En liten '96-horisontal

Det var vinklubbelig tid for å smake noen røde bordeaux'er fra den kanskje beste Medoc-årgangen på 90-tallet (utenom 1990): 1996. Kort prosess, ganske korte notater, langt mellom himmel og helvete. Men du verden som de strålte, de som var best!

VIN 1: Château Vieux Robin 1996 (Medoc)
I glasset blodrød mot rustbrun i kanten. Antydning til skyet. På "duft" først frukt i kjeller, nedfallskirsebær, tuttifrutti-aktig godteripreg og gammelt klesskap. Går etterhvert over i noe mer ureint, og får litt unoter av mugg, jord og "dødsbo". I munnen syrlig anslag, med ganske spiss syre. Rund og slank munnfølelse med helt nedslepne tanniner. Midtparti med sure kirsebær, selv om frukten på denne strengt tatt har takket for seg. Kort finish med støvsmak. Hint av lakris.

En ikke optimal flaske, og vanskelig å si om den er urein eller bare altfor gammel. Ikke noe å samle på i hvert fall, men en grei referanse i forhold til bordeaux over toppen. Ikke vurdert.
---

VIN 2: Château Fourcas Dupré 1996 (Listrac)
Rubinrød og klar med murstein i kanten. På lukt først noe ost, metall og jord. Blåser vekk og etterlater solbær, eucalyptus, våt leire, gammel kommodeskuff, kaffegrut, honning og noe røde nedfallsepler etterhvert. Veldig silky anslag i munnen med moden, men absolutt god solbærfrukt. Elegant munnfølelse med tanniner som knapt er merkbare lenger. Lang og god finish som sitter godt i med kaffe og mer moden solbærfrukt.

En overraskende kompleks og elegant vin som taklet mat på en veldig bra måte. En utmerket mat-bordeaux i sin nok absolutt beste form. Må ha vært perfekt flaske. Ikke noe å lagre videre på - drikk opp! 85 poeng.
---

VIN 3: Château de Rochemorin 1996 (Pessac-Leognan)
Rustrød med oransje og lys kant i glasset. Kommet langt på farge. På duft kraftig skogspreg av einebær, furu, noe volatilt, godt moden rødfrukt og toffee. Veldig silky anslag også på denne, men munnfølelsen bærer preg av betydelig lavere konsentrasjon. Slank og kanskje litt mager frukt i munnen. Likevel elegant og veldig lineær i smakskurven. Litt rødt eple på noe kort finish. Antydning til noe grønnstikk langt bak.

En helt moden vin som kanskje er litt på hell. Mulig var ikke denne noe mer i utgangspunktet, men denne er definitivt drikk opp. Taklet mat dårlig. 81 poeng.
---

VIN 4: Château Sociando-Mallet 1996 (Saint Estephe/Saint Seurin de Cadourne)
I glasset rustrød mot rubin. Nesten ingen kant og veldig tett. Sexylubben duft som bare legger på seg mer og mer med tid i glasset. Stor, maskulin og kompakt med mynte, Coca-Cola, bjørnebærsyltetøy og sedertre. Utrolig lekker, kan bare snuse og sniffe på glasset i evigheter! I munnen tett og kompakt anslag med helt fantastisk frukt - en dekadent miks av rød og blå frukt med en underliggende sødme som passer perfekt. Meget lang finish med elegant krydderpreg av nellik og noe udefinerbart eksotisk.

Føles faktisk ung, med tydelige tanniner. Rett og slett en helt fantastisk bra vin som nok har enda mer å gå på. Er meget god idag, blir nok ekstraordinær med litt mer tid. Enormt potensiale! Drikk 2018-2030. 92+ poeng.
---

VIN 5: Château Cantemerle 1996 (Macau/Haut-Medoc)
Rubinrød med bruning i kanten. På duft denne deilige, feminine bestemorsparfymen med undertoner av pepper, modne blåbær, kanel og ferskengodteri. Feminin og lekker! I munnen supersilky anslag med elegant krydderpreg, sursøte bær og en anelse om tanniner som nå er nedslipt. Nesten vektløs, røykaktig munnfølelse med en subtil finish som sitter lenge i med nellik og mer av de sødmefulle blåbærene.

Smakt to ganger tidligere og denne flasken var ikke noe dårligere. Mister nok litt av "wow"-faktoren nå, men tjener stort på elegansen fremfor kraften. En optimal flaske. Drikk nå - holder nok lenger, men blir nok ikke merkbart bedre. 91 poeng.
---

Vininferno

Mandag 15. oktober ble vinmessen Vininferno arrangert i Posthallen restaurants lokaler med produsenter og produkter fra porteføljen til importørene Strøm, Bibendum, Best Buys og Premium Wines. På et slikt arrangement blir det nesten en kamp mot klokka for å få med seg flest mulige utstillere, men et lite utvalg kom jeg likevel gjennom. Korte notater, umiddelbar oppfattelse av vinen merket med stjerner (*-****):

Château du Seuil:
Medium stor produsent fra Graves i Bordeaux som hadde velsmakende, om kanskje ikke de mest komplekse vinene. Bra value, synes jeg!

• Château du Seuil Graves Blanc 2010: Stikkelsbær, veldig diskret eiket. Frisk, enkel og god (**)
• Château l'Avocat Graves Blanc 2010: Stilmessig grønnere, mer gress og solbærbusk, noe sødme i anslag. Oppleves som noe lettere (**)
• Château du Seuil Graves Rose 2011: Treningstøy med svette, knust stein og solbærbusk. Frisk, men litt enkel (*)
• Château du Seuil Graves Rouge 2006: Roseblader, marsipan, modne solbær, parfymert duft, bra syre og fin lengde. Fin budsjettbordeaux som bare vil bli bedre med litt mer tid i kjelleren (***)
• Château du Seuil Cérons 2007: Søtvin av botrytiserte druer, men ikke så fet og "heavy" i stilen som Sauternes. Sitrus, Zalo, vaskemiddel/tøymykner på duft. Lett, halvsøt og frisk stil. Overraskende bra (***)

---

Jean Pierre-Moueix:

Moueix-imperiets østsideviner er jo noen av verdens dyreste og mest ettertraktede, og det er ikke hver dag man får anledning til å smake flasker av dette kaliberet!

