En superlekker vin som egentlig er altfor ung nå, men som funker fint som "kosedrikke". Trenger nok noen år for å integreres bedre. Drikk fra 2015-2025 (93 poeng).
fredag 15. juni 2012
Castelnau de Suduiraut 2005 (2. vin Château Suduiraut)
En superlekker vin som egentlig er altfor ung nå, men som funker fint som "kosedrikke". Trenger nok noen år for å integreres bedre. Drikk fra 2015-2025 (93 poeng).
Tour de Forskjellig
Det var igjen vinklubbtid og Erlend #02 hadde samlet troppene til en smaking av rødt fra de noe mindre kjente appellasjonene i Frankrike. Det begynte labert med Savoie, som nok er mest kjent for sine hvitviner. Korte notater:
VIN 1: Domaine de Chautagne Mondeuse Vin de Savoie 2009
100% mondeuse - et ganske lite hyggelig, lokalt, nytt druebekjentskap. I glasset rubinrød med blåstikk. Åpner ganske anonymt på duft med noe skogsbær, kakedeig og krydder. I munnen veldig vannmaling med en svært tørrende munnfølelse. Føles tynn og vandig i midtpartiet med grønn og vegetal ettersmak som domineres av en altfor intens syre etter noe tid i glasset.
En uspennende og ganske vond vin (59 poeng).
---
VIN 2: Quegard Chignin Mondeuse Vin de Savoie 2009
Mer blåstikk på denne med dyp og tett farge. På duft noe mer krydret med rund og rød frukt. Etterhvert sviskeaktig med hint av sisselrot. I munnen også denne tynn og lett, med enkel frukt og kort finish med ganske tydelig bitterpreg.
Bedre enn den første, men dette er egentlig ganske uinteressante saker. Litt sånn "drikk om du må"-vin (62 poeng).
---
VIN 3: Badoz Trousseau Côtes du Jura 2010
Laget på den lokale rakkeren trousseau. Rubinrød mot rust i kanten. Vannklar og ganske lys. På duft klart preg av sukkertøy, portvin og ørlite tobakk. Virker noe kunstig. Etter hvert noe surkirsebær. Markant sødme i anslaget som raskt gir rom for sure kirsebær og neglelakkfjerner. Rasper noe i gane og på tunge. Bitterhet på finish.
Nei, dette er ikke noe for meg - surt, ubehagelig og flatt (59 poeng).
---
VIN 4: Tissot Singulier Trousseau Arbois 2007
Allerede i glasset anes ugler i mosen. Skyet, uklar, rustbrun farge med klart lysere kant. Lukt av råtten frukt i kjeller og oksidasjon. Smaker grusomt. Surt, flatt, jævlig. Må være feil på flaske, selv om flere i smakepanelet insisterer på at "dette er stilen" og det er en "hipstervin" for spesielt interesserte. Jeg er ikke i tvil; dette er udrikkelig (ikke vurdert)!
---
VIN 5: La Mascaronne Côtes de Provence 2005
Etter sigende utypisk (for området) cabernet/syrah-blend 80/20. Mørk rød mot rustbrun i glasset med klart lysere kant. På duft hint av gamle klær på loftet, blyantspiss, edelt treverk, solvarme småstein og solbær. I munnen alko-hot så det holder. Ganske solbærtoddy-preg. Noe krydder og spenst i midtpartiet, men finish er altfor alko-hot. Kvalmende søtpreg fra alkohol og sitter ikke godt i munnen.
Likevel en av kveldens beste, og det sier kanskje ikke så mye i dette selskapet... (64 poeng)
---
VIN 6: Château Miraval Côtes de Provence 2005
Mer cab/syrah-blend 60/40. Rødbrun, men veldig tett og mørk. På duft klart mentolpreg, solbærkompott, søt lakris og lilla Vicks halstabletter. I munnen kommer også aromaer som vekker minner om lilla Vicks. Utenpå dette faktisk ganske bordeauxpreg med lakris og endel tydelige tanniner. Bitter og litt alkoholsterk finish som er overraskende lang og sitter solid i munnen.
Kveldens vinner, men ikke en vin som imponerer stort. Ikke gjenkjøp, for min del (73 poeng).
---
Konklusjonen etter kvelden må bli at hverken Savoie, Jura eller Provence imponerte med sine rødviner. Nå hører det med til historien at dette var størstedelen av det utvalget som eksisterer på Vinmonopolet, og jeg er ganske sikker på at alle tre regioner klarer å produsere noe som er bedre enn dette. Men det førsteinntrykket jeg fikk denne kvelden frister desverre ikke til videre dypdykk i noen av vinregionene. Sorry!
 |
| Første par ut fra Savoie |
100% mondeuse - et ganske lite hyggelig, lokalt, nytt druebekjentskap. I glasset rubinrød med blåstikk. Åpner ganske anonymt på duft med noe skogsbær, kakedeig og krydder. I munnen veldig vannmaling med en svært tørrende munnfølelse. Føles tynn og vandig i midtpartiet med grønn og vegetal ettersmak som domineres av en altfor intens syre etter noe tid i glasset.
En uspennende og ganske vond vin (59 poeng).
---
VIN 2: Quegard Chignin Mondeuse Vin de Savoie 2009
Mer blåstikk på denne med dyp og tett farge. På duft noe mer krydret med rund og rød frukt. Etterhvert sviskeaktig med hint av sisselrot. I munnen også denne tynn og lett, med enkel frukt og kort finish med ganske tydelig bitterpreg.
Bedre enn den første, men dette er egentlig ganske uinteressante saker. Litt sånn "drikk om du må"-vin (62 poeng).
---
 |
| To fra Jura |
Laget på den lokale rakkeren trousseau. Rubinrød mot rust i kanten. Vannklar og ganske lys. På duft klart preg av sukkertøy, portvin og ørlite tobakk. Virker noe kunstig. Etter hvert noe surkirsebær. Markant sødme i anslaget som raskt gir rom for sure kirsebær og neglelakkfjerner. Rasper noe i gane og på tunge. Bitterhet på finish.
Nei, dette er ikke noe for meg - surt, ubehagelig og flatt (59 poeng).
---
VIN 4: Tissot Singulier Trousseau Arbois 2007
Allerede i glasset anes ugler i mosen. Skyet, uklar, rustbrun farge med klart lysere kant. Lukt av råtten frukt i kjeller og oksidasjon. Smaker grusomt. Surt, flatt, jævlig. Må være feil på flaske, selv om flere i smakepanelet insisterer på at "dette er stilen" og det er en "hipstervin" for spesielt interesserte. Jeg er ikke i tvil; dette er udrikkelig (ikke vurdert)!
---
 |
| Côtes de Provance - et foreløpig ganske ubleket lerret for min del |
Etter sigende utypisk (for området) cabernet/syrah-blend 80/20. Mørk rød mot rustbrun i glasset med klart lysere kant. På duft hint av gamle klær på loftet, blyantspiss, edelt treverk, solvarme småstein og solbær. I munnen alko-hot så det holder. Ganske solbærtoddy-preg. Noe krydder og spenst i midtpartiet, men finish er altfor alko-hot. Kvalmende søtpreg fra alkohol og sitter ikke godt i munnen.
