vin som er svært moden, men ennå ikke helt død. Noe frukt igjen, og dette går faktisk an å drikke! Likevel ingen "stor" vin, og smakt opp mot 2010-flaska er det ingen tvil om hva jeg foretrekker hva angår modning... Denne døde også utover kvelden og kollapset og ble like "karamellisert" og "bikkjete" som de tre andre etter ca. 2 timer. Drikk nå og drikk den fort! 81 poeng.
---
Takk til flaskebidragsytere og glitrende mat fra de andre gutta. Også takk til Rune for husing av laget!

En liten Domaine aux Moines-vertikal

Vinmonopolet har god tilgjengelighet på de chenin blanc-baserte vinene fra Loire-produsenten i Roche aux Moines, Savennières. Vi smakte noen nye og noen eldre årganger:

2012:
Lys gyldengul med oransje glød. På duft sitrus, liljer, honning og gult eple. Med temperatur kommer mandel og noen bananskall-aktig. I munnen frisk med moden frukt, aromaene følger duften, litt krydret, spicy tilsnitt. Medium syre, men sitter godt i midtpartiet. Liljer i litt bitteraktig finish. Ikke den lengste.

En ung, men tilgjengelig chenin-vin. Kan helt klart ligge lenger, men er usikker på om jeg synes lagring av disse vinene har noe for seg. En "fresh" vin. 85 poeng.
---
2011:
Funky lukt med mye mer mineralske toner. Tydelig drueskall og spisedruer, noe lys gul tobakk, chili og noe medisinalt mot banan-Flux (fluortabletter). I munnen uttalt krydret, noe sped frukt, mangler litt kropp og midtparti og også noe vandig finish. Bitter avslutning. Syren er ikke godt integrert og føles "utenpå" vinen.

Usikkerhet rundt bordet om denne egentlig er helt optimal flaske. Virker for meg ganske "off", selv om den kommer noe mer sammen med tid og temperatur i glasset. Likevel ingen umiddelbar "appeal" for meg på denne... Ikke vurdert.
---
1999:
På lukt ekstremt plastaktig, som en helt nyåpnet badeleke/badedyr. Badebassengreferansene fortsetter med hint av klor. Ikke tiltalende på lukt med undertoner av aske og gammel oppvaskklut, noe den imidlertid lufter av seg etter noen timer. I munnen smak av calvados, fet og "seig", nedfallsepler, "brun" smaksprofil. Finish med smak av gammel fyllefest og Cointreau. Meget syrlig.

Denne flasken er for meg enten sliten eller ikke bra. Ikke vurdert.
---
1998:
Lukter teg (det lille insektet på blåbærlyngen), valnøtter, nedfallsepler, mørk honning og stål. I munnen bittert anslag, råtten (brun) banan, papp-eske, sherry. Kort finish med mandler og papp-kartong.

Nok en dårlig flaske. Ikke vurdert.
---
1994:
OL på Lillehammer! Vidunderlig duft av svett Vette-drakt av ull, kantareller, akasiehonning og liljer. I munnen syrlig, men veldig leskende. Mye honningtoner, ispedd limesaft og sitron-te/is-te. Lett og frisk! Bra finish som føles meget leskende og frisk.

En flott, moden chenin med tydelige lagringsaromaer, samtidig som den er mye friskere i smaksprofilen enn både '98, '99 og '11. Kveldens vin for meg! 89 poeng.
---
1992:
Duft- og smaksmessig veldig lik på '94, men denne har noe mer svidd fyrstikk, papp-eske og molte i aromaprofilen. Litt mindre punch og kanskje litt "flatere" i midtpartiet. Ikke den lengste finishen. Meget syrlig.

Et klart steg ned fra '94, men på mange måter ganske lik. En helt annen vin enn de nyere årgangene. Kanskje i overkant lett. 84 poeng.
---

Distrikter i Tyskland

Det var tid for en komparativ riesling-smaking med fokus på de tre områdene Mosel, Nahe og Pfalz. Streit opplegg - tre produsenter, én per område, to viner per produsent.