• Moueix Saint-Emilion 2009: "Entry level" merlotvin som føles tørrende, litt grønn og bitter nå (*)
• Château Chantalouette 2007: Blåbær, krydder og også denne noe grønn. Sliter med bitterheten på disse (**)
• Château Bourgneuf 2009: Kjøttaktig, tungt krydret, oppleves som lett i munnen, men med veldig lang ettersmak. Bra, men ung (***)
• Château Magdelaine 2008: Blåbær, røyk og stappa med eksotiske krydder. Meget lang. Altfor ung (***)
• Château Petrus:
• 2007: Blåbær, vanilje, eksotiske krydder
• 2008: Blåbær, vanilje, eksotiske krydder
• 2009: Blåbær, vanilje, eksotiske krydder... Keiserens nye klær, anyone? Greit nok at Petrus er en legende, men de hysteriske prisene blir bare latterlige. Jeg klarer ikke å se det geniale i dette. Sikkert god vin, men gi meg heller en Bourgneuf any day!

---

Inniskillin:

Icewine fra Canada! Sært som det jo er, så er det faktisk fantastisk godt! Litt stive priser...

• Inniskillin Gold Vidal Icewine 2008: Tørket sultanarosin, krydret, "spritzy" munnfølelse med masse muscat-drue. Noe hvit pepper. Lang! (****)
• Inniskillin Riesling Icewine 2008: Masser av tørket frukt, "gulere" aromabilde, enormt søt. Knall lengde, men litt ufrisk (***)
• Inniskillin Cabernet Franc Icewine 2008: Tydelig rosin, røde spisedruer, noe banan og litt beaujolais over det hele. Intenst søt og litt sær (**)

---

M. Chapoutier:
Bra produsent fra Rhône. Smakte hele rekka, og det tok sin tid! Veldig korte (ufullstendige) notater:

• La Ciboise Blanc 2011: Lett, grei vin med noe sødme (**)
• Saint-Joseph Deschants Blanc 2011: Hard osteskorpe og fersken, litt kort (**)
• Saint-Joseph Les Granilites Blanc 2010: Veldig tydelig eik, stram i munnen, litt halvkort (*)
• Marius Rosé 2011: Veldig enkel, men god rose! (**)
• Marius Rouge 2010: Enkel, men fruktig og fin. Billig og bra allroundvin (**)
• La Ciboise Rouge 2010: Stram frukt, litt trå i munnen. Litt for enkel (*)
• CDR BIO 2010: Snill og rund. Helt OK hverdagsvin, men i overkant enkel (*)
• CDR Villages Rasteau 2010: Endel sødme, moden frukt, trå munnfølelse, raspete, litt ugreie tanniner. Føles ikke helt "ferdig" (*)
• Crozes-Hermitage La Petite Ruche 2010: Rå potet, pepper, anis og meget frisk blåfrukt. Moden og veldig bra. Textbook syrah! Knallbra til prisen (164,-) (***)
• Saint-Joseph Deschants Rouge 2010: Kokt laks, ekstremt syrlig. Ikke så bra, denne (*)
• Crozes-Hermitage Les Meysonniers 2009: Tynn, vandig. Nei! (*)
• Chateauneuf-du-Pape La Bernardine 2010: Brun jord, anis, lakris og noe sødmefull frukt. Ikke alkobombe! Flott CNdP! (***)
• Cornas Les Arènes 2006: Eksotiske krydder, veldig ung og lukket. Gir utrolig lite. For fersk idag. Trenger masse tid (**)
• Côte-Rôtie Les Bècasses 2006: Noe parfymert kjøtt, ellers lite. Ung og lukket (**)
• Hermitage 2007: Rett og slett helt knall! (****)

---

Fritz Haag:

Knallbra riesling, i en litt tilbakelent, elegant stil. Ingen kraftpakker her (bortsett fra den siste auslesen):

• Riesling 2011: Enkel og sitrusdrevet standardriesling med ørlite sødme. Litt dyr for dette nivået (*)
• Riesling Trocken 2011: Ett lite hakk opp. Friskere, med hvite blomster og crispy, grønne epler (**)
• Braunerberger Kabinett 2011: Brunere aromaer, mer "brent" mineralitet, mye bakte epler (***)
• Brauneberger Juffer Spätlese 2011: Noe mer sødme, lukket, mest grønne epler (**)
• Brauneberger Juffer Sonnenuhr Auslese 2011: Fersk svette, ganske lukket, mye sødme og litt "flat" i smaken (**)
• Brauneberger Juffer Sonneuhr Auslese Goldkapsel 2011: Intenst søt, vanvittig konsentrert, enorm lengde. Fantastisk! (****)

---

Louis Jadot:

Storprodusenten fra Burgund presenterte både hvite og røde. Jeg smakte de fleste røde:

• Beaujolais Villages Combe aux Jacques 2010: Lett i stilen, vaskepulver og blomsterbukett. Grei lengde (**)
• Mercurey Rouge 2009: Kirsebærfruktig og frisk, men altfor lett (*)
• Château des Jacques Moulin-a-Vent 2009: Fint krydder, elegant, bra med lakris på finish (**)
• Côtes de Beaune Villages 2009: Floral, candy-preg, stram og mineralsk finish. Litt for tøff nå (**)
• Beaune Theurons 1er Cru 2007: Parfymert og veldig frisk. Litt animalske undertoner på finish. Trå i munnen (**)
• Gevrey Chambertin 2007: Helt lukket. Umulig å vurdere

---

4 blinde portugisere og en luring

Det var tid for portugalsmaking i vinklubben. Grunnet litt redusert oppmøte ble det en litt slankere ansamling flasker denne runden. Konseptet var enkelt: 4 portugisere og en luring fra europeisk land med middelhavsforbindelse, servert blindt:

VIN 1:
Helt lys, bringebærrød i glasset. På duft veldig frisk og fruktig med bringebær, bitre urter, lakris, vanilje (diskret fat), rips, kvist og kvast og en merkelig lukt av Peppes Pizza etter en stund i glasset. På smak mye sunn, frisk frukt med kirsebær, mer urter og merkbar bitterhet. Ren og pen i midtpartiet, men ender ganske kort.