Likevel en av kveldens beste, og det sier kanskje ikke så mye i dette selskapet... (64 poeng)
---
VIN 6: Château Miraval Côtes de Provence 2005
Mer cab/syrah-blend 60/40. Rødbrun, men veldig tett og mørk. På duft klart mentolpreg, solbærkompott, søt lakris og lilla Vicks halstabletter. I munnen kommer også aromaer som vekker minner om lilla Vicks. Utenpå dette faktisk ganske bordeauxpreg med lakris og endel tydelige tanniner. Bitter og litt alkoholsterk finish som er overraskende lang og sitter solid i munnen.
Kveldens vinner, men ikke en vin som imponerer stort. Ikke gjenkjøp, for min del (73 poeng).
---
Konklusjonen etter kvelden må bli at hverken Savoie, Jura eller Provence imponerte med sine rødviner. Nå hører det med til historien at dette var størstedelen av det utvalget som eksisterer på Vinmonopolet, og jeg er ganske sikker på at alle tre regioner klarer å produsere noe som er bedre enn dette. Men det førsteinntrykket jeg fikk denne kvelden frister desverre ikke til videre dypdykk i noen av vinregionene. Sorry!
mandag 16. april 2012
California cabernetblend-smaking
Det var tid for smaking av californiske, cabernetbaserte viner ("blends") hos meg. Konseptet var enkelt; to flighter med fire viner i hver. Alle blinde - gjettekonkurranse på hva som kom fra kyst og hva som kom fra innland. Hadde også slengt inn to europeere for forvirringens del... "Korte" notater:
VIN 1: Clos du Val Cabernet Sauvignon 2008
Tett og mørk i glasset. På duft først skogsbæryoughurt, deretter et markant krydderpreg med aldri så lite alkoholstikk. Nesten portvinsaktig preg på duften med klart søte overtoner. Etter litt tid i glasset kommer et tydeligere preg av mørke, solmodne moreller. I munnen føles vinen fruktig, men blir strammere og smalere i midtpartiet med en klar og bestemt, mørk fruktstrek. Ganske lang, med tydelige tanniner på finish.
God vin, men kanskje ørlitte enkel. Ganske "heit" (mye alkohol). 85 poeng til den.
---
VIN 2: Fetzer Valley Oaks Cabernet Sauvignon 2008
Rubinrød på farge, ganske lys. Veldig solbærtoddy på duft med stikk av neglelakkfjerner og rosiner. Under dette noe sjokolade og hint av noe blodaktig. I munnen saftpreget, med søtlig anslag og daff i midtpartiet. Ganske kort, selv om finishen åpenbarer mye eikekrydder og søte, røde bær.
Ingen stor vin, og nok en av kveldens svakeste. Ikke direkte vond, men dette kjøper ikke jeg igjen, i hvert fall. Kunstigpreget og veldig kommersiell (72 poeng).
---
VIN 3: Château Cissac 2008
Kveldens første luring er tett og mørk i glasset. På duft mye solbær med en gang, før det hele skifter retning og blir mer kjøttkraft-aktig og vegetalsk, med en ganske vemmelig undertone av noe salmiakk- eller petroleumsaktig. Virker nesten som om det har skjedd en feil i vinifikasjonsprosessen et sted. I munnen veldig tørr og stram, nesten litt fiskeaktig smak i midtpartiet før den fader ut i en lakrisaktig og jordlig finish. Ikke god følelse på denne!
Greit nok at denne er ung, men makan til stram, sur og lite attraktiv 2008-bordeaux! Denne står jeg glatt over! (66 poeng) (bare to av deltagerne gjettet at denne kom fra en "klassisk" region)
---
VIN 4: Stag's Leap Artemis Cabernet Sauvignon 2008
Flott, dyp rødfarge i glasset - veldig tett og nesten lillaskjær! På duft kommer først en voldsom bølge av kanelkrydret solbærtoddy og alkohol. Etter litt snurring roer det hele seg ned og duften blir mer og mer nyansert og elegant med undertoner av karrikrydder, mandel, marsipan, blåbærsyltetøy og noe sukkerspinn. Veldig attraktiv og deilig duft. I munnen superfruktig, veldig kremet, "mellow" og bløt. Likevel strammer den seg bra opp i midtpartiet med en solid og "bred" munnfølelse. Flott finish med masse tett og mørk frukt og noe sødme. Sitter veldig lenge (30+ sekunder). Utrolig silkebløte tanniner.
En veldig deilig og "luksuriøs" vin med mye av alt uten at det blir helt overkill. Eneste som trekker litt ned her er at den er ganske "hot" (høy alkohol). Ellers en knallvin med stort lagringspotensiale (90 poeng).
---
VIN 5: Robert Mondavi Private Selection Cabernet Sauvignon 2009
Åpner greit med solbær og alkohol også på denne. Mer "kart"-aktig lukt på denne, med noe umodent preg - litt som sure, umodne rips. Også her markant preg av neglelakkfjerner. River rett og slett litt i nesa med en gang. Etter noe tid i glasset kommer mer eleganse i form av tobakk og jord. Første slurken oppleves litt saftaktig, med et stramt og ganske bittert midtparti. Føles veldig ung, denne. Ikke den lengste finishen, og denne er også ganske bitter. Tydelige, men ikke veldig grove tanniner.
En vin som oppleves som litt for umoden nå, men kan kanskje bli bedre med litt tid. Føler likevel ikke helt at det er allverdens å lagre på her, og vinen føles vel også ganske enkel (74 poeng).
---
VIN 6: Ridge Cabernet Sauvignon Estate 2008
Rett ut av flaska veldig tett og kraftig lukt av solbær, cedertre og brent sukker. Nesten litt "overpowering" og "heady" lukt på denne. Trenger endel tid i glasset på å roe seg ned, og blir da noe mer elegant, men stadig med kraftige overtoner av krydder og sødme. I munnen ganske markant sødme, og voldsom frukt - som en knyttneve av flotte, solmodne bjørnebær! Strammer seg veldig opp i midtpartiet og føles lang på finish, selv om det bare er som en slags "tåke" av krydderkake, fat, kanel og mørk frukt som sitter igjen i munnhulen. Ganske milde tanniner her.
Tydelig ung denne, men viser allerede nå mye av seg selv. "Mye-av-alt" ser ut til å være oppskriften her, men vinen klarer å ikke overdrive underveis og føles faktisk ganske balansert på alle områder. Kan helt sikkert ligge litt for å roe seg ned og bli litt mer integrert i duft og smak, men dette er absolutt "approachable" nå. Flott vin! (88 poeng).
---
VIN 7: Pago Jean Leon Vinya La Scala Cabernet Sauvignon 2000
Nok en luring - denne gangen fra Spania. Mursteinsrød og tett i glasset, og de fleste andre i smakepanelet merket seg dette. Duftmessig skiller denne seg veldig fra de foregående. Åpner med en tung dunst av grillet kjøtt, morken trestubb, kugjødsel, karri og oksidert nedfallsfrukt. På grensen til å være litt ubehagelig. Lufter av seg noen av de verste unotene med litt tid i glasset, men dette lukter definitivt modent! I munnen finstøvete tanniner som legger seg som en fin hinne i gangen, tørkete røde bær og ganske markant alkohol. Mister piffen fort i munnen, og blir slapp og klarer ikke å henge med ut i finishen som overskygges av brennende alkohol og markant syre.