Først ut en blind. Gylden, lys gul i glasset. På duft karri, sukkererter, fersken, pære, pepper, mineralsk, etterhvert i retning liljer. I munnen floral, noe honning. Høy syre i midtpartiet og ganske konsentrert finish med mer liljer og noe vanilje-aktig. Jeg var på noe naturvin av sauvignon blanc fra Østerrike. Det var imidlertid Claude Riffault Sancerre Les Chailloux 2011.
Artig med SB med lagringskarakter, ganske bra vin. 86 poeng.

VIN 1: (Mosel) Fritz Haag Brauneberger Riesling Trocken 2012
Eplete duft med hint av hvite blomster, gule spisedruer, tørkete urter og skifer-mineralitet. I munnen eplete anslag med frisk og ren frukt. Litt PEZ-aktig mineralitet og svakt "spritzy" munnfølelse. Saftig og leskende med solid finish med smak av "Love Hearts"-drops.

En meget god "entry level"-vin fra Fritz Haag. Topp value! Nydelig å drikke, passer til alt. 88 poeng.

VIN 2: (Mosel) Fritz Haag Brauneberger Juffer Sonnenuhr GG 2012
Mer kjøttaktig og oljete duft på denne. Moden frukt mot aprikoser, ganske "heady" duft med noe alko-stikk. I munnen gule epler, tydelig mer konsentrert enn forrige, stor og litt "klumsete" munnfølelse med en ganske lang finish med tydelig bitterpreg. Relativt god balanse mellom fruktsødme og syre. Taper seg endel over tid i glasset og famler i aromaene. Vinen føles litt "all-over-the-place", uten at jeg helt klarer å forklare hvordan. Rett og slett bare litt mindre frisk og mindre drikkevennlig enn den forrige.
Jeg begynner å mistenke at disse GG'ene er litt for oppkonstruerte viner. Mangler renheten til trocken-varianten, og samtlige 6 smakere foretrakk vin 1 fremfor denne. 82 poeng.
---

VIN 3: (Nahe) Dönnhoff Kreuznacher Krötenpfuhle Riesling Kabinett 2012
Moden frukt mot fersken og tropisk nektar på duft. Noe godtepose og vanilje-krydder. I munnen ganske søtt anslag med saftige aprikoser. Strammes opp av en fin, men ikke veldig tydelig syre. Prikkende mineralitet mot en krydret og lang finish.
Meget god kabinett på den litt sødmefulle siden. En topp matvin! 88 poeng.

VIN 4: (Nahe) Dönnhoff Kahlenberg Riesling Trocken 2012
Endel tropisk frukt på duft. Hint av urter, erter og en litt fet duft i retning noe vegetalt oljete (ikke petroleum). I munnen en mørk, nesten brun mineralitet i anslaget. Spritzy og fantastisk frisk frukt, meget konsentrert, uhyre frisk og saftig munnfølelse. Vinen vokser som en knyttneve av duggfrisk og syrlig frukt i munnen. Sitter meget lenge.
En fantastisk vin som har en enorm konsentrasjon, men likevel føles veldig naturlig, ren og frisk. Kveldens soleklare vinner! 92 poeng.
---

VIN 5: (Pfalz) Georg Mosbacher Deidesheimer Leinhöhle Riesling Trocken 2012
Erteblomster, godtepose, oljete, lime og helt tydelig våt stein på duft. Tropisk anslag, noe peprete mineralitet i midtpartiet. Slank, ren og lineær munnfølelse. Meget fin syre som er helt perfekt avpasset frukten. Flott lengde med deilig lime-følelse. Ekstremt pent balansert.
En slank og meget pen vin. Superfrisk og ren! 90 poeng.