Jeg tenkte at dette måtte være en luring fra Portugal og fikk rett:

Conceito Bastardo 2010

En raring fra "litt her og der" vekststedmessig. 100% bastardo og et nytt og ganske gledelig bekjentskap. Flott drikkevin, men er ikke veldig kompleks eller "stor". Fin for hva den er - flere tippet Sicilia på denne, og stilmessig ligner den ganske mye. Fin vin. 84 poeng.
---
VIN 2:
Dyp blårød i glasset. Først veldig heavy fatpreg på duft. Må luftes endel i glasset for å tvinge frem noe plommete blåfrukt, ispedd bjørnebærsyltetøy. Først etter en stund kommer et litt modent preg. På smak kompakt og bra anslag, men midtpartiet føles hult og nesten som om noen har "fjernet" noe fra smakskurven. OK, litt mineralsk finish som sitter i en liten stund. Klart vegetale undertoner på denne.

Hadde ingen anelse på denne. Gjettet portugiser, men ante meg at den kanskje ikke var helt blodfersk:

Quinta de Saes Reserva 2001

En i utgangspunktet interessant vin, men midtpartiet på denne ødelegger endel for meg. Føles hul og rett og slett litt "off". Trenger sårt mat. I overkant hardt eiket. Ingen favoritt for min del. 73 poeng.
---
VIN 3:
Helt svart i glasset, lillasvart, blålig. På duft svært krydret - lukter røkt lakris (?), urter, endel grønt her også med touch av bladverk, endel asfalt og noe medisinalt langt bak. I munnen cornflakes og lakris. Utrolig tett og kompakt munnfølelse. Mye tanniner. Endel sødme i finish som rasper på tunga og føles litt grønn, men ikke bitter.

Portugal igjen, mente jeg. En sværing:

Pactus Tinta Barroca 2010

Veldig ung og nesten brutal å drikke nå. Du må like stilen for å kunne sette pris på dette. Kan sikkert bli bra om noen år, men er ikke mye behagelig nå. Trenger noe veldig kraftig kjøttmat. Vent 4 år. 81 poeng.
---
VIN 4:
En anelse brunere enn forrige, ellers ganske lik på farge. Duft av eucalyptus, blåbær, lakris. Tankene går til "CaliCab". I munnen svært syrlig anslag, også denne tett, med dropsaktig frukt, noe blåbærlikør. Veldig stram syre og bitende tanniner som gjør munnfølelsen noe ubehagelig. Blåbærsaftfølelse i medium lang ettersmak.

Også denne portugiser, var min klare mening:

Luis Pato Vinhas Velhas 2008

Ble overrasket da produsenten ble avslørt her. Pato går jo liksom for å være en av de beste i Portugal. Vel syrete stil, og munnfølelsen på denne er ikke helt god. Nei, dette var ikke så veldig bra. 70 poeng.
---
VIN 5:
Mørk rubin farge med antydning til oransjeskjær i kanten på glasset. På lukt "funky earth" og litt urein, pappaktig drittlukt. Etterhvert mer blåbærsyltetøy, kjøttkraft og litt neglelakkfjerner. Endel grønne og umodne undertoner med hint av grønn paprika. I munnen vannaktig saftighet, med stram munnfølelse. Ripsfrukt i midtpartiet med litt tanniner på finish. Kartaktig undertone på finish med noe rødt eple. Tørrende finish som tørker ut tunge og gane.

Det ble jo ganske åpenbart at dette måtte være luringen. Jeg tippet en masseprodusert, billig Languedoc:

Château Franc-Cardinal 2009

Det hjelper ikke med toppårgangen 2009 når du presterer på dette nivået som produsent. Billig, pappaktig og undermodent skvip. Koster 140,- på Polet og det er 120,- for mye! Med så mye god vin fra denne årgangen, er det latterlig å skulle tilby sånt som dette i polhyllene. Ikke drikk! 62 poeng.
---

OL-smaking hos Øyvind H H

I regi av vinentusiastene på Vinforum (gamle og facebook-siden) ble det tirsdag 23.10 avholdt en "OL-smaking" hos ØHH. Bakgrunnen for denne smakingen er det nok ingen som egentlig helt husker, men uansett var det en BYO-affære der deltakerne selv tok med flaskene. Alle viner servert blindt, eller delvis blindt. Til dels meget bra viner! Korte notater:

VIN 1: Pommery Special Cuvée Louise Vintage 1980
Pumpernickel, ristede hasselnøtter, søt kjeks med bløtt smør og vaniljekaramell på duft. I munnen tørkete aprikoser, svakt sherrypreg, nedfallsepler og ørlite kokos. Lang og "krämig" munnfølelse med flott syre i finish. Etter ca. 30 minutter kommer et litt uelegant preg av svømmebasseng i glasset, selv om vinen holder seg oppegående gjennom nesten hele kvelden.

Min første "bursdagsvin" (født 1980) og en svært bra champagne. Har ingen erfaring med lagret champagne, men denne gjorde inntrykk. 92+ poeng.

VIN 2: Domaine Huet Le Mont Moelleux 1er Trie 1996
Korket! Synd, denne skulle jeg gjerne smakt.

VIN 3: Salwey GG Kirchberg Spätburgunder 2008
Tannkrem, krydderurter, bringebærdrops, reddik og litt asfalt på duft. I munnen mer bringebær, svakt syrahpreg. Pepperaktig midtparti med litt "hot" finish, undertoner av mineralsk smågrus.