Ikke en veldig fantastisk vin, og det spørs om denne kanskje skulle ha vært drukket opp allerede for noen år siden. Det snakkes om at 2000 ikke var noen knallårgang i Spania, men jeg tror nok at dette kanskje aldri var noen stor vin i utgangspunktet. Men morsom sammenligning i dette selskapet! (78 poeng).
---
VIN 8: St. Clement Oroppas Cabernet Sauvignon 2006Lillarød og svært tett på farge. Minner om blekk. På duft først hundefôr og mørk sjokolade. Deretter kommer mere nyanser av tung, moden frukt og endel fat. På smak åpner det med mye sødme, krydder, solmodne plommer, moreller og skogsbær. "Mye-av-alt" passer definitivt på denne! Ganske lang finish med mye moden frukt, sjokolade og veldig forsiktige tanniner. Litt neglelakkfjerner og "heat" også på denne, men mye mindre uttalt.
En flott vin, men så amerikansk som du kan få det (i hvert fall i mitt hode). En skikkelig "crowdpleaser" og veldig lett å like for alle. Kanskje ikke den mest komplekse eller elegante vinen, men den sitter som et skudd hvis det er denne "new-world"-stilen som er din greie. Trenger ikke lagres lenger og drikker flott nå - prisen i Norge er imidlertid i overkant (450,-). (89 poeng).
---
En vin som oppleves som litt for umoden nå, men kan kanskje bli bedre med litt tid. Føler likevel ikke helt at det er allverdens å lagre på her, og vinen føles vel også ganske enkel (74 poeng).
---
VIN 6: Ridge Cabernet Sauvignon Estate 2008
Rett ut av flaska veldig tett og kraftig lukt av solbær, cedertre og brent sukker. Nesten litt "overpowering" og "heady" lukt på denne. Trenger endel tid i glasset på å roe seg ned, og blir da noe mer elegant, men stadig med kraftige overtoner av krydder og sødme. I munnen ganske markant sødme, og voldsom frukt - som en knyttneve av flotte, solmodne bjørnebær! Strammer seg veldig opp i midtpartiet og føles lang på finish, selv om det bare er som en slags "tåke" av krydderkake, fat, kanel og mørk frukt som sitter igjen i munnhulen. Ganske milde tanniner her.
Tydelig ung denne, men viser allerede nå mye av seg selv. "Mye-av-alt" ser ut til å være oppskriften her, men vinen klarer å ikke overdrive underveis og føles faktisk ganske balansert på alle områder. Kan helt sikkert ligge litt for å roe seg ned og bli litt mer integrert i duft og smak, men dette er absolutt "approachable" nå. Flott vin! (88 poeng).
---
Nok en luring - denne gangen fra Spania. Mursteinsrød og tett i glasset, og de fleste andre i smakepanelet merket seg dette. Duftmessig skiller denne seg veldig fra de foregående. Åpner med en tung dunst av grillet kjøtt, morken trestubb, kugjødsel, karri og oksidert nedfallsfrukt. På grensen til å være litt ubehagelig. Lufter av seg noen av de verste unotene med litt tid i glasset, men dette lukter definitivt modent! I munnen finstøvete tanniner som legger seg som en fin hinne i gangen, tørkete røde bær og ganske markant alkohol. Mister piffen fort i munnen, og blir slapp og klarer ikke å henge med ut i finishen som overskygges av brennende alkohol og markant syre.
Ikke en veldig fantastisk vin, og det spørs om denne kanskje skulle ha vært drukket opp allerede for noen år siden. Det snakkes om at 2000 ikke var noen knallårgang i Spania, men jeg tror nok at dette kanskje aldri var noen stor vin i utgangspunktet. Men morsom sammenligning i dette selskapet! (78 poeng).
---
En flott vin, men så amerikansk som du kan få det (i hvert fall i mitt hode). En skikkelig "crowdpleaser" og veldig lett å like for alle. Kanskje ikke den mest komplekse eller elegante vinen, men den sitter som et skudd hvis det er denne "new-world"-stilen som er din greie. Trenger ikke lagres lenger og drikker flott nå - prisen i Norge er imidlertid i overkant (450,-). (89 poeng).
---
torsdag 29. mars 2012
Godt og blandet! Søtt... og syrlig!
Det var igjen klubbmøte i vinklubben, denne gangen i regi av Eirik, og med tema tørt og søtt - med fokus på riesling-baserte viner fra Tyskland. Målet var å pløye gjennom de vanligste predikatene innenfor tysk riesling, og så slenge på et par "ekstra" som krydder... Trockenbeerenauslese ble bevisst utelatt.
Ingen viner ble servert blindt, bortsett fra nummer seks og sju, hvorav den siste var tatt med av Kristian og meg som "blinding". Korte notater:
VIN 1: Dönnhoff Riesling Trocken 2011
Lys grønngul i glasset. På duft tydelig mineralsk, noe fersk med gjæraktige undertoner, litt aprikos og hvite blomster. I munnen syrlig og friskt anslag med en litt "toasty" munnfølelse og smak. Også her mineralsk, men ganske lett. Litt halvkort avslutning med ganske markant syre. Enkel, men god, tørr standardriesling (80 poeng).
---
VIN 2: Dr. Loosen Wehlener Sonnenuhr Riesling Kabinett 2011
Også denne gulgrønn og lys på farge. Lukter ferskt med ganske lite duft til å begynne med. Åpner seg etterhvert og avslører litt "Hand & Nail-lotion" og pasjonsfrukt. Ganske søt i anslaget, men dette strammes raskt opp av en klar, men ganske "flat" syre. Virker litt "hul" i munnen. Noe aprikos og "drue" på finish. Totalinntrykket er en ganske lett og "rett-fram" vin. Også denne enkel og grei, men god (80 poeng).
---
VIN 3: S.A. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Spätlese 2009
En gammel traver i pol-hyllene, nå i ny årgang. Noe gulere på farge enn de foregående. På duft markant petroleum, tydelig søtlig, noe karri-lignende krydder og en "touch" av muscatel-drue. I munnen ganske flat, skriker etter mer oppfriskende syre. Noe vannaktig finish som ikke klarer å kvitte seg med det noe altoverskyggende søtpreget. En litt ufrisk utgave av denne vinen som definitivt mangler endel på konsentrasjon og tyngde. Blekner litt i selskap med de andre i denne runden (77 poeng).
---
VIN 4: Domdechant Werner Hochheimer Kirchenstück Auslese 2006
På farge lys gyldengul og viskøs/tykk i glasset. På første sniff kommer en eiendommelig lukt av tang og sjøvann. Dette blåser imidlertid av og gir en søtere parfyme av petroleum og tørket ananas med en lett undertone av botrytis. Føles både lett og kompleks på duft samtidig. I munnen svært søt med tropisk frukt, brent sukker og med en litt "emmen" og nesten "lammende", sukret munnfølelse. Mangler litt syre i midtpartiet. Mot slutten sitrusskall og rosin, med en hale av vanilje. Likevel ikke den lengste ettersmaken på denne. En god auslese, spesielt med tanke på prisen, men føles desverre litt for "daff". Flytende dessert, men det holder med ett glass (82 poeng).
