Fin tirsdagsvin til Pasta Carbonara! (Matoppskrift og SN)

Man tager hva man haver - i dette tilfellet en flaske vin, litt pasta og noen få ingredienser

 
Siden det er vinterferie blir man litt løsere i snippen i forhold til å skulle kjøpe vin til en helt vanlig tirsdagsmiddag. Som vin-entusiast er det likevel ikke helt uvanlig at en flaske eller to sprettes også på ukedagene. I Norge ser man gjerne på dette som "helt crazy" og på grensen til alkoholisme, mens å hyle nedpå en BiB alene på fredagskvelden før man går videre ut på byen er helt OK...

Uansett, idag var det Pasta Carbonara som stod på menyen og kona er såpass fan av denne retten at jeg bare ikke kunne si nei :) Her følger oppskriften på min høyst personlige vri på denne klassiske, enkle og veldig gode retten:

JØRGENS PASTA CARBONARA
(rikelig til 2)


Fersk pasta eller vanlig tagliatelle til 2 personer
1 pakke bacon
1,5 dl matfløte
1 egg
2 fedd hvitløk
2 ss revet parmesanost
To kvaster fersk timian
En god dæsj god olivenolje
Salt og pepper

• Kok pasta på vanlig måte, kortere tid hvis den er fersk
• Hakk bacon i små biter og sprøstek i panne til svartrød farge. La fettet renne av på kjøkkenpapir
• Bland sammen fløte, egg, knust hvitløk, parmesanost, salt og pepper i en liten bolle
• Når pastaen er ferdig kokt, hell av vannet, skyll pastaen i dørslag og ha tilbake i gryten. Hell over oljen. Sett plata på svak varme og tilsett egg/fløte-blandingen. Rør godt mens alt varmes i ca 2-3 minutter. Ha i baconbitene til slutt. Klipp timiankvastene over og servér umiddelbart

Til denne retten ble jeg på polet anbefalt en Saladini Pilastri Rosso Piceno 2009. Dette etter at jeg hadde spurt etter en ny druetype å utforske. Det viser seg imidlertid at Rosso Piceno bare er navnet på en type vin (fra Marche midt i Italia) og ikke er en egen druetype. Jasså, ja... På tide å sjekke fakta, kjære polansatt?

70% sangiovese, 30% montepulciano. 6 mnd på slovenske eikeliggere.

Farge: Dyp rød, tett men gjennomskinnelig.

Duft: Noe gjæraktig førsteinntrykk. Litt lukket rett fra flasken. Etter noe tid i glasset kommer moreller, kirsebærstein og en anelse mandel. Kanskje litt eik, men dette er ikke påtrengende.

Smak: Tett og fruktig med mye "kjøttfulle" moreller og kirsebær. En viss fylde med tilstedeværende tanniner som krydrer ganen godt på finishen. Lett krydret ettersmak som sitter i en liten stund.

Flott match til Carbonara'en, men ingen stor vin. Enkel og grei hverdagsvin som er priset omtrent sånn den bør være. Jeg hadde ikke klagd om denne var 10-20 kroner billigere - noe som også kunne ha fått meg til å kjøpe noen flere flasker. Utsalgspris på polet er 110,-

76 poeng.