Tiltalende vin, men føles litt "uferdig", på en måte. Trenger den lagring? Usikker her. 86 poeng.

VIN 4: Kistler Vine Hill Vineyard Russian River Valley 2008
Smør, anis, skalldyr, blomster og pinjetre på nese. Veldig aromatisk. I munnen ørlite sødme i anslag, diger munnfølelse. Ørlite alko-hot. Flott og stram finish med tørrende munnfølelse og undertoner av varm bomull (nyvasket sengetøy).

En fantastisk bra chardonnay, og så fra USA! En av kveldens absolutte vinnere for meg. 93 poeng.

VIN 5: Hervé Souhaut Sainte Epine 2006
Kumøkk og fjøs rett i glasset, men dette lufter seg av etterhvert. Pepper, tørket basilikum og søt lakris. I munnen syrlige solbær, veldig mineralsk munnfølelse. Svært tanninrik, tørr og kompakt finish som likevel føles elegant. Lang!

Veldig flott syrah, rett og slett! Litt unoter i begynnelsen, men en vin som absolutt frister til gjenkjøp for min del. 90+ poeng.

VIN 6: M. Chapoutier Barbe Rac CdP 1990
Åpner med gammelt klesskap, halvråtne kirsebær, bark og kirsebærlikør. I munnen blyanter, moden frukt og lær. Middels fyldig munnfølelse med lang og litt uelegant finish med animalske undertoner toppet med noe røkt.

Har så og si ingen erfaring med moden CdP, men dette var på grensen av hva jeg ville kalle godt. Ikke helt min greie. 87 poeng.

VIN 7: Bonneau Cuvée Marie Beurrier CdP 1990
Modent preg med fisketorg, tauverk, gammel skute og lakris. I munnen moden og intens rødbærsfrukt. Syrlig! Litt "fiskete" også i midtpartiet med lang, sursøt finish med einebær.

Noen andre mente denne var litt "off", men jeg synes faktisk denne var mer spennende enn foregående. Kanskje mer interessant enn virkelig god, for min del. 89 poeng.

VIN 8: Château d'Issan 2002
Røde epler, tulipanbukett, blyantspiss og jord på nesen. I munnen litt bløt, halvtynn, nesten vandig følelse. Mangler endel fylde. Helt OK lengde.

Ikke mange var i Bordeaux på denne. En litt slapp margaux fra en kjedelig årgang. Ingen vits å lagre noe mer på dette. 82 poeng.

VIN 9: Château Haut-Bailly 2002
Lukket med en gang, gir litt lite. Åpner med noe tid til ganske fersk cabernetfrukt, marsipan, mineralsk, "røkt" jord og noe eik. I munnen stram, ung og litt lukket. Mangler noe på fylde.

Kommer seg bra med luft, men denne må lagres mer. 85+ poeng.

Så kom en Piemonte-flight:

VIN 10: Schiavenza Barolo 1999
Løsemidler, roser og kompleksitet på duft. I munnen veldig elegant, florlett, men samtidig med stramt tanninbitt. Floral munnfølelse. Ganske bra lengde. Flott vin! 88 poeng.

VIN 11: Scarpa Barbaresco Tetti di Neive 1978
Korket.

VIN 12: G. Conterno Monfortino 1988
Varmeskadet flaske. Kjøtt, metall, kokt frukt, sursøt i munnen. Veldig skarp og ufrisk. Synd!

VIN 13: G. Conterno Monfortino 1999
Ekstremt stram og lukket både på duft og smak. Mange av de andre mente dette var kveldens vinner, jeg har problemer med å hente ut noe som helst av denne. Fin og lang, men for meg er denne bare struktur og munnfølelse per idag. Ikke vurdert.

VIN 14: Pio Cesare Barolo 1988
Lukter biffkjøtt, mørke blomster, varm sand og lakris. Tett og mørkt aromabilde. I munnen syrligsøt med ganske bra bitt, selv om tanninene føles avslepne. Bra finish.

Denne synes jeg var bra, selv om flere mente den var godt moden, og kanskje på vei "over toppen". 88 poeng.

VIN 15: Francesco Rinaldi Barolo 1964
Stål, svart stein, neglelakk, noe volatilt, mose, tørr skogbunn, bark, touch av balsamico-eddik, mandler og "fake" Coca-Cola på duft. I munnen sursøt, noe vaklende. Mangler litt fasthet og fokus, men frukten oppleves som sunn.

Flere mente dette var en ikke optimal flaske, men jeg synes den var imponerende, alderen tatt i betraktning. 86 poeng.

Deretter fulgte en Chateauneuf-du-Pape-serie:

• VIN 16: Clos de Pape 2003: Alkohol, syltetøy, søtt. Bittersøtt alkosyltetøy i munnen
• VIN 17: Ramey Syrah 2005: Portvin, mørke krydder, bjørnebærsyltetøy. Grusom alkobitter munnfølelse
• VIN 18: Clos de Pape 1999: Alkosyltetøy over hele fjøla!
• VIN 19: Domaine de Pegau CdP 2003: Candyfloss, syltetøy, fryktelig munnfølelse!

Konklusjonen etter disse fire var at CdP slik det fremstår idag (i hvert fall 2003) er på grensen til udrikkelig. Altfor mye sødme, alkohol, bittersøt munnfølelse og viner som prøver for hardt i forhold til hva de klarer å prestere. Flere av disse er Parker-favoritter. Poengene på CellarTracker er jevnt over veldig høye. Man kan undre seg over hvorfor, for dette var IKKE godt!

VIN 20: Geltz Erben Zilliken Saarburger Rausch Auslese 1983

Fantastisk moden riesling-duft av olje, kjemisett, brød, honning, svakt kantarell og svakt svette. I munnen deilig fylde, oljete og glatt, noe sødme i anslag, men syren strammer bra opp til en lang og veldig frisk finish som varer lenge. Nydelig vin! 92 poeng!