VIN 6: (Pfalz) Georg Mosbacher Kieselberg GG 2012
Syntetisk treningstøy, vanilje, svært kalkmineralsk duft. Etterhvert hint av muskat, kanel og syntetisk godtepose. I munnen et voldsomt konsentrert anslag, som en lineær vegg av konsentrert tropisk frukt før vinen begynner å vingle mot avslutningen og syren blir uklar, frukten forsvinner og vinen faller mer eller mindre sammen. Utrolig merkelig munnfølelse!
En vin som begynner bra, men ikke klarer å holde løpet ut. Føles unaturlig "skrudd" og "styltet" opp og er ikke i balanse i det hele tatt. Denne vinen får meg til å tvile på GG-vinenes fortreffelighet. Er det lagring de trenger? Blir en såpass ubalansert vin bedre med tid? Jeg er svært skeptisk... 78 poeng.
---

VIN 7: (Blind) Julian Haart Piesporter Riesling Trocken 2012
Erteblomster, vanilje, nye joggesko, sursøt saus og sennep på duft. I munnen lett sødme før en duggfrisk smak av grønne epler etterfølges av lime. Hyperbalansert og lineær - ingen ting stikker seg ut her! Meget flott finish som bare langsomt "fader" ut smakskurven.
Balanse er stikkordet for denne vinen. En megabehagelig vin som er fantastisk å drikke nå. 91 poeng.

VIN 8: (Blind) Château Musar 2005
Bestemorparfyme, lakris, gamle bøker, bark og sure kirsebær på duft. Mer bark og moreller på smak. Saftig munnfølelse med mye lakris i midtpartiet. Noe syltet frukt i middels finish.
Her gjettet jeg Musar '05 :) En friskere og tilsynelatende mindre utviklet flaske enn de andre jeg tidligere har smakt. Topp Musar, skuffer sjelden. 89 poeng.
---

Rioja x 6

Det var tid for en rød Rioja-smaking igjen i vinklubben. Stramt opplegg: 5 flasker, 1 blind. Mye opp og ned, mye bra fra 2001. Forsøksvis korte notater:

VIN 1: Marqués de la Concordia Hacienda de Susar 2005
Tett, dyp blodrød med rosa kant i glasset. Litt grumset av bunnfall. På duft virker den moden med gamle bøker, bålrøyk, chorizo, tørt treverk, blåbærkompott og BBQ-saus. I munnen søtlig frukt i anslaget, litt tobakksaktig i midtpartiet. Ikke helt balansert syre som spriker litt, samt at alkoholen er merkbar (14%). Medium lang finish med noe bitterpreg.

En veldig "konstruert vin" som føles ekstrahert og litt tilgjort. Ikke noe å si på kvaliteten egentlig, men her har de rett og slett prøvd for hardt. Litt for mye av alt, og med en syre som ikke henger på plass på en naturlig måte. Tror videre lagring bare vil ta livet av frukten her. Ikke veldig bra.. 78 poeng.
---

VIN 2: CVNE Gran Reserva Imperial 2001
Klar blodrød mot murstein i kanten av glasset. Først ganske lukket på duft, men med ca 30 minutter i glasset begynner det å skje mye her. Tydelig animalsk preg med hint av dyreblod og kjøtt. Noe svakt volatilt mot neglelakkfjerner, men dette luftes bort etterhvert. Tydelig krydderpreg mot nellik og kanel. Karamell og Coca-Cola og en umiskjennelig lukt av "Old Spice" etterbarberingsvann. Tydelig maskulin duftprofil på denne!
I munnen er frukten sursøt, også her med masse av krydderet, ganske stram i midtpartiet med tydelige og litt trå tanniner. Rund og fin i finish som er lang med litt blåbær- og kaffe-touch helt på tampen. Balansert.

En elegant og "diger" vin på samme tid. Er moden og drikkevennlig nå, spesielt til mat, men kan med fordel ligge enda lengre dersom man foretrekker Rioja'en på den modne siden. En meget flott vin! 89 poeng.
---

VIN 3: R. Lopez de Heredia Viña Tondonia Reserva 2001
Virker mye mer utviklet på farge enn de foregående, med klar mursteinsbrunrød farge med oransje kant. På duft syrlig og nesten stikkende med sure kirsebær, granbark, kirsebærvingummi og nesten noe pinot-fruktaktig. Etter litt tid i glasset blir denne mer metallisk og vegetal - nesten som hermetiske tomater. På smak meget syrlig i anslaget, blåbæraktig frukt. Ren og ganske "lett" munnfølelse med en veldig lineær smakskurve. Syrlig rødfrukt i ganske lang finish.