---
VIN 5: Gutsverwaltung Stiftungsweingut Trabener Wurtzgarten Riesling Beerenauslese 2007
Gylden, oransje, tjukk og fet i glasset. "Lager ikke lyd når man snurrer", som noen sa. På duft tung botrytis med brentpreg. Undertoner av moden ost og kompottert tropisk frukt. Veldig tung og søt på lukt. I munnen smak av sånn som gammel jordkjeller lukter, deretter innkokte rosiner. Ganske brentpreg i midtpartiet. Lang ettersmak som fader rolig og fint ut. Totalinntrykket er likevel at vinen mangler kompleksitet - den føles liksom som en kompakt, søt knyttneve av én bestemt smaksprofil som angriper som en bølge av enorm sødme for så å skylle rolig ut i havet igjen... En god vin, men litt for enkel til å kunne forsvare prisen (267,- for 0,375 L). I'm 83 points on that!
---
"VIN" 6: Egge Gård Iseple 2011
Denne kom på bordet innpakket, altså blindt. Imidlertid avslørte fargen i glasset, lys cognac, at det neppe var snakk om en vanlig riesling her... På duft enormt kompakt og tung med pappkartong, modell-lim, tobakksblader, vannmaling og helt duggfrisk eplemost. I munnen et syrligsøtt anslag før en enorm syre tar fullstendig over - ja, nærmest eksploderer i munnen. På grensen til ubehagelig, nesten brennende munnfølelse! Deretter flott midtparti med kandiserte nedfallsepler og en lang, lang, lang finish med masse frisk eplesmak og denne eksplosive syren som virker å aldri gi seg helt.
Selv om dette strengt tatt er en sider og ikke en vin, passer den på en eller annen måte inn i selskapet. Får mange plusspoeng for "noe-helt-annet"-faktoren som er skyhøy. Og dessuten er jo dette kjempegodt, om enn med en i overkant aggressiv syrestruktur. Kan dette lagres til å bli noe mildere, tro? Uansett, en veldig interessant og lærerik opplevelse. Knalldyre greier (300,- for 0,375 L), men verdt å prøve (88 poeng)!
---
VIN 7: Markus Molitor Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese** 2010
For tiden norsk vinverdens mest opphypede og ettertraktede vin, kan det virke som. Denne er fra det andre partiet som kom til landet nå nylig, og det kan se ut som om også disse 1000 flaskene vil bli revet ut av hyllene på rekordtid. Jeg måtte jo selvfølgelig finne ut hvorfor...
I glasset er vinen lysere enn antatt for en auslese, men så er jo også denne bare på fosterstadiet ennå. Dette blir enda mer tydelig i glasset der vinen viser veldig lite på duft. Lukter friskt, men veldig ferskt. I munnen søt, utrolig frisk og fruktig, med en nesten FOX-aktig sitronsmak som dekker hele munnhulen. Veldig smal og stram smaksstrek. Ekstremt konsentrert med en fullstendig vanvittig syre som slår knockout på tunge og gane. Én slurk av denne og man får den samme følelsen som av å spise sure troll-drops eller 10 poser Sursild-godteri på én gang. Helt sykt! Lengde som varer og varer, men det er på dette tidspunktet i vinens liv den nesten skremmende aggressive syren som dominerer smaks- og munnfølelsesbildet fullstendig.
Altfor ungt! Dette må lagres minimum 10-15 år før man kan begynne å nærme seg monsteret. Men at man har noe bra i vente, tror jeg er hevet over all tvil.
DN gir denne vinen 96 poeng. Det er ikke helt utenkelig at denne kan bli en sånn vin, men det er når jeg har fått barnebarn og vel så dét. 89 poeng nå, tenker jeg vi sier, med mulighet for flere...
---
Konklusjonen etter denne smakingen må bli at rieslingviner fra Tyskland har en utrolig bra pris-kvalitet-ratio og ingen av vinene er direkte dårlige, selv om både spätlesen og den første auslesen skuffet litt for meg. Men alle vinene var jevnt over bra, og den største overraskelsen var is-sideren som helt klart var kveldens store opplevelse. Tusen takk til Eirik for bra opplegg - det blir nok ikke noe mindre rieslingdrikking på meg denne sommeren, i hvert fall...
Ingen viner ble servert blindt, bortsett fra nummer seks og sju, hvorav den siste var tatt med av Kristian og meg som "blinding". Korte notater:
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
VIN 1: Dönnhoff Riesling Trocken 2011
Lys grønngul i glasset. På duft tydelig mineralsk, noe fersk med gjæraktige undertoner, litt aprikos og hvite blomster. I munnen syrlig og friskt anslag med en litt "toasty" munnfølelse og smak. Også her mineralsk, men ganske lett. Litt halvkort avslutning med ganske markant syre. Enkel, men god, tørr standardriesling (80 poeng).
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
Også denne gulgrønn og lys på farge. Lukter ferskt med ganske lite duft til å begynne med. Åpner seg etterhvert og avslører litt "Hand & Nail-lotion" og pasjonsfrukt. Ganske søt i anslaget, men dette strammes raskt opp av en klar, men ganske "flat" syre. Virker litt "hul" i munnen. Noe aprikos og "drue" på finish. Totalinntrykket er en ganske lett og "rett-fram" vin. Også denne enkel og grei, men god (80 poeng).
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
En gammel traver i pol-hyllene, nå i ny årgang. Noe gulere på farge enn de foregående. På duft markant petroleum, tydelig søtlig, noe karri-lignende krydder og en "touch" av muscatel-drue. I munnen ganske flat, skriker etter mer oppfriskende syre. Noe vannaktig finish som ikke klarer å kvitte seg med det noe altoverskyggende søtpreget. En litt ufrisk utgave av denne vinen som definitivt mangler endel på konsentrasjon og tyngde. Blekner litt i selskap med de andre i denne runden (77 poeng).
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
På farge lys gyldengul og viskøs/tykk i glasset. På første sniff kommer en eiendommelig lukt av tang og sjøvann. Dette blåser imidlertid av og gir en søtere parfyme av petroleum og tørket ananas med en lett undertone av botrytis. Føles både lett og kompleks på duft samtidig. I munnen svært søt med tropisk frukt, brent sukker og med en litt "emmen" og nesten "lammende", sukret munnfølelse. Mangler litt syre i midtpartiet. Mot slutten sitrusskall og rosin, med en hale av vanilje. Likevel ikke den lengste ettersmaken på denne. En god auslese, spesielt med tanke på prisen, men føles desverre litt for "daff". Flytende dessert, men det holder med ett glass (82 poeng).
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
Gylden, oransje, tjukk og fet i glasset. "Lager ikke lyd når man snurrer", som noen sa. På duft tung botrytis med brentpreg. Undertoner av moden ost og kompottert tropisk frukt. Veldig tung og søt på lukt. I munnen smak av sånn som gammel jordkjeller lukter, deretter innkokte rosiner. Ganske brentpreg i midtpartiet. Lang ettersmak som fader rolig og fint ut. Totalinntrykket er likevel at vinen mangler kompleksitet - den føles liksom som en kompakt, søt knyttneve av én bestemt smaksprofil som angriper som en bølge av enorm sødme for så å skylle rolig ut i havet igjen... En god vin, men litt for enkel til å kunne forsvare prisen (267,- for 0,375 L). I'm 83 points on that!