VIN 21: ??? Dionis Club (dessertvin av Cabernet Sauvignon)

Produsert i Moldova. Kjøpt i Latvia. 16% alkohol, sukkerinnhold 160 g/l. Roser, billig håndsåpe, alkohol og tomatsaus på duft. Solbærsyltetøy blandet med mengder av rent sukker og støv i munnen. Null syre. Bare tull og mest en kuriositet. 55 poeng.

---

Tusen takk til alle deltakere for flotte vinbidrag og til verten for meget bra oppdekning og mat. Kjempearrangement som frister til snarlig gjentakelse! :)

En titt inn i Bourgogne

Det var tid for å prøve litt rød burgund i vinklubben. Erlend B.S. hadde gjort i stand et bra opplegg med tilhørende kjøtt og moro etter selve smakingen. Selv er jeg svært lite bevandret i burgundvin så dette var en gylden anledning til å bli litt mer kjent med det som visstnok skal være verdens beste vinområde.
Det hele begynte med en trio fra produsenten Taupenot-Merme:

VIN 1: Domaine Taupenot-Merme Bourgogne Rouge 2008
Lys, typisk bringebærrød på farge med lys kant. Ganske mye som skjer på duft og den endrer seg hele tiden i glasset. I løpet av kvelden er vi innom rød frukt, røkt, tørket kjøtt, grønne urter (tørket basilikum) og melne røde epler. Litt grønn på lukt. I munnen veldig syrlig, litt tynn munnfølelse. Mye grønt og gressaktig her, med dominerende syre og markant bitterhet i finish som er ganske kort. Veldig kartaktig munnfølelse her.

Dette er ingen stor vin, og som "entry level" burgund synes jeg den faller helt gjennom. Jeg ville aldri ha brukt pengene mine på dette, og i forhold til resten av kveldens viner er slaget tapt noe så veldig grundig! Ikke drikk! 60 poeng.
---

VIN 2: Domaine Taupenot-Merme Chambolle Musigny 2009
Farge som første, men mørkere og tettere. På duft skjer det mye mer, men med mer krydderpreg og mindre frukt. Pepper, dyrekropp, noe mellom kirsebær og bjørnebær og en ubestemmelig miks mellom sitrusfrukt og "billig blomsterbukett". I munnen er vinen overraskende fruktig, men krydderpreget følger duften bra. Varm og silky munnfølelse, men syren er så absolutt på plass også her. Tilstedeværende tanniner med kirsebærsteinbitt på halvkort finish. Også denne noe bitter langt bak.

Tja, et vesentlig hakk opp i kvalitet fra forrige, men jeg klarer ikke helt å bli komfortabel med denne stilen. Det er noe med den litt for markante syren i forhold til den ubestemmelige følelsen av fravær av frukt, selv om den absolutt er tilstede. Vinen flater ut og blir mindre interessant utover kvelden, kanskje den lukket seg. Veldig i tvil om denne. 75 poeng.
---

VIN 3: Domaine Taupenot-Merme MSD 1er Cru "La Riotte" 2009
Fargeskalaen skrus til et par hakk til hva gjelder mørkhet og tetthet her. På duft en umiddelbar følelse av "retro" og gammeldags. Solbær, lær, karri (norsk type) og "eksotisk" lakris. På en merkelig måte minner duften meg om middagsbordet hjemme i barndomshjemmet på 1980-tallet med fiskeboller, karri og husholdningssaft. På smak begynner det veldig bra med mer superfin frukt som solbær og kirsebær. Veldig silkemyk i munnen før vinen skifter fullstendig retning og "gjemmer seg bak gardinene". Det er akkurat som om vinen nekter deg å se mer og fader sakte ut når du venter på fortsettelsen av smakskurven. Tenk igjen tilbake til 1980-tallets "kassettfade". Også denne viser eplekart på finish 30+ sekunder etter at slurken er svelget.

En vin som tydelig har et stort potensiale, men som idag er nærmest "sjenert" og bare vil vise en liten flik av seg selv. Jeg har altfor liten erfaring med burgund til å kunne si noe særlig vettugt om lagring, men at denne vinen har godt av et lite kjelleropphold, tror jeg ikke blir helt feil. Prøv fra 2016? 84 poeng.
---

VIN 4: Dufouleur Fixin 1er Cru "Clos du Chapitre" (Monopole) 2007
Mer brunt i denne, med murstein i kanten. På duft parfymert og klart mer moden lukt enn på de foregående vinene. Igjen denne karrien, modne jordbær, gammelt treverk (gammel kommodeskuff) og en mineralitet som av regnvåt småstein om sommeren. I munnen sødme i anslag med en kompleks mikstur av jordbær, einebær og lakris. Veldig silky, flyter bløtt avgårde uten motstand eller særlig merkbare tanniner. Bra lengde på ettersmak med undertoner av jordbærfrø.

Jeg har lenge vært skeptisk til rød burgund, men denne flasken overbeviste meg. Knallbra nå, umulig for meg å si noe bastant om lagringspotensial, men kan helt sikkert ligge lenger. Jeg gir den 90 poeng, vel vitende om at det helt sikkert er andre, og mye bedre flasker der ute. Men dette var bare så j**** godt!
---

VIN 5: Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru "Champans" 2006
Fargemessig kveldens mørkeste - hadde aldri tatt dette som burgund blindt på farge. Lukket på duft, men åpner seg etterhvert til noe i retning av sitrongress, thaimat, thaibasilikum, lakris, bringebærdrops og vanilje. I munnen mye menthol, lakris og anis. Uventet og nesten litt voldsomt. Heftig, tørrende tanniner og også på denne dette kartpreget på ettersmak som jeg synes funker veldig dårlig.