En Rioja for Burgund-elskere. Denne ble rett og slett for lett for meg, og jeg synes den hadde noen unoter som fikk meg til å mistenke at akkurat denne flasken var litt "off". Tidligere flasker smakt har vært strammere og mer tydelige i uttrykket. En stil man må like, og denne flasken virker å ha nådd toppen modningsmessig. 81 poeng.
---

VIN 4: Faustino I Gran Reserva 2001
Dyp og tett rød, med litt oransje kant. Velkjent og erkeklassisk Faustino på duft med lær, oppkast, masse eik, grillkull, blåbærsaft, mørk sjokolade og gammeldagse godterikjeder. Her spares det ikke på noe! I munnen søtlig anslag med rund og blå frukt. Litt trå, men samtidig saftig i midtpartiet og finish med mye lær- og vanilje-preg.

Faustino er Faustino og denne er veldig gjenkjennelig. Likevel er det som om alt er skrudd opp et lite hakk fra tidligere årganger - frukten er tydeligere, munnfølelsen mer behagelig og opplevd kvalitet kjennes høyere. En meget god utgave av denne vinen, men det er et veldig "lagd" produkt og du vet hva du får. Tåler mange flere år i kjelleren, men er god nå. Ikke i nærheten av Wine Spectators 97 poeng, men god Rioja for pengene. 88 poeng.
---
VIN 5: La Rioja Alta Gran Reserva 904 2001
(Tatt med som blind og derfor ikke bilde) På farge helt tydelig mursteinsrød mot bruntoner, cognac-farget kant. Trenger ca 15 minutter på å åpne seg i glasset, men da kommer til gjengjeld masse! Valnøtter, kaffe, syrlige kirsebær, ny skinnveske, mørk konfekt, moden ost og etterhvert noe kokos-aktig mot sololje. I munnen sursøt i anslaget, med veldig pen og klar rødfrukt. Meget ren og harmonisk munnfølelse. Lang og flott finish. Uhyre balansert!

Dette er rett og slett meget elegant og en fantastisk bra Rioja. Litt tydelig eik nå, men denne tåler åpenbart flere år i kjelleren selv om det er vanskelig å ligge unna en så god vin. Erkeklassisk i stilen - "old school" så det holder! Ren eleganse, men samtidig sjenerøs. 91+ poeng.
---

VIN 6: Montecillo Gran Reserva Selección Especial 1981
Helt brun i glasset mot bronsegylden kant. På duft tydelig moden med mye sopp og rustent metall. Lenge lukter det bare skogsopp og rust før det etterhvert kommer noe gammel, kald kaffe, råttent løv, litt menthol og noe pinjetre. Vanskelig å oppfatte noe frukt her! I munnen sursøtt anslag som overskygges av en ganske skarp og spiss syre. Et hint av blåfrukt fremdeles tilstede, krydret med litt pepper. Spiss og ganske tynn munnfølelse som ender i en litt kort og vandig, plommeaktig finish.

En svært moden vin som nok er litt på hell. Tertiær så det holder, og fans av gammel vin vil nok like denne bedre enn jeg gjorde. Spennende og interessant mer enn god. For spesielt interesserte, selv om det jo er litt artig å drikke 33 år gammel vin, da... 81 poeng.
---
Som alltid tusen takk til brødrene K for knall opplegg og tilbehør!

GenFors og 4 blinde

På grunn av frafall i vinklubbens generalforsamling, ble det bare en liten gjeng med "blinde" flasker denne kvelden. Standard prosedyre: smaking, gjetting, skravling...

Første vin ut var lys, blek rubinrød med ørlite lillastikk i glasset. På duft vannmaling, røde bær, noe kjøttkraft og et lite hint at kirsebærstein. I munnen et syrligsøtt anslag med litt dropsaktig frukt. Noe mager i midtpartiet med en litt vannaktig munnfølelse. Syrlig finish med et lite bitterstikk. Igjen noe vannmaling-preg på finish.

Her var det stor usikkerhet blant smakerne, og det var vel egentlig ganske åpent om hva dette kunne være. Jeg mente å kjenne tydelige pinot-markører og var derfor ganske kjapt i Burgund, varm årgang...