---
 |
| Foto: Kristian Kaupang |
"VIN" 6: Egge Gård Iseple 2011
Denne kom på bordet innpakket, altså blindt. Imidlertid avslørte fargen i glasset, lys cognac, at det neppe var snakk om en vanlig riesling her... På duft enormt kompakt og tung med pappkartong, modell-lim, tobakksblader, vannmaling og helt duggfrisk eplemost. I munnen et syrligsøtt anslag før en enorm syre tar fullstendig over - ja, nærmest eksploderer i munnen. På grensen til ubehagelig, nesten brennende munnfølelse! Deretter flott midtparti med kandiserte nedfallsepler og en lang, lang, lang finish med masse frisk eplesmak og denne eksplosive syren som virker å aldri gi seg helt.
Selv om dette strengt tatt er en sider og ikke en vin, passer den på en eller annen måte inn i selskapet. Får mange plusspoeng for "noe-helt-annet"-faktoren som er skyhøy. Og dessuten er jo dette kjempegodt, om enn med en i overkant aggressiv syrestruktur. Kan dette lagres til å bli noe mildere, tro? Uansett, en veldig interessant og lærerik opplevelse. Knalldyre greier (300,- for 0,375 L), men verdt å prøve (88 poeng)!
---
VIN 7: Markus Molitor Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese** 2010
For tiden norsk vinverdens mest opphypede og ettertraktede vin, kan det virke som. Denne er fra det andre partiet som kom til landet nå nylig, og det kan se ut som om også disse 1000 flaskene vil bli revet ut av hyllene på rekordtid. Jeg måtte jo selvfølgelig finne ut hvorfor...
I glasset er vinen lysere enn antatt for en auslese, men så er jo også denne bare på fosterstadiet ennå. Dette blir enda mer tydelig i glasset der vinen viser veldig lite på duft. Lukter friskt, men veldig ferskt. I munnen søt, utrolig frisk og fruktig, med en nesten FOX-aktig sitronsmak som dekker hele munnhulen. Veldig smal og stram smaksstrek. Ekstremt konsentrert med en fullstendig vanvittig syre som slår knockout på tunge og gane. Én slurk av denne og man får den samme følelsen som av å spise sure troll-drops eller 10 poser Sursild-godteri på én gang. Helt sykt! Lengde som varer og varer, men det er på dette tidspunktet i vinens liv den nesten skremmende aggressive syren som dominerer smaks- og munnfølelsesbildet fullstendig.
Altfor ungt! Dette må lagres minimum 10-15 år før man kan begynne å nærme seg monsteret. Men at man har noe bra i vente, tror jeg er hevet over all tvil.
DN gir denne vinen 96 poeng. Det er ikke helt utenkelig at denne kan bli en sånn vin, men det er når jeg har fått barnebarn og vel så dét. 89 poeng nå, tenker jeg vi sier, med mulighet for flere...
---
Konklusjonen etter denne smakingen må bli at rieslingviner fra Tyskland har en utrolig bra pris-kvalitet-ratio og ingen av vinene er direkte dårlige, selv om både spätlesen og den første auslesen skuffet litt for meg. Men alle vinene var jevnt over bra, og den største overraskelsen var is-sideren som helt klart var kveldens store opplevelse. Tusen takk til Eirik for bra opplegg - det blir nok ikke noe mindre rieslingdrikking på meg denne sommeren, i hvert fall...
torsdag 1. mars 2012
Der ingen skulle tru at nokon kunne laga vin...
Jeg hadde i utgangspunktet sett frem til denne smakingen i vinklubben, som hadde vært snakket om og annonsert en rekke ganger før. Overraskelsen var derfor stor da vi kom til Erlend #01 og fant ut at den skulle gjennomføres blindt! Det begynte selvsikkert og cocky med helblindt, men etterhvert måtte vi innse at det kom til å bli en helt umulig oppgave, og vi fikk avslørt hvilke land vinene kom fra i tillegg til å få vite at én av vinene var fra en klassisk region. Til slutt ble det da bare eliminasjonsmetoden for å finne ut hvor den enkelte vin var fra - noe som i seg selv skulle vise seg å føre til mange følgefeil...
Ikke veldig mye å rope hurra for denne gangen; korte notater:
VIN 1: Carussin Barbera d'Asti 2010 Cru Lia Vi (Italia)
Blindt noterte jeg meg denne som preget av gløggkrydder, syntetisk kirsebær, moden, litt varm frukt, noe alko og litt animalsk skjær på duft. Smaksmessig noe sødme, ganske alkosterk, veldig saftig og ganske kort på ettersmak. Råsjans på Georgia i selskap med de andre. HELBOM!
Ikke veldig dårlig, og en av de mest "drikkelige" av vinene. Likevel ingen stor favoritt (65 poeng).
---
VIN 2: Reveilo Cabernet Sauvignon 2007 (India)
Ekstremt kraftig lukt av solbærtoddy, sigartobakk, askebeger og støv. Ganske vemmelig lukt. På smak fryktelig sursøt, med mye sneip og aske. Kort og vond avslutning med mer av det sursøte. Fryktelig! Tippet Mexico her - HELBOM igjen!
En av de absolutt verste vinene jeg noensinne har smakt. Helt klart verdt sine 50 poeng! Til 160,- er ikke dette bare et ran - det er reint lureri!
---
VIN 3: Changyu Cabernet Gernischt 2010 (Kina)
Kveldens mest anonyme vin lukter nesten ingenting, kanskje litt støvete. Fryktelig enkel frukt i munnen, endel raspende og grovkantete tanniner. Blir i overkant bitter på finish. Nei! Tippet Marokko - selvfølgelig BOM!
Forglemmelig, nei og nei (52 poeng).
---
VIN 4: Cetto Cabernet Sauvignon 2005 (Mexico)
Åpner med mye fat, antydning til litt sunn frukt og noe sopp. På smak enkel med ørlite sødme, litt alkostikk og litt kort ettersmak. Ikke helt ille, men absolutt ganske uspennende. Her tippet jeg merlot fra Italia som også selvsagt var helt på viddene...
Et spennende bidrag fra Mexico og den mest drikkbare av "raringene". Men nei takk, for min del! (61 poeng)
---
VIN 5: Den Røde Traktor 2008 (Danmark)
Fryktelig mye kumøkk, promp og gårdstun i begynnelsen. Luftes vekk med litt snurring og åpenbarer merkbart umoden frukt og paprikatoner. I munnen også her noe sødme, men tynn, bitter og med ikke-eksisterende ettersmak. Antydning til noe sitrusfrukt etterhvert. Her tippet jeg faktisk Danmark, som kveldens ENESTE RIKTIGE!
Nei, kjære dansker - jeg tror dere skal holde dere til øl, for dét er noe dere kan! (60 poeng).