En steinhard og stram vin som har aromaer og smak som jeg absolutt ikke ville ha tenkt på fra en rød burgund. Nesten umulig å vurdere da den er så lite tilgjengelig, men mange vil sikkert si at den bare må ligge lenger. Selv om den fungerte knallbra til kjøttet etterpå (kalv), blir dette en vin jeg står over. 78 poeng.
---

VIN 6: La Pousse d'Or (Patrick Landanger) Corton Grand Cru "Clos du Roi" 2006
Rustbrun og jevn ut i kanten, som er noe lysere. Her begynner notatene å bli noe mer diffuse, men jeg har notert volatil syre, vanilje, grønne urter og "funky earth" på duft. Også denne silky i munnen, nesten oljeglatt tekstur. "Smaker lite", men oppleves som god. En veldig "lett" totalopplevelse med en munnfølelse mer enn en smak, som bare varer og varer.

Mulig jeg har altfor dårlig referansegrunnlag for å tilstrekkelig være i stand til å "forstå" burgundviner, men denne ble for rar for meg. Det oppleves som god vin, men smaker forbausende lite. Til prisen (475,-) kjøper jeg heller en bordeaux. Dette blir faktisk FOR elegant for meg... 86 poeng.
---

Chenin Blanc i vinklubben

Det var tid for en gjennomgang av druen chenin blanc i vinklubben. Erlend K hadde disket opp med bra opplegg, pedagogisk gjennomgang og til dels meget bra viner. Ingen viner ble servert blindt. Serveringstemperatur 10+ grader og stigende utover kvelden. Korte notater:

VIN 1: Château de la Roulerie Chenin Sec 2007 (Anjou, Loire)
Blek gyldengul i glasset med lys kant. Åpner modent på duft med våt papp, sopp, bakt eple, tørt høy og noe overmoden banan langt bak. I munnen syrlig i anslaget, frukttoner av gult eple. Smalt midtparti og hint av grønne, umodne druer i finish som også er noe bitterpreget.

Totalinntrykket av denne er at den har litt tynn frukt og mangler noe i midtpartiet for å bli virkelig interessant. Den modne duften lover mer enn smaken. En OK vin, men burde ha vært drukket yngre enn dette (81 poeng).
---

VIN 2: Nicolas Joly Le Vieux Clos 2009 (Savennieres, Loire)
Også denne blek brungylden, faktisk enda litt mørkere i glasset enn forrige. På duft mye biodynamisk crazyness med saltvannsmudder, syrlig oksidasjonspreg, stjernefrukt (hint av spy), tunge og våte mineraler og noe gummi. Om duften er spess blir smaken et kapittel for seg! Åpner med et markert brent preg, etterfulgt av en spritzy cognac-aktig eplefølelse i munnen. Tenk sur eplemost blandet med daff Farris. Ikke langt fra sherry. Kompakt og "bastant" midtparti med bra finish som gir litt gin-aktig bitterhet med einebær og mer av dette udiskutable sherrypreget.

Spesiell stil, og vel kanskje ikke noe for dem som er redd for oksidativt preg. Interessant nok fordi den er så veldig annerledes, men det blir litt for mye sherry for min del til at dette egentlig er spesielt GODT. Aner ikke hva denne kunne passet til matmessig. Helt klart en vin for spesielt interesserte, selv om dette kanskje ikke var helt mine gate... (82 poeng).
---

VIN 3: Domaine Huet Clos du Bourg Sec 2011 (Vouvray, Loire)
Lysest i glasset til nå, selv om denne også har en klar sitrongul farge. På duft en helt annen friskhet: fersken, hvite blomster, ørlite honning og sitronskall. Kraftig mineralsk med en ubestemmelig "steinethet" som ligger som en madrass under frukten. I munnen litt sødme i anslaget, før syren strammer bra opp. Frisk, slank og lang. Meget veldefinert smak og frukt som er veldig fokusert. Bringer tankene over til riesling! Utrolig bra balanse i alt.

Ung, men veldig bra. Her er det mye som ligger latent, men den er fin å drikke også nå. Scorer høyt bare fordi den er så utrolig ren og veldefinert, og som jeg nevnte, velbalansert (87 poeng).
---

VIN 4: Pine Ridge Chenin Blanc/Viognier 2010 (Sacramento, California)
Veldig lys på farge, blek grønngul. På duft rabarbra, youghurtnøtter, nesle og gress. Veldig parfymert og nesten litt halv-vulgær. Tydelig amerikansk! På smak noe sødme i starten, men det fader fort ut i en ren, men kanskje litt uinteressant hvit frukt som fader fort ut. Ganske kort.

Ren og pen, men dette blir ganske uspennende for meg. Lover mye på duft, men føles som en ganske enkel hverdagsvin. Med tanke på prisen på amerikansk vin i Norge, er vel denne langt unna det man kan kalle et "godt" kjøp (74 poeng).
---

VIN 5: Lammershoek Lam White Chenin Blanc/Viognier 2011 (Swartland, Sør-Afrika)
Også denne lys sitrongul. På duft først tung penicilin! Veldig medisinal duft med undertoner av petroleum, løsemidler og litt cantaloupemelon. På smak veldig syrlig med uelegante toner av banan, gamle epler og alkohol. Bare 12,5%, men føles altfor hot og ubalansert. Syren føles klistret utenpå.

Ikke veldig godt, og en vin som er tydelig ute av balanse hva angår alkohol og syre. Styr unna (60 poeng).
---

VIN 6: Domaine Huet Le Haut-Lieu Demi-Sec 2007 (Vouvray, Loire)
Varm strågul i glasset. Tydelig våt ullgenser på duft med en utrolig frisk "approach". Undertoner av noe mineralsk og eplekjernehus. På smak sødmefullt anslag, men lekker syre tar over og balanserer det hele. Føles stor, konsentrert og med en nærmest bitter mineralitet. En fersk og veldig "ung" munnfølelse - som å bite i et perfekt modent, grønt eple. Meget lang finish med mer av disse eplesteinene, nesten med litt mandelpreg.