VIN 1: Ochota Barrels The Green Room 2013
En blend av grenache og syrah fra South Australia. Jeg så ikke DEN komme...

En ganske spesiell vin, og kanskje litt mager for min gane. At grenache og syrah kan være så transparent og "lett" er nesten uvirkelig - og særlig fra Australia. Jeg likte denne minst av smakerne. 250,- for dette er bare tull. 75 poeng.
---
Neste vin ut hadde jeg med, derfor ingen gjetting fra meg:

VIN 2: Malvira´ San Guglielmo Langhe Rosso 2004
70% barbera, 25% nebbiolo, 5% bonarda piemontese. I glasset rubin mot mørk mursteinsrød, oransje til lys kant. På duft relativt modent preg med anis, lakris, litt spearmint, gammel skute, konfekt-eske, kokesjokolade og mineralitet i form av knust stein og støvete jord. I munnen fremdeles ung med fruktig anslag, mørk sjokolade følger opp i midtpartiet. Bra syre og tanninstruktur i midtpartiet før finishen strammer opp totalinntrykket betraktelig med kirsebær, krydder og et lite hint av lær. "Mouthcoating" tanniner som gir meget godt grep. Saftig og friskt totalinntrykk.

De andre var på bordeaux-blend på denne. Jeg synes vinen er meget bra, dog ennå litt ung og passer nok bedre til mat enn ren "drikkevin". Kan med fordel lagres 3-6 år til og deretter drikkes over sikkert enda 10-12 år til. Et funn til prisen (217,-)! 90 poeng.
---
Neste ut var nesten svartrød og ugjennomtrengelig i glasset. På duft syntetisk godtepose, kaffe, bjørnebærsaft, blåbærkompott og litt alkoholdamp. I munnen markert søtt anslag, litt kornete munnfølelse med varm og "kokt" frukt. Brenner litt i midtpartiet før finishen avslører en høy alkoholprosent. "Drageånde" med alkodamp når man puster ut etter at slurken er svelget. Med temperatur begynner dette å svi alvorlig i munnen.

Jeg var først fast bestemt på at dette måtte være "nye verden", men falt til slutt ned på en råsjans på en moderne Chateauneuf du Pape fra en varm årgang...

VIN 3: Musella Amarone Riserva 2008
Dette er vinen som får Ola Nordmann til å gå av skaftet når han virkelig skal slå på stortromma og kose seg. Jeg kan skjønne "appeal'en" med all den søte frukten, fylden og den runde og snille munnfølelsen, men alkoholen her blir i overkant tydelig. Føles litt som å drikke portvin som noen har blandet 96% oppi - med andre ord: alkoholen (16%) er IKKE godt integrert.

I vinmiljøene i Norge er gjerne Amarone-vinene betraktet som litt vulgære alko-bomber for "hvermannsen". Denne vinen gjorde desverre ikke ryktet til Amarone-vinene noe bedre for mitt vedkommende. For mye alkohol, for mye av alt, egentlig. Nei takk! 70 poeng.
---
Siste vin ut var mørk rubin mot blåsvart og klar. På duft ren frukt i retning bringebær og kjølig kirsebær, deretter kjøttkraft, noe metallisk og et syrlig, urteaktig stikk som av sterk sennep. I munnen meget ren kirsebærfrukt med ganske klar og ren syre før det hele stopper opp i midtpartiet med en uvanlig trå og stram munnfølelse. Tanninene er ikke direkte tørre, men munnfølelsen her blir helt uttørkende ut i finishen som nettopp av den grunnen føles ikke-eksisterende. Merkelig smakskurve på denne! Her gjettet jeg sangiovese-basert fra Toscana:

VIN 4: Az.Agr. Montesecondo Rosso Toscano 2012
100% sangiovese. En direkte ubehagelig vin å drikke nå, og føler vel at denne er såpass endimensjonal og "lagd" i stilen at det er lite å hente på lagring. Dette er en meget stram stil du må like (les: "ikke-tuklet-med" naturvin-style med ståltank og øko/bio-shit). Jeg liker den ikke. 68 poeng.
---