---
VIN 6: Pheasant's Tears Saperavi 2008 (Georgia)
Lukt av spy, magesekk og sur umoden frukt. Ikke god i munnen, sur og bitter. Veldig kort. Tippet India - noe som ble følgefeil.
Det er ikke bare fasanene som gråter når de får smake denne vinen... At MB i DN har gitt denne vinen 89 poeng er intet mindre enn sjokkerende! (55 poeng)
---
VIN 7: Domaine de Sahari 2010 (Marokko)
Emmen og søt på lukt, med veldig syntetisk preg. Lukter "umoderne", parfymert godteri og har en utrolig kjent lukt som desverre er helt umulig å plassere. Bringer frem minner om barndom og godteposer - kan det være lukten av "Stjernepose"? I munnen syrlig, flat og ekstremt kort. Samtlige i smakepanelet tippet Kina på denne - kanskje fordi den fremsto som litt "asiatisk" på duft? I hvert fall helbom for alle...
Har hørt mye interessant om marokkansk vin, men denne overbeviser så definitivt ikke! (58 poeng)
---
Etter disse sørgelige flaskene måtte sårene plastres og det ble hentet frem en Denis Mortet Bourgogne Blanc 2009. En flott hvit burgunder med tydelig fat, herlige krydderundertoner, honningaktige blomster og nesten sødmerikt eikestikk i munnen. En fryd etter alt dette fæle!
Konklusjonen må være at de særeste vinregionene i verden foreløpig ikke er veldig mye å skrive hjem om. Prisnivået på "raringene" er uforholdsmessig høyt (på Vinmonopolet) og kan ikke forsvare den jevnt over veldig dårlige kvaliteten. Sannsynligvis lurest å holde seg til de klassike vinregionene, samt nye verden?
Tusen takk til Erlend #01 for bra opplegg og kul smaking, selv om det nok aldri har blitt drukket så lite av flaskene på en smaking før :)
---
Ikke veldig mye å rope hurra for denne gangen; korte notater:
Blindt noterte jeg meg denne som preget av gløggkrydder, syntetisk kirsebær, moden, litt varm frukt, noe alko og litt animalsk skjær på duft. Smaksmessig noe sødme, ganske alkosterk, veldig saftig og ganske kort på ettersmak. Råsjans på Georgia i selskap med de andre. HELBOM!
Ikke veldig dårlig, og en av de mest "drikkelige" av vinene. Likevel ingen stor favoritt (65 poeng).
---
Ekstremt kraftig lukt av solbærtoddy, sigartobakk, askebeger og støv. Ganske vemmelig lukt. På smak fryktelig sursøt, med mye sneip og aske. Kort og vond avslutning med mer av det sursøte. Fryktelig! Tippet Mexico her - HELBOM igjen!
En av de absolutt verste vinene jeg noensinne har smakt. Helt klart verdt sine 50 poeng! Til 160,- er ikke dette bare et ran - det er reint lureri!
---
Kveldens mest anonyme vin lukter nesten ingenting, kanskje litt støvete. Fryktelig enkel frukt i munnen, endel raspende og grovkantete tanniner. Blir i overkant bitter på finish. Nei! Tippet Marokko - selvfølgelig BOM!
Forglemmelig, nei og nei (52 poeng).
---
Åpner med mye fat, antydning til litt sunn frukt og noe sopp. På smak enkel med ørlite sødme, litt alkostikk og litt kort ettersmak. Ikke helt ille, men absolutt ganske uspennende. Her tippet jeg merlot fra Italia som også selvsagt var helt på viddene...
Et spennende bidrag fra Mexico og den mest drikkbare av "raringene". Men nei takk, for min del! (61 poeng)
---
Fryktelig mye kumøkk, promp og gårdstun i begynnelsen. Luftes vekk med litt snurring og åpenbarer merkbart umoden frukt og paprikatoner. I munnen også her noe sødme, men tynn, bitter og med ikke-eksisterende ettersmak. Antydning til noe sitrusfrukt etterhvert. Her tippet jeg faktisk Danmark, som kveldens ENESTE RIKTIGE!
Nei, kjære dansker - jeg tror dere skal holde dere til øl, for dét er noe dere kan! (60 poeng).
---
Lukt av spy, magesekk og sur umoden frukt. Ikke god i munnen, sur og bitter. Veldig kort. Tippet India - noe som ble følgefeil.
Det er ikke bare fasanene som gråter når de får smake denne vinen... At MB i DN har gitt denne vinen 89 poeng er intet mindre enn sjokkerende! (55 poeng)
---
Emmen og søt på lukt, med veldig syntetisk preg. Lukter "umoderne", parfymert godteri og har en utrolig kjent lukt som desverre er helt umulig å plassere. Bringer frem minner om barndom og godteposer - kan det være lukten av "Stjernepose"? I munnen syrlig, flat og ekstremt kort. Samtlige i smakepanelet tippet Kina på denne - kanskje fordi den fremsto som litt "asiatisk" på duft? I hvert fall helbom for alle...
Har hørt mye interessant om marokkansk vin, men denne overbeviser så definitivt ikke! (58 poeng)
---
Etter disse sørgelige flaskene måtte sårene plastres og det ble hentet frem en Denis Mortet Bourgogne Blanc 2009. En flott hvit burgunder med tydelig fat, herlige krydderundertoner, honningaktige blomster og nesten sødmerikt eikestikk i munnen. En fryd etter alt dette fæle!
Konklusjonen må være at de særeste vinregionene i verden foreløpig ikke er veldig mye å skrive hjem om. Prisnivået på "raringene" er uforholdsmessig høyt (på Vinmonopolet) og kan ikke forsvare den jevnt over veldig dårlige kvaliteten. Sannsynligvis lurest å holde seg til de klassike vinregionene, samt nye verden?
Tusen takk til Erlend #01 for bra opplegg og kul smaking, selv om det nok aldri har blitt drukket så lite av flaskene på en smaking før :)
---
 |
| Etter problematiske lagringsforhold har Erlend #01 kommet frem til at sengebunnen i gjestesenga er den beste lagringsplassen for "barna". Noen gjemmer sparepengene i madrassen, andre flasker... |
fredag 27. januar 2012
Los vinos blancos
Tid for spansk hvitvin i vinklubben. Sjelden jeg kjøper spansk hvit, men noen hederlige unntak har det da vært. Smakingen var forsøkt lagt opp slik at de mest sentrale distriktene fikk vise seg frem med en representant:
VIN 1: Torres Viña Sol 2010 (Penedes)
Lys, vannaktig grønngul på farge. På duft kommersiell med preg av cava (så er også vinen 100% parellada). Noe sommerlige undertoner av eple og ørlite mineralitet. Med litt tid i glasset og temperatur blir duften på denne mer som lukten av våt ull. På smak veldig lett uten noe tyngde i det hele tatt. Veldig bløt i munnen og ekstremt, nesten vannaktig kort.
Hyperenkel, men god hverdagsvin. 65 poeng.
---
VIN 2: Xarmant Txakoli 2009 (Baskerland)
Litt gulere enn forrige, men fortsatt lys på farge. På duft totalt forskjellig, med helt klart preg av spekeskinke, salt sjø, gummistrikk og en litt "innestengt" tannlegelukt. På smak mer av spekeskinken med markant syre som stikker litt i munnen. Litt jordlig preg med en noe daff ettersmak med mer av den stikkende syren. Lite frukt på denne.