En fantastisk bra vin, rett og slett. Utrolig ren, frisk og fokusert. Denne kan nok ligge urovekkende lenge, men er nydelig å drikke nå. Friskheten er fantastisk lekker her. Kveldens soleklare vinner (91 poeng).
---

GenFors - noen blinde

Generalforsamling i vinklubben. Det måtte naturligvis smakes litt både under og etter selve "møtet". (Ganske) korte notater:

VIN 1:
Blårød og ung på farge. Tett. På duft endel kirsebæraktig frukt, krydder, noe ubestemmelig "varmt" - kanskje litt varmt kjøtt? Med luft og tid litt toast og kaffe også. På smak også her krydret og litt varm, blå frukt. Faktisk ganske bløt munnfølelse, med grei lengde som domineres av markant syre. Totalinntrykket er "ungdommelighet", blå frukt og syre.
Jeg tok en råsjans og tippet barbera, noe som igjen viste seg å være helt riv ruskende galt...

Clos Floridene 2008, Graves, Bordeaux

Erlend #01 måtte jo selvfølgelig fleske til med en bordeaux, og skammen var et faktum.

En idag ganske stram, syrlig og utilgjengelig vin som jeg synes ga veldig lite av seg selv. Med tid kan dette sikkert bli noe bra, men la ligge! Drikk 2020 og utover (82+ poeng).

---

VIN 2:

Denne er mursteinsrød i glasset og klart lysere enn den forrige. Jeg aner en dreining mot nebbiolo- eller pinot-riket. Virker først veldig lukket på duft og gir svært lite annet enn noe treaktig og syrlig, rød frukt dynket i løsemidler. På smak skjønner jeg imidlertid at det må dreie seg om en nebbiolo-basert vin. Syrlig og tanninrik med en sandpapir 240-aktig munnfølelse. I midtpartiet tobakk, rips og mer av den til dels svært syrlige ripsfrukten. Tørkende finish med tørt treverk. 

Jeg var ganske nær, selv om jeg dristet meg til en barbaresco her...

Suoi Barolo 2006, Piemonte

En tøff og ganske utilnærmelig vin slik den fremsto denne kvelden. Kan sikkert bli bra med lagring, men de som ikke plages nevneverdig av tanniner og tørkende treverk i munnen kan sikkert ha glede av denne nå (til mat!). 84 poeng.

---

VIN 3: Mount Eden Vineyards Edna Valley Chardonnay 2009, Wolff Vineyard, San Luis Obispo

 

Siden jeg hadde med denne, ble den ikke smakt blindt. Lys gulgrønn, funklende klar i glasset. På duft først noe moden ost som raskt blåser vekk. Deretter kommer et markant, smøraktig fatpreg etterfulgt av undertoner av kalde småstein, gule epler, ørlite pasjonsfrukt, litt skogsopp og svake hint av akasieblomst og appelsinskall. Ganske ekspressiv på duft! I munnen fruktig anslag, med en fet og moden munnfølelse. Behersket fatpreg i munnen med tropisk tilsnitt som leder ut i en bittersyrlig og ganske lang finish.

Jeg har ikke smakt mye calichard, men dette er noe av det mer elegante jeg har vært borte i. De andre i smakepanelet mente den nærmet seg faretruende "vulgærgrensen", men jeg synes dette var bra. Bare prisen (285,-) stod ikke helt i stil med flaskens innhold. 83 poeng.

---

VIN 4:

Veldig tett og mørk i glasset, nesten lillablå. På duft markant julekrydder, plommer, rosiner og altoverskyggende søtpreg. Ikke fryktelig langt unna portvinsaktig. Etterhvert også en trio av "dufter" som av lakris, ketchup og bjørnebærsyltetøy. I munnen veldig fruktig anslag, med merkbar sødme og krydder. Noe fatpreg i midtpartiet, også noe lakris. Sitter veldig tett og "fyllende" i munnen. Virker svært konsentrert/ekstrahert. Lakrisaktig og tørkende finish som er ganske kort.

Her hadde jeg gitt opp å konsentrere meg om gjettinga, men var vel på Spania eller Portugal.

Niepoort Vertente 2009, Douro

Storebroren til norgesfavoritten Fabelaktig er en god, om enn kanskje litt for klubbete og ekstrahert vin. Trenger mat. Litt for sesongbetont - minner om jul. Drikk nå. 80 poeng.

---

VIN 5:

Halvlys, rødbrun mot rust i glasset. På duft støvete treverk som av gammel, solsvidd og støvete vinduskarm i naturtre. Deretter is-te, bestemorsparfyme og ubestemmelig krydderpreg. Lukter godt! I munnen søtt anslag med kandisert eple og andre, overmodne rødfrukter. Sursøt og lang, sitter i lenge som en røyk-/tåke-aktig munnfølelse. Bra greier!

Her var jeg helt blank og mente det var noe som minnet om både moden bordeaux og moden rioja, men uten blyanten fra bordeaux og uten eiken fra rioja. Det var:

Château Musar 2003

Endelig fikk jeg smake en flaske Musar som tiltalte meg, og denne satt som et skudd. Etter sigende er både 2004 og 2005 milevis unna denne i kvalitet, og meg bekjent så er vel også Musar offer for til dels ganske heftig flaskevariasjon. Ingenting i veien med denne i hvert fall! Flott nå, men lagrer sikkert bra minst 10 år til! 90 poeng.

---

Blind blanding

Etter en lang sommer var det godt å igjen kunne samles i vinklubben. Tema denne gangen var intet tema - fritt valg av BYO (bring your own), fortrinnsvis rødt. Det ble mye bra, og endel overraskelser. Og ikke minst - jeg fikk nok en gang bekreftet hvor til de grader på jordet jeg er når det gjelder å plassere viner blindt...