En veldig spesiell vin, som sannsynligvis trenger mat. Ingen favoritt blant de andre smakerne, men jeg likte denne litt. 72 poeng.
---
VIN 3: Terras Gauda 2010 (Rias Baixas)
Farge som 2'ern. På duft først veldig søt med marshmallows, sukkerspinn, søt tobakk, gress, pære, appelsinskall og flint. Rimelig kompleks på duft. Søtpreget roer seg litt med litt tid i glasset. Syrlig og rent anslag med en tynn, men veldig ren smakstrek av nesle, gule epler og flint. Fin fylde og rundhet i midtpartiet. Litt lengde med mer av den mineralske følelsen.
Fin albariño-blend som ikke helt kan forsvare den litt stive prisen (170,-). 79 poeng.
---
VIN 4: Viña Tondonia Reserva 1993 (Rioja)
På farge ganske lik på morgenurin, selv om dette kan høres litt uappetittelig ut. På duft slår eiken imot en. Gamle eiketønner, gamle møbler og en svak undertone av skogbunn kan anes. Men hovedinntrykket av duften er rett og slett EIK! I munnen er også eiken veldig tilstede - overtydelig kan man vel kanskje si. Dette er veldig synd, fordi det anes en spennende kompleksitet under den tjukke dynen av eike-lukt og -smak som fullstendig dominerer aromabildet. Ørlite marsipan på ettersmaken som desverre også føles litt for kort i denne sammenhengen.
Ikke godt integrert fatbruk på denne, desverre. Årgangsendring til 1993 siden denne vinen kom på polet - sannsynligvis ikke til det bedre... 68 poeng.
---
VIN 5: Ossian 2008 (Castilla y Leon)
Ørlite lysere enn den forrige, men ganske knallgul til gylden på farge. På duft noe svovelstikk før en kompleks parfyme av brent gummi, mandler, brent kjeks (!) og akasieblomst åpenbarer seg. Veldig intens duft som nesten føles litt overveldende. I munnen uhyre elegant og velbalansert med et anslag av nøtter og blomster med et mer mandelaktig midtparti. Veldig ren og klar i munnen uten at eiketonene tar helt overhånd. Flott ettersmak med noe sødmefølelse, uten at det påvirker totaltinntrykket av denne som en tørr vin. Ørlite bitterhet helt mot slutten av finish.
En spennende vin som nok kan tjene litt på å lagres en 4-5 år for å roe og samle aromabildet litt. Trenger mat. Minner ikke så rent lite om en hvit burgund. Prisen er desverre i overkant (270,-). 87 poeng.
---
Lys, vannaktig grønngul på farge. På duft kommersiell med preg av cava (så er også vinen 100% parellada). Noe sommerlige undertoner av eple og ørlite mineralitet. Med litt tid i glasset og temperatur blir duften på denne mer som lukten av våt ull. På smak veldig lett uten noe tyngde i det hele tatt. Veldig bløt i munnen og ekstremt, nesten vannaktig kort.
Hyperenkel, men god hverdagsvin. 65 poeng.
---
Litt gulere enn forrige, men fortsatt lys på farge. På duft totalt forskjellig, med helt klart preg av spekeskinke, salt sjø, gummistrikk og en litt "innestengt" tannlegelukt. På smak mer av spekeskinken med markant syre som stikker litt i munnen. Litt jordlig preg med en noe daff ettersmak med mer av den stikkende syren. Lite frukt på denne.
En veldig spesiell vin, som sannsynligvis trenger mat. Ingen favoritt blant de andre smakerne, men jeg likte denne litt. 72 poeng.
---
Farge som 2'ern. På duft først veldig søt med marshmallows, sukkerspinn, søt tobakk, gress, pære, appelsinskall og flint. Rimelig kompleks på duft. Søtpreget roer seg litt med litt tid i glasset. Syrlig og rent anslag med en tynn, men veldig ren smakstrek av nesle, gule epler og flint. Fin fylde og rundhet i midtpartiet. Litt lengde med mer av den mineralske følelsen.
Fin albariño-blend som ikke helt kan forsvare den litt stive prisen (170,-). 79 poeng.
---
På farge ganske lik på morgenurin, selv om dette kan høres litt uappetittelig ut. På duft slår eiken imot en. Gamle eiketønner, gamle møbler og en svak undertone av skogbunn kan anes. Men hovedinntrykket av duften er rett og slett EIK! I munnen er også eiken veldig tilstede - overtydelig kan man vel kanskje si. Dette er veldig synd, fordi det anes en spennende kompleksitet under den tjukke dynen av eike-lukt og -smak som fullstendig dominerer aromabildet. Ørlite marsipan på ettersmaken som desverre også føles litt for kort i denne sammenhengen.
Ikke godt integrert fatbruk på denne, desverre. Årgangsendring til 1993 siden denne vinen kom på polet - sannsynligvis ikke til det bedre... 68 poeng.
---
Ørlite lysere enn den forrige, men ganske knallgul til gylden på farge. På duft noe svovelstikk før en kompleks parfyme av brent gummi, mandler, brent kjeks (!) og akasieblomst åpenbarer seg. Veldig intens duft som nesten føles litt overveldende. I munnen uhyre elegant og velbalansert med et anslag av nøtter og blomster med et mer mandelaktig midtparti. Veldig ren og klar i munnen uten at eiketonene tar helt overhånd. Flott ettersmak med noe sødmefølelse, uten at det påvirker totaltinntrykket av denne som en tørr vin. Ørlite bitterhet helt mot slutten av finish.
En spennende vin som nok kan tjene litt på å lagres en 4-5 år for å roe og samle aromabildet litt. Trenger mat. Minner ikke så rent lite om en hvit burgund. Prisen er desverre i overkant (270,-). 87 poeng.
---
torsdag 12. januar 2012
Beaujolais - bare saft og vann?
Det var tid for beaujolais-smaking i vinklubben, med både nouveau, villages og cru. Vinene ble servert ganske avkjølte (ca. 10-12 grader) rett fra flasken. Ganske korte notater:
VIN 1: Joseph Drouhin Beaujolais Nouveau 2011
Ganske mørk lillarød på farge, men klar. På duft åpner denne med tunge noter av fruktdrops, tøymykner (syntetisk blomsterlukt), noe nyslått gress og et ørlite pæreaktig preg. I munnen er "vinen" saftaktig i anslaget med sur rødbærssaft. Kort til ikke-eksisterende ettersmak. Et nærmest totalt fravær av oppfriskende syre, selv om "vinen" er alt annet enn sødmefull.
Dette hverken smaker eller lukter vel egentlig ikke vin i ordets tradisjonelle forstand og er en meget forglemmelig opplevelse. Ikke drikk. (60 poeng)
---
VIN 2: Trenel Beaujolais Nouveau 2011
Lik farge som 1. Eksplosiv lukt av hubba bubba, banan og billig håndsåpe. Utpreget syntetisk preg. I munnen mer i retning skogsbæryoughurt, litt bitter marsipan og antydning til noe steinmineralitet. Ganske markant syre som blir litt "overpowering" i denne sammenhengen. Mer "vin" enn 1, men likevel ikke noe å skrive hjem om. (61 poeng)
---
VIN 3: Georges Duboeuf Beaujolais-Villages Nouveau 2011
Samme fargeprofilen her. Mye mer naturlig på lukt med ferskpresset rød frukt. Mye friskere preg på denne! Også mer mineralsk, nesten som å lukte på tørr grus. På smak noe mer sødme enn de to foregående. Ren og klar smak av usukret kirsebærsaft med ørlite tanninfølelse under overleppa. Sitter faktisk i en liten stund og har litt "tyngde" (om man i det hele tatt kan bruke det ordet i denne sammenhengen...).
Bedre, men overbeviser ikke helt. (65 poeng)
---
VIN 4: Joseph Drouhin Beaujolais-Villages Nouveau 2011
Ingen merkbar endring i farge. På duft ekstremt kunstig og stikkende med kjemisett, surt smågodt, umoden banan og gummistrikk. I munnen skikkelig grusom smak! Virkelig jævlig! Vanskelig å beskrive, men føles som besk, tynn saft som ikke klarer å bestemme seg for om den skal være søt eller skikkelig sur. Noe av det verste jeg har smakt. Ikke drikk!!! (51 poeng)
---
VIN 5: Descombes Chiroubles 2009 Cru Beaujolais
Tettere farge på denne enn de foregående. Ørlite lysere kant. På duft totalt forskjellige fra de tidligere vinene. Intens og ganske spesiell duft av revne sitrusskall, julekrydder (særlig nellik), muskat, bartre og bakt rosin. I munnen EKTE rødbærsfrukt, krydderpreget taes igjen også her. Undertoner av lakris/sisselrot i midtpartiet. Lang finish, sitter i lenge! Munnfølelsen oppleves utrolig nok som mer saftig enn de foregående vinene, men likevel med struktur og konsentrasjon som gjør den spennende.
Interessant fordi den er så uendelig mye mer spennende enn vin 1-4, men har likevel et særpreg det er vanskelig å bli klok på. Gløggaktig. Drikk? (79 poeng)
---
VIN 6: Merlin Moulin a Vent La Rochelle 2006
Klar burgunderrød mot rustrød i glasset. På duft kommer et klart modent preg med undertoner av lær, vanilje og dyrekropp. Egentlig ikke markant frukt på duften her. Etter noe snurring kommer enda flere "gammel"-aromaer, nesten som av gamle bøker og "bestemorparfyme". I munnen virker denne utrolig balansert, nesten med litt tanninpreg. En merkelig blanding av bløt og raspende munnfølelse. Også denne føles saftig, men har en lang, deilig ettersmak som tar igjen aromaene fra duften.
En spennende vin til en kanskje litt høy pris. Det beste beaujolais har å by på? Bør ikke ligge lenger, drikk nå! (85 poeng)
---
Konklusjonen må være at nouveau ikke er noe å skrive hjem om - samtlige 4 første flasker skuffet stort. Det er nok en stil man liker eller ikke - jeg tilhører nok den sistnevnte gruppen. Likevel viser flaske 5 og 6 at det kan komme bra vin ut av gamay, men til en pris som ikke gjør det like interessant i konkurranse med andre viner i samme prisklasse (200-300,-). Tusen takk til Erlend #1 for bra opplegg!
Ganske mørk lillarød på farge, men klar. På duft åpner denne med tunge noter av fruktdrops, tøymykner (syntetisk blomsterlukt), noe nyslått gress og et ørlite pæreaktig preg. I munnen er "vinen" saftaktig i anslaget med sur rødbærssaft. Kort til ikke-eksisterende ettersmak. Et nærmest totalt fravær av oppfriskende syre, selv om "vinen" er alt annet enn sødmefull.
Dette hverken smaker eller lukter vel egentlig ikke vin i ordets tradisjonelle forstand og er en meget forglemmelig opplevelse. Ikke drikk. (60 poeng)
---
Lik farge som 1. Eksplosiv lukt av hubba bubba, banan og billig håndsåpe. Utpreget syntetisk preg. I munnen mer i retning skogsbæryoughurt, litt bitter marsipan og antydning til noe steinmineralitet. Ganske markant syre som blir litt "overpowering" i denne sammenhengen. Mer "vin" enn 1, men likevel ikke noe å skrive hjem om. (61 poeng)
---
Samme fargeprofilen her. Mye mer naturlig på lukt med ferskpresset rød frukt. Mye friskere preg på denne! Også mer mineralsk, nesten som å lukte på tørr grus. På smak noe mer sødme enn de to foregående. Ren og klar smak av usukret kirsebærsaft med ørlite tanninfølelse under overleppa. Sitter faktisk i en liten stund og har litt "tyngde" (om man i det hele tatt kan bruke det ordet i denne sammenhengen...).
Bedre, men overbeviser ikke helt. (65 poeng)
---
Ingen merkbar endring i farge. På duft ekstremt kunstig og stikkende med kjemisett, surt smågodt, umoden banan og gummistrikk. I munnen skikkelig grusom smak! Virkelig jævlig! Vanskelig å beskrive, men føles som besk, tynn saft som ikke klarer å bestemme seg for om den skal være søt eller skikkelig sur. Noe av det verste jeg har smakt. Ikke drikk!!! (51 poeng)
---
Tettere farge på denne enn de foregående. Ørlite lysere kant. På duft totalt forskjellige fra de tidligere vinene. Intens og ganske spesiell duft av revne sitrusskall, julekrydder (særlig nellik), muskat, bartre og bakt rosin. I munnen EKTE rødbærsfrukt, krydderpreget taes igjen også her. Undertoner av lakris/sisselrot i midtpartiet. Lang finish, sitter i lenge! Munnfølelsen oppleves utrolig nok som mer saftig enn de foregående vinene, men likevel med struktur og konsentrasjon som gjør den spennende.
Interessant fordi den er så uendelig mye mer spennende enn vin 1-4, men har likevel et særpreg det er vanskelig å bli klok på. Gløggaktig. Drikk? (79 poeng)
---
Klar burgunderrød mot rustrød i glasset. På duft kommer et klart modent preg med undertoner av lær, vanilje og dyrekropp. Egentlig ikke markant frukt på duften her. Etter noe snurring kommer enda flere "gammel"-aromaer, nesten som av gamle bøker og "bestemorparfyme". I munnen virker denne utrolig balansert, nesten med litt tanninpreg. En merkelig blanding av bløt og raspende munnfølelse. Også denne føles saftig, men har en lang, deilig ettersmak som tar igjen aromaene fra duften.
En spennende vin til en kanskje litt høy pris. Det beste beaujolais har å by på? Bør ikke ligge lenger, drikk nå! (85 poeng)
---
Konklusjonen må være at nouveau ikke er noe å skrive hjem om - samtlige 4 første flasker skuffet stort. Det er nok en stil man liker eller ikke - jeg tilhører nok den sistnevnte gruppen. Likevel viser flaske 5 og 6 at det kan komme bra vin ut av gamay, men til en pris som ikke gjør det like interessant i konkurranse med andre viner i samme prisklasse (200-300,-). Tusen takk til Erlend #1 for bra opplegg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)