VIN 1:
Dyp rød i glasset, noe lysere toner med bruning langs kanten. På duft varm jord, litt støvete, jordbærsyltetøy, kirsebær og litt varm dyrekropp. Ingen peiling på geografisk plassering foreløpig, men utelukket Italia og Frankrike. I munnen bløtt anslag, med modne røde bær. Litt slapp syre. Merkbare tanniner og litt hot alkohol kommer mot slutten, som er middels lang og preget av blåbærsaft. Snev av bitterhet.
Hadde virkelig ingen anelse på denne, men gjettet noe oversjøisk (Sør-Amerika) eller Sør-Afrikansk. Skivebom. Det var nemlig:

Viña Mayor Gran Reserva 2003 fra Ribera del Duero.

En ganske OK vin, men blir litt for slapp for min del. 80 poeng.
---
VIN 2:
Tett, dyp lillarød i glasset. Virker svært ung. På duft eksplosivt angrep av kirsebærgodteri, bjørnebær og "cherry pie". Meget parfyrmert! Etter litt lufting også en ubestemmlig søtlig undertone, med bare et ørlite hint av noe grønt/umodent. I munnen ganske søtlig anslag, men strammer seg øyeblikkelig opp til nok en aromatisk frukteksplosjon med nyanser av appelsin, kirsebærkake, vanilje og litt cocktailbær. Noe alkoholisk i midtpartiet, og antydning til raspetanniner på finish som sitter og godt og oppsiktsvekkende lenge.
Jeg var nesten helt sikker på at dette var en amerikaner fra Vestkysten, men uttalte i tillegg skråsikkert at dette "i hvert fall ikke var noen zinfandel!"...

Ridge Lytton Springs 2010 fra området omkring Sonoma County, California

 

SELVFØLGELIG var det en zinfandel-blend! Men jeg bommet i hvert fall ikke HELT på område. Meget god vin som imponerte alle rundt bordet. Selvfølgelig veldig ung, og på flasken anbefaler produsenten lagring i 10-15 år til. Den er pakka med frukt og power, så det burde sikkert være mulig å lagre denne en stund til, men hvis man kan klare å like "ferskvarefrukten", fremstår denne vinen veldig bra også idag. Knallkjøp til bare rett over 200-lappen! 90 poeng.

---

VIN 3:

Denne er klart mer brunrød/rustrød i kanten enn de foregående, og er også mye lysere på fargen. På duft medisinal, med appelsinskall, sprit-dunst (som av tysk "peach schnapps"), jord og litt rips. I munnen fryktelig hot - oser sprit! Bitter, smaker bare sprit og har en direkte ubehagelig munnfølelse. Evigvarende, spritpreget finish med bittert appelsinskall. 

Nei, fysj! Dette var ikke noe for meg. Umiddelbart tenkte jeg at det var en "off" flaske, og tankene gikk mot en "kokt", overmoden burgund fra 2003, kanskje? Men, neida...

Domaine Varenne Gigondas 2009, Sør-Rhône

Mulig andre kan like dette bedre enn meg, men for meg var dette helt på kanten av hva jeg vil drikke. Altfor hot og heller ikke spesielt god. For varm årgang, eller er det bare produsentens stil? Spiller ingen rolle - jeg nærmer meg ikke denne flere ganger. 60 poeng.

---

VIN 4:

Også denne tett og mørk rød i glasset, virker ung. På duft også her noe alko-stikk, men ikke veldig skjemmende. Søtlig, blodaktige overtoner med undertoner av rød frukt, lær, tomatstilk, vanilje og selleristang. I munnen ganske bløtt anslag, med fin frukt som går over i et litt bittert midtparti. Lang finish, med tydelige, tørkende tanniner.

Jeg var av en eller annen grunn kjapt over i Portugal. Det viste seg NESTEN å stemme...

Muga Reserva 2008, Rioja

Fin vin, men veldig ung og litt ubehagelig i munnen slik den fremstår idag. Tidligere årganger av denne har vært mye bedre. Trenger kanskje bare noen flere år på rygg. Vanskelig å vurdere nå, men det må bli 84 poeng, basert på erfaring med tidligere årganger.

---

VIN 5: Château Beychevelle 1996, Saint-Julien, Bordeaux

Jeg hadde tatt med denne vinen, derfor ingen tipping. I glasset nesten umerket av alder, tett og mørk. På duft åpen og fin, med dyrt lær, blyantspiss, sedertre, solbær og mandler. Textbook bordeaux! På smak forbløffende lik duften, med mer lær og tydelig blyant/grafitt-preg. Mild og fin med elegant og rundt midtparti. Ikke av de lengste på finish, men veldig harmonisk og fin på alle måter. Svært lite fruktdrevet, men desto mer terroirpreget.
Jeg synes denne drikker godt nå, men det er selvfølgelig en vin som mange andre ville la ligge i 5-10, ja kanskje 15-20 år til. Det føler jeg strengt tatt ikke er nødvendig, slik som denne fremstår idag. 93 (+) poeng.
---
VIN 6: Keller Kirchspiel GG 2008

Siden jeg visste om at denne ville komme, ble det heller ingen tipping her. Flasken ble åpnet og luftet 2 timer etter å ha skjenket et "prøveglass". I glasset veldig lys, nesten vannaktig med noe grønnskjær. På duft svett treningstøy, aprikoser, knust stein og noe petroleum. Mer plastaktig enn oljete. Etter litt tid i glasset også noe mandler. I munnen utpreget mineralsk, men likevel forbausende bløt. Litt fedme, med mer av dette plastaktige petroleumspreget. Nesten champagne-aktig munnfølelse, med en "spritzy" boblekiling langs kinnene første kvarteret vinen er i glasset. Dette gir seg etterhvert. Merkelig munnfølelse - kjennes både bred og bløt, OG stram og fokusert på samme tid. Lang og aprikosaktig finish med litt vaniljekrydder. Noe overraskende ganske forsiktig syre på denne.
Flere rundt bordet ble mektig overrasket da flaskens unge alder ble avslørt. De mente den både smakte og oppførte seg som en mye eldre riesling. Likevel tror jeg denne er i en litt kranglete og "rar" fase, og tar sjansen på at dette med tid kan bli det helt store. Drikk 2018, kanskje enda seinere. 89 poeng, slik den fremstår i dag